Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Når ungdommer får diabetes, er det en stor følelsesmessig belastning for mødrene. De trenger hjelp av helsepersonell til å mestre den stressende situasjonen.
Studenter som brukte dette rammeverket for kommunikasjon, formidlet mer konkrete observasjoner, synset mindre, ble bedre på teamarbeid og forbedret pasientsikkerheten.
Når symptomene kartlegges rutinemessig med ESAS, får pasientene bedre symptomlindring og livskvalitet. Likevel er det ikke alle som bruker verktøyet systematisk.
De fleste kvinnene med mentale utfordringer etter en provosert abort hadde hatt tilsvarende utfordringer før graviditeten.
De savnet tydelige retningslinjer og prosedyrer samt følte seg tvangsdigitalisert.
Ved blant annet å engasjere seg i livet og ha samvær med og lære av andre i samme situasjon kan personer med en schizofrenilidelse bli rehabilitert fra sykdommen.
Hvordan kan sykepleieforskning vurderes som søppel i sykepleiernes eget fagforeningstidsskrift?
Ungdommene som var mest tilfreds med tilbudet i BUP, hadde bedre helse, bedre økonomi, høyere utdanningsnivå og færre avbrudd i utdanningen som voksne.
Tiltak som kreftkoordinator og pakkeforløp skal hjelpe pasienter i palliativ fase. Men det svikter i samhandlingen mellom sykehus og kommune.