Krigen mot fettet

Mål livvidden:
Kroppsmasseindeks sier ingenting om forholdet mellom muskler og fett eller hvordan fettet er fordelt på kroppen. Derfor er det å måle livvidde et alternativ. Ifølge Verdens helseorganisasjon øker faren for helseproblemer hvis menn har livvidde på mer enn 102 cm og kvinner på mer enn 88 cm.

Barn og unge
Barn og unges vekt kan ikke vurderes på samme måte som hos voksne. Verdens helseorganisasjon har laget egne vekstkurver for barn mellom 0 og 5 år. For barn mellom 5 og 18 år fins ingen gode referanser for å måle høyde og vekt. I Norge anbefales det å se på eldre norske eller nyere svenske tabeller. International Obesity Task Force har laget en indeks for overvekt og fedme hos gutter og jenter mellom 2 og 18 år. Disse har et dårligere datagrunnlag enn kurvene fra Verdens helseorganisasjon.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Lettere å forby røyking

Det er to måter å forebygge overvekt og fedme: En ekstra innsats for dem i risikogruppen, slik at de som allerede er overvektige ikke utvikler komplikasjoner. Og generell forebygging, for å unngå at flere havner i risikogruppen.

Midthjell mener begge deler må til. Han trekker fram røykeforbudet som eksempel på et effektivt generelt tiltak.

– Men det er verre med fedme. Vi greier oss fint uten røyk, men vi kan jo ikke slutte å spise. Derfor må myndighetene legge til rette slik at flest mulig kan ta sunne valg.

Midthjell tenker seg flere gang- og sykkelveier. Fornuftig plassering av matvarer i butikken. Gjøre sunn mat billig og usunn mat dyr. Skolefrukt.

Leter etter risikogrupper

Et av sideprosjektene i HUNT 3 er å lete opp nordtrønderne med høy risiko for type 2-diabetes, følge dem opp og veilede dem til en sunnere livsstil.

Det viste seg at av 50 000 som svarte på 8 enkle spørsmål om risikofaktorer for diabetes, havnet omtrent 10 prosent i risikogruppen. De har minst 30 prosent risiko for å utvikle type 2-diabetes de neste ti årene.

– Er du fornøyd med helsemyndighetene?

– Samfunnsutviklingen går i gal retning. Det betyr at tiltakene ikke er effektive nok. Det er langt igjen og krever mer økonomi.

Må kjempe mot genene

Å snakke om hver enkelts overvekt er langt mer følsomt enn å påpeke befolkningens stadig større magemål. Medisinere erkjenner nå at å gå ned i vekt er vanskeligere enn man trodde. Utsagn som «det er bare snakk om selvdisiplin, så går det av seg selv», er ikke lenger gangbare. Man må nemlig kjempe i motbakke: Genene våre sørger for at vi lagrer ernæring for å ha noe å tære på.

– Vi er konstruert for å leve i steinalderen. Vi har utviklet oss så fort at genetikken ikke har fulgt med i svingene. Vi utnytter maten ulikt. Hormonelle svingninger spiller inn.

– De individuelle forskjellene er store. Mange blir frustrert når det ikke er så lett å gå ned i vekt. Den psykiske faktoren må man være klar over.

– Kan fedme skyldes sykdom?

– Det er åpenbart at noen er genetisk disponerte for å legge på seg. De må akseptere at de må spise mindre og mosjonere mer enn andre.

Midthjell mener ikke at alle skal være sylslanke. En med KMI på 32 er ikke nødt til å gå ned til 25.

– 4-5 kilo vektreduksjon har stor betydning for helsa, understreker han.

Han forklarer at kroppen innstiller seg på det energinivået den blir vant til. Hvis man slåss et par måneder, vil kroppen etter hvert omstille seg til å være fornøyd med mindre energi. Så trenger man ikke lenger kjempe så mye for å holde vekten. Det gir ekstra uttelling både å spise mindre og mosjonere.

– De to enkeltfaktorene samvirker på en slik måte at summen blir mer enn to, sier professoren.

Gode tegn fra USA

Midthjell har merket seg nye rapporter om at vektøkningen begynner å bremse både i USA og Europa.

– Men vi ser foreløpig ingenting til det i våre undersøkelser. Det ser ut som det fortsetter. Men da vil vi jo trille rundt om 50 år. Så noe må skje.

Mangler tilbud

Henriette Øien, leder i folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, synes Nord-Trøndelag-undersøkelsen viser skremmende tall. Hun konstaterer at overvektige har et mangelfullt tilbud i helsevesenet i dag.

– Vi jobber med å styrke tilbudet. Klarer flere å legge om sine vaner, vil behovet for fedmeoperasjoner gå ned. De må få hjelp før det kommer så langt.

– Ingen land har løst problemet med overvekt. Men det har klar sammenheng med hvordan samfunnet utvikler seg. Mer velstand er et gode, men har også uheldige konsekvenser som stor biltetthet. Skal vi reise lengre enn to kilometer, tar vi gjerne bil. Vi går ikke lenger når vi skal besøke en venninne. Barna blir kjørt til skolen. Før stengte butikken klokken fem. Nå bugner det av boller, pølser og halvlitere med cola døgnet rundt, og det koster en slikk og ingenting.

– Men politikken blir neppe å stenge butikkene?

– Nei, og heller ikke å rasjonere på bilene. Men vi kan sørge for daglig fysisk aktivitet i skolen. Det er en arena som når alle.

Øien vil ha mer gym på alle trinn, gratis frukt og grønt og sunne kantiner. Og hun vil lære nybakte foreldre hva som er bra kosthold, og hvordan de kan begrense stillesitting og tv-spilling i time etter time.

Mange fristelser

– Kostholdsekspertene krangler stadig, hva skal vi tro? Er det egentlig sunt å spise poteter?

– Problemet er ikke poteter, men potetgull. De fleste er enige om at vi må ha mer frukt og grønnsaker, fisk, grovere korn og mindre brus og godteri, sier Øien som er utdannet ernæringsfysiolog.

– Men det er ikke alltid lett å følge rådene når fristelsene er mange.

– Sykepleierne kan forebygge Nye retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme, og om veiing og måling av barn på helsestasjon og i skole er rett rundt hjørnet. Disse angår særlig helsesøstre.

– Hva kan sykepleierne ellers gjøre?

– De kan være pådrivere overfor andre sektorer som skole, barnehager og bedrifter. Det er masse å gjøre på disse arenaene som fremmer sunne vaner, sier Øien.