Slik bekjempes seksuell trakassering av sykepleiere

I Sykepleiens ferske spørreundersøkelse om seksuell trakassering svarer 6,5 prosent bekreftende på spørsmål om arbeidsstedet deres har gjennomført tiltak relatert til dette de siste to årene, svarer. Hele 57,3 prosent oppgir at de er usikre.

Vi ba også respondentene som svarte «ja» på spørsmålet, om å spesifisere hvilke tiltak som er iverksatt, og fikk inn over 150 svar.

Her er et utvalg:

• Retningslinjen for hvordan man varsler er gjennomgått og vi har hatt temaet på agendaen under personalmøter.
• Utforming av rutiner for å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Samtaler med gjeldende pasienter.
• Man oppfordres til å føre HMS-hendelser på alle typer overgrep. Disse følges opp i arbeidsmiljøutvalget.
• Oppslag på toalett og pauserom.
• Det er hengt opp plakat på vaktrommet om hva som sees på som seksuell trakassering og hva man skal gjøre om det skjer.
• Voldsalarm på avdeling. Veldig betryggende.
• Det spørres om seksuell trakassering i forbedringsundersøkelser. Direktøren har presisert at dette er helt uakseptabelt i foretaket.
• Man er ikke er alene med den aktuelle pasient. Eventuelt er noen så nær at noen kan høre om det trengs hjelp. Vi har også hatt kursing i håndtering av uønsket atferd med tanke på pasienter, ikke i forbindelse med andre kolleger.

• Skjermet unge ansatte og lærlinger fra pasienter som har kommet med kommentarer av seksuell karakter.
• Prosedyrer og retningslinjer for varsling er gjennomgått og tatt opp i personalgruppen.
• Vi har trussel-, trakasserings- og voldsrutiner. Ansatte får opplæring i disse og lærer seg verktøy for å unngå dette. I tillegg jobbes det mye med å lære ansatte å forebygge slike hendelser. Der dette er vanskelig grunnet sykdom hos pasient/bruker, går man to ansatte sammen.
• Tatt opp via HR, ledelse, kommunelege og fylkeslege.
• Kartlegging.
• Skrevet nye retningslinjer.
• Undersøkelse én gang i året, og videre oppfølging dersom noen føler seg seksuelt trakassert.
• Ledelsen har vært på kurs. Tema i årlig arbeidsmiljøundersøkelse og kontinuerlig forbedringsarbeid.
• Enhetsleder har kontaktet pasienten det gjelder og forklart at det ikke er greit å oppføre seg slik. Den ansatte har fått slippe å dra til den pasienten en periode for å få en pause. Avvik er også skrevet.
• Snakker om det på personalmøter, har hatt undervisning om det.
• De har informert på personalmøter og sendt e-post til alle ansatte med oppfordring til å ta kontakt hvis noen har opplevd seksuell trakassering.
• Leder hadde samtale med en pårørende om å stoppe uønsket atferd mot flere unge, kvinnelige ansatte (klyping og beføling av rumpe, seksuelt ladede kommentarer og kjønnsdiskriminerende kommentarer). Uønsket atferd stoppet.
• Samtale, refleksjonsgruppe i faglunsj da en yngre kollega opplevde bemerkninger. Snakket om hvordan vi skulle møte utfordringen om det gjentok seg. Varslerutiner.
• Nytt meldesystem.
• Gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse.
• Seminar.
• Oppdaterte rutiner for varsling, varselsplakat og handlingsplan for forebygging.
• En tverrfaglig gruppe har laget prosedyre rundt temaet som alle avdelingene bruker.
• Samtaler med de berørte, presisering av regler, skriftlige advarsler og nulltoleranse om nye hendelser.
• Pårørende til bruker blottet seg for flere av de ansatte, inkludert meg. Avdelingsleder hadde samtale med den det gjaldt og forklarte at dette ikke var ok.
• I enkelttilfeller blir det satt inn tiltak for den beboeren det gjelder, for eksempel kan en mannlig pleier gjennomføre pleie hos mannlige beboere. Eller to pleiere gjennomfører pleie sammen.
• Leder avskjediget på bakgrunn av blant annet seksuell trakassering mot kolleger.
• Gjennomgang for alle førstelinjeledere, og med videreføring til alle medarbeidere
• Gjennomgang av varslingsprosedyrer.
• Utvikler handlingsplan mot vold og seksuelle overgrep. Har laget tiltakskort for brukere og for ansatte. Har hatt flere tverrfaglige kurs med foredragsholder fra RVTS.
• Prosedyrer er revidert og temaet er tatt opp i personalmøter i alle virksomhetens avdelinger på generelt grunnlag.
• Utarbeidet handlingsplaner om tema.
• Har hatt spesialisthelsetjenesten inne for å få verktøy til å håndtere situasjoner som føles ubehagelige.
• Medarbeidersamtale.
• Kurs.
• Tatt opp på avdelingsmøter og e-lærings kurs.
• Kollega ble seksuelt trakassert av en bruker og måtte bli flyttet til ett annet arbeidssted for å unngå at det fortsatte.
• Vedkommende ble fjernet fra arbeidsplass. Avdelingsleder gjennomførte samtale med ansatte etter hendelsen.
• Skriftlig oppfordring om å melde fra.
• Alle må ta CBT-kurs vedrørende alle former for trakassering samt signere på et svært omfattende etisk regelverk som vil være juridisk bindende.
• At man alltid skal gå to personer inn til bruker. De som er mest utsatt, slipper å gå inn.
• Medarbeiderundersøkelse med spørsmål som eventuelt kan avdekke dette.
• Ikke tillatt å nyte alkohol i sammenkomster hvor studenter er til stede.
• Spørsmål om dette er tatt med i kartleggingsskjema som brukes i forbindelse med arbeidshelseundersøkelsene av de ansatte. I tillegg er det opprettet et varslingsutvalg som behandler eventuelle saker.
• E-læringskurs.
• Alle ansatte har svart på undersøkelse om de har blitt utsatt for trakassering på arbeidsplassen, seksuell eller på annen måte.
• Jeg leder arbeidsgruppe for å ytterligere styrke nåværende avvikssystem mot vold, overgrep og trakassering av ansatte, mellom ansatte, mellom beboere, mellom ansatte og beboer og mellom beboer og overgriper i nærmeste familie.
• Tema på fagdag.
• Vi har flyttet beboere til andre skjermede avdelinger på grunn av seksuell trakassering mot personale.
• Tema på møter, i medarbeidersamtaler og i arbeidsmiljøundersøkelser.
• Hatt opplæring om trakassering og vold og om hvilke rutiner som finnes.
• Tar det opp jevnlig på personalmøter og sier at det er viktig å varsle, samt at vi går igjennom rutiner.
• Vi oppfordres til å melde fra og snakke om det.
• Oppdatert og forbedret prosedyre. Tatt opp tema på avdelingsmøter.
• Arbeid med enkeltbeboere som har utfordrende eller trakasserende atferd. Dette kan være samtaler, konsekvenser i form av hvem som besøker beboeren i leiligheten, hvem som gir hjelp, utestengelse fra vaktrom, samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjeneste med mer.
• Daglig leder tar samtale med den som har uønsket atferd.