Jeg ventet meg et entusiastisk gratulasjonsbrev og faglige tilbud til en nyutdannet sykepleier. I stedet fikk jeg en feit regning og en skinnfilofax fra juratiden, skriver Tone Moan.

Har jeg gjort alt jeg skulle gjøre? Burde jeg ha ringt til pårørende? Jeg begynte å ta jobben med meg hjem.

Kreftpasienter og pårørende fra andre kulturer synes det er vanskelig å orientere seg i de ulike tilbudene som finnes. Språklige forvirringer gjør ikke situasjonen enklere. Som kreftkoordinator tenker jeg at det er viktig med tid. Tid til å bli kjent, skape tillit og forhåpentligvis hjelpe der det trengs.