De etterlatte følte at de opprettholdt et bånd til avdøde gjennom dagboken fra intensivoppholdet. Den bidro også til å strukturere en kaotisk tid og gjorde det lettere å få ut følelser.

En omsorgsdiskurs, som rettet seg mot pasientens behov, var fremtredende i evaluerings- og vurderingsnotatene. Behandlingsplanene inneholdt en problemfokusert diskurs, der kun problemer ble journalført.

Retningslinjer som ikke ble oppfattet som faglig velbegrunnet, logiske, relevante eller i samsvar med egne kliniske erfaringer eller følelser var vanskeligere å følge.

Læringsassistenene var selv andreårsstudenter og brukte faglig dyktighet, sosialt engasjement og kreative metoder. Det gjorde det lettere for sykepleierstudentene å lære komplisert fagstoff.

Etter oppholdet i det sørlige Afrika savnet sykepleierstudentene noen å dele sine sterke opplevelser med.

Diabetessykepleierne har stor ansvarsfølelse overfor pasienten og synes det er utfordrende å holde seg à jour med alle funksjonene til enkelte insulinpumper.