Sykepleiere som tar videreutdanning i palliasjon, får kompetanse til å møte de ulike omsorgsbehovene til uhelbredelig syke og døende pasienter.

Særlig i situasjoner med akutt kritisk syke pasienter vil ikke-tekniske ferdigheter bidra til å forebygge menneskelig svikt og dermed redusere antallet pasientskader.

Tidevannsmodellen viser hvordan sykepleiere kan gi god sykepleie til pasienter som har psykiske lidelser, og hjelpe dem til å finne konstruktive måter å løse livets utfordringer på.

Kommunene har ansvaret for å sikre reell bruker- og pårørendemedvirkning. Likevel er praksisen fortsatt ujevn og ofte preget av manglende struktur og forankring.