Sykepleiere mislykkes ofte med innleggingen av perifere venekatetre. Det utsetter pasientene for gjentatte stikk, smerter og komplikasjoner som kunne vært forebygget.

Selv om de oppga at kompetansen var god, så de stor nytte i å trene på simulert hjertestans.

De opplever ofte belastende situasjoner som kan gi psykiske utfordringer. Utdanningen bør legge vekt på å styrke mestring og motstandsdyktighet i møte med slike påkjenninger.

Respiratorbehandling kan føre til komplikasjoner, og forlenget respiratortid øker risikoen. Da er det bekymringsverdig at avvenningen fra respirator ikke alltid er kunnskapsbasert.

Sykepleiere som har kunnskap om en helhetlig tilnærming til smertelindring samt innsikt i farmakologi og ikke-medikamentelle tiltak mot smerte, kan bidra til at barn får god smertelindring.

Også erfarne anestesisykepleiere har nytte av å simulere på ulike kliniske utfordringer som hjerte–lunge-redning, anafylaksi og bronko- eller laryngsspasme.

«Needs Assessment Survey» (NAS) kartlegger hvor nyttig anestesisykepleiere synes simulering er for kompetanse-heving etter utdanning. Nå finnes spørreskjemaet i norsk utgave.