Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
En godt planlagt overføring fra barneavdeling til voksenavdeling for ungdom med inflammatorisk tarmsykdom kan gi bedre medisinsk etterlevelse.
Undersøkelsen viser at sykepleiekompetansen i hjemmesykepleien oppleves som tilfredsstillende, men ikke tilstrekkelig.
Parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn, når en av foreldrene har en psykisk lidelse, var en positiv opplevlese for foreldrene.
For å tilpasse opplæring til pasienters og pårørendes helsekompetanse er det nødvendig med økt kunnskap, tilrettelagte rammer og samarbeid.
Mangelfull dokumentasjon av helsetilstanden er vanlig når eldre mennesker legges inn på sykehjem.
– Vi har blitt flinkere til å stille diagnose tidligere ved mistanke om demens, men har vi blitt flinkere til å snakke åpent om sykdommen? Og forstår vi nok om enkeltpersoners liv med demens? spør Marte Haugen.
På den måten kan pasienter med livstruende blødning få tilført blod raskere.
– «Faget i front.» Hva betyr det? For faggruppene er det selvsagt. Vi har alltid jobbet med faget i front, skriver Mette Dønåsen.
I september skal helsemyndighetene for første gang betale for legemidler til røykeavvenning. Tilbudet gis til innbyggere som sokner til Vestre Viken Helseforetak.