Petrin Hege Eide er leder av NSFs faggruppe av operasjonssykepleiere. Hun forteller at det er operasjonssykepleiernes ansvar å ha kontroll over operasjonsstuen. Det inkluderer alt utstyret som skal benyttes.

– Operasjonssykepleiere teller instrumenter, kompresser, tupfere og nåler før under og etter inngrepet for å forsikre oss at intet er gjenglemt i pasienten, forteller hun.

Erstatningssaker

Tall Sykepleien har fått fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at det hvert år er noen pasienter som søker erstatning etter at noe er gjenglemt. De siste fem årene har NPE behandlet 31 saker, hvor 14 fikk erstatning. Det positive i det hele er at tallene er lavere enn de foregående fem årene.

NPE understreker samtidig at tallene deres ikke er en oversikt over hvor ofte dette skjer. Det er kun en oversikt over de som søker erstatning. 

Mange årsaker til gjenglemt utstyr

– Hvordan kan det skje at utstyr glemmes inne i pasienten?

– Det er mange ulike årsaker til at utstyr blir gjenglemt i pasienten. Faktorer som komplekse inngrep, store operasjonsfelt, uventede komplikasjoner, bytte av personale underveis eller mangelfull kommunikasjon i operasjonsteamet vet vi kan bidra til feil. I sjeldne tilfeller kan også tekniske feil som at utstyr går i stykker – for eksempel at en nål eller instrument brekker, føre til at en del blir liggende igjen i pasienten, forteller Petrin Hege Eide.

Under et inngrep kan det fort være mellom femti og hundre instrumenter i bruk, et titalls kompresser, tupfere og nåler.

– Operasjonssykepleiernes ansvar er å ha kontroll og oversikt. De skal vite hvor de ulike instrumentene er, og hvor mange kompresser og nåler det er i feltet til enhver tid. Vi vet at kontroll og oversikt er nøkkelbegreper. Når dette svikter, øker faren for at noe blir gjenglemt, sier hun.

– Kirurgen blånektet

– Har du selv opplevd at dette har skjedd?

– Jeg har flere ganger opplevd at kompressene ikke stemmer når inngrepet er ferdig. Rutinene er da at vi går gjennom alle kompressen på ny, bretter ut hver enkelt kompress for å påse at ikke noen har filtret seg sammen. Deretter går vi gjennom søppelet for å lete der. Retningslinjene sier at ingenting må forlate operasjonsstuen før inngrepet er ferdig, og alt stemmer, sier Eide.

Operasjonssykepleierne må derfor holde tilbake kirurgen i tilfelle kompressen er i feltet. 

– Hver kompress og tupfer har en røntgentråd. Ved å gjennomlyse operasjonsfeltet, kan vi se om den er der. Er den i feltet, må vi åpne pasienten på ny for å hente den ut, forklarer Eide.

Det har hun selv bare opplevd en gang.

– Kirurgen blånektet for at kompressen kunne være gjenglemt i feltet, men røntgengjennomlysning viste at den var der. Poenget her er at det også er rutiner for hva man skal gjøre dersom noe mangler.

Føles som et nederlag når det går galt

– Er dette noe operasjonssykepleierne er redd for at skal skje?

– Ja, dette er en kjent bekymring blant operasjonssykepleiere, sier hun og utdyper:

– Operasjonssykepleiefagets omdreiningspunkt er pasientens beste. Da blir det et nederlag hver gang vi har påført pasienten komplikasjoner.

Hun forteller at det hele tiden jobbes med å forbedre rutiner for å unngå at det glemmes gjenstander i feltet.

– For pasienten kan dette få alvorlige konsekvenser, men vi ser også at det er svært tungt for operasjonssykepleiere som har vært delaktig i hendelsen, sier hun.

Systematisk telling skal gjøres – uansett

– Er det tidsnød og stress som gjør at opptellingen etter operasjon noen ganger går galt?

– Tidsnød og stress kan være medvirkende faktorer, særlig ved akutte eller langvarige operasjoner. Likevel er det viktig å understreke at opptelling skal gjennomføres systematisk. Uavhengig av tidspress. 

– Tallene er redusert. Er det innført nye tiltak for å sikre at dette ikke skjer?

– Ja, det er innført flere tiltak. Blant annet standardiserte sjekklister, forbedrede opptellingsrutiner, som at den sterilt assisterende og den koordinerende operasjonssykepleieren teller høyt sammen. Det gjør at vi har fått en dobbelt kontroll. Vi bruker WHO sin sjekkliste for trygg kirurgi. Vi har også økt fokus på teamarbeid og pasientsikkerhetskultur har også hatt betydning, mener Eide.

Viktig å lære

Selv om hendelser der utstyr glemmes i pasienten regnes som alvorlige, er de mulig å forebygge. 

– Derfor er det viktig med åpen rapportering, læring av avvik og kontinuerlig forbedring av rutiner. Målet er ikke å plassere skyld, men å styrke systemene slik at risikoen for feil blir så lav som mulig, sier hun.