Tema: Mat og kreft
Per-Morten Foss får mat servert på Radiumhospitalet

Er maten medisin? Mat under kreft­behandling

Nyheter 0 kommentarer

Pasient Per-Morten Foss velger å høre på helsepersonell ved Radiumhospitalet når det kommer til ernæring. For det er en jungel av kostholdsråd der ute.

Det putrer og koker i store kjeler inne på hovedkjøkkenet ved Oslo universitetssykehus på Ullevål. Hver dag lages det mat til mellom 1200 og 1500 pasienter, blant

andre de rundt 300 kreftpasientene på Kreftsenteret og Radiumhospitalet.

– Smak på denne brokkolien, sier kokkene Egil Brevik og Vidar Arnesen.

Brokkolien smaker fortreffelig, saftig, sprø og med god tyggemotstand. Men, kan den også kurere kreft?

– Det vet vi rett og slett for lite om, sier klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott.

Hun jobber ved Kreftsenteret på Ullevål. Fire ganger i året setter kokkene seg ned sammen med kliniske ernæringsfysiologer for å gå gjennom menyene. Beriking av maten, porsjonsstørrelser og mellommåltider er blant det som står på agendaen. 

Om maten kan kurere kreft eller ikke, er ikke det de diskuterer. 

For mange av kreftpasientene er heldigvis operasjon, cellegift, stråling og hormonbehandlinger effektive våpen.

– Onkologisk behandling er det viktigste for å kurere kreftsykdom. Ernæring er en del av behandlingen, men vi vet for lite til å si at brokkoli eller andre enkeltmatvarer kan kurere kreft. Det er forsket mye på forebyggende effekt av forskjellige matvarer, men mindre på effekten enkeltmatvarer har hos pasienter som er under behandling for kreftsykdom, sier Slott.

Næringstette

Det de derimot vet, er at mange pasienter blir underernærte i løpet av kreftbehandlingen. Ifølge Helsedirektoratet så mange som 30 prosent.

– De som blir underernærte bør derfor ha et kaloririkt kosthold som er beriket med proteiner og energi. Kreftpasienter som ikke har vekttap, anbefaler vi å følge de vanlige kostholdsrådene, sier hun.

Med dette i bakhodet jobber kokkene Egil Brevik og Vidar Arnesen mye med å gjøre rettene de serverer næringstette. Kjøttkaker i brun saus og laks med poteter er middagsvinnere på hele sykehuset. De søte og velsmakende dessertene blir revet bort. Malene Slott ved Kreftsenteret ser ikke noe galt i det:

– Vi anbefaler ikke at pasientene skal holde seg unna sukker. Alt med måte, men ut fra det vi vet i dag, er det ikke grunnlag for å anbefale noe annet enn normalt måtehold når det kommer til sukker.

God kilde for matråd

Det florerer av kostholdsråd på nett. Hvordan forholder hun seg til dette når hun skal gi kostholdsråd til syke pasienter? Malene Slott sier hun anser Kreftforeningen som en god kilde til informasjon. Også Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (Nifab) har kunnskapsoppsummeringer på kosttilskudd og enkelte matvarer.

– Verken Kreftforeningen eller Nifab anbefaler per i dag bestemte matvarer eller dietter som del av kurativ behandling, sier hun.

– Men pasientene har mange spørsmål. De lurer på om de bør spise mer eller mindre av noen matvarer.

Inne på storkjøkkenet danderes maten på hvite porselenstallerkener. Brokkolien omsluttes av saus, laks og poteter. Tallerkenen emballeres og holdes kjølig til den skal spises. 

– Et godt og næringsrikt måltid, kanskje litt i meste laget for en som sliter med appetitten, konkluderer Slott.

– Jeg ser den. Men det går eventuelt an å dele opp, sier Brevik.

Finnes det noe?

En undersøkelse Kreftforeningen gjorde blant 3000 kreftpasienter i 2012 og 2013 viste at halvparten hadde behov for kostholdsveiledning. Bare halvparten av disse fikk det. Av dem som fikk kostholdsråd, oppga 80 prosent at de hadde nytte av rådene.

Her er Kreftforeningens 17 myter om kreft, flere av dem handler om kosthold.

Kreftforeningen merker godt at det er stor forvirring når det kommer til kosthold. Spørsmål om brokkoli eller andre matvarer har effekt på kreftcellene er ikke så uvanlig. 
Henriette Walaas Krogh er klinisk ernæringsfysiolog og spesialrådgiver ved Kreftforeningen. 

– Er det noen matvarer vi vet kan stagge kreftcellene?

– Gjennom forskning på cellekulturer har man funnet lovende resultater når det gjelder aktive stoffer fra enkeltmatvarers effekt på kreftceller, sier Walaas Krogh.

– Hvilke matvarer er det?

– Ja, akkurat det er et veldig stort spørsmål. Det blir ikke riktig og trekke frem én spesielt, sier hun, og eksemplifiserer ved å slå opp i Pubmed, som er verdens største søkemotor når det gjelder medisinske vitenskapelige artikler:

– Om jeg søker i Pubmed på for eksempel «food+components+cancer+cells», får jeg svært mange treff.

Og riktig, her kommer det i skrivende stund opp 674 studier som viser for eksempel effekten av fermentert soyamelk, kåljuice, epleekstrakt, sitronjuice og så videre, på ulike kreftceller. 
Hvorfor vil hun så ikke trekke frem én av disse matvarene?

– Forskning på cellekulturer i skåler kan vise lovende resultater. Men det er langt fra skål til menneske, sier hun og forklarer: 
Hos mennesker som spiser et allsidig og variert kosthold er det vanskelig å tilskrive enkeltmatvarer en positiv eller negativ effekt. Man vet ikke om andre matvarer man også spiser påvirker effekten man eventuelt merker eller finner. 

– Ingen spiser for eksempel bare brokkoli, sier hun. 

– Men det finnes unntak. Det er for eksempel en mulig positiv effekt av lykopen, et antioksidant i tomat, som kan hindre kreftceller i å vokse hos prostatakreftpasienter som lever med kreftsykdommen.

– Utover det er det ikke slik at et høyt inntak av enkeltmatvarer stopper eller forsinker vekst av kreftceller når kreftcellene er i menneskekroppen og ikke i cellekultur, sier hun.

Fra storkjøkken der en av kokkene smaker på maten
SMAK: Før matens serveres, må den smakstestes.

– Det finnes mange alternative dietter som påstås å kunne ha kurerende effekt. Felles for disse er at de inneholder matvarer som er lite energitette, samt at de ofte utelater store og viktige matvaregrupper, heter det i Helsedirektoratets kosthåndbok under kapittelet om kosthold til kreftpasienter. Dette bidrar til et mangelfullt kosthold som gjør det enda vanskeligere for pasienten å opprettholde vekt og ernæringsstatus. Det er manglende dokumentasjon for å kunne anbefale en spesiell diett ved kreftsykdom, er konklusjonen.

Noen andre som har svar? Ingefær, hvitløk, gurkemeie, brokkoli, grønn te, C-vitamin. 

Spørsmålet om noen av disse matvarene kan kurere kreft går til Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam). Nafkam har det nasjonale ansvaret for forskning på og informasjon om alternativ behandling. Det er poengtert i mandatet at informasjonen de gir skal være upartisk.
Og dette svarer de: «Vet ikke, for lite forskning.»

– Det er ifølge våre kilder ingenting som støtter at målrettet bruk av disse matvarene kurerer kreft, konkluderer Ola Lillenes, informasjonssjef i Nafkam.
Han utdyper: 

– Det er så vidt vi kjenner til ingen matvarer, urter eller kosttilskudd som har kurativ effekt mot kreft per i dag. Det fins noen, for eksempel gurkemeie, som viser spennende resultater på mange tilstander i innledende forskning, men det er altså i laboratoriet. De samme gunstige effekter ser man ikke hvis man gir gurkemeie til pasienter, sier han og viser til at det ligger mer informasjon om dette på deres hjemmesider.


Unngår «cherry picking».

Lillenes påpeker som Henriette Walaas Krogh at det generelt er vanskelig å forske på betydningen av kosthold.

– Det er også etisk svært utfordrende å forske på eventuell klinisk effekt av en alternativmedisinsk behandling mot kreft, sier han.

– Hvordan kvalitetssikrer dere informasjonen dere gir om de enkelte matvarene?

– Vi baserer oss på hva internasjonale, uavhengige forskningsbiblioteker sier på oppsummert nivå om behandling x virker mot helseproblem y, forklarer Lillenes. 
Slike kunnskapsoversikter gir dermed større datagrunnlag for å kunne si noe om effektpåstander enn hva én enkelt studie sier. I debatter hvor deltakere trekker frem enkeltstudier som bevis for at noe er sant eller har effekt, blir de gjerne møtt med motargumentet om at de driver «cherry picking».

– Når forskere skriver en oppsummeringer, skreller de også bort enkeltstudier som de vurderer som for små eller har andre metodiske feil og svakheter, helt fram til at de sitter igjen med data av høy kvalitet, sier han. 

Likevel hender det ofte at forskerne konkluderer med at de ikke kan si noe, fordi grunnlaget er for lite eller svakt. 

– I slike tilfeller, eller når kildene våre ikke har oppsummert studier av behandling x mot nettopp problem y, blir vårt svar at «man vet ikke om det virker eller ikke, fordi dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig til å kunne slå det fast». 


Lillenes viser til at Nafkam har en egen internasjonal ekspertgruppe som oppsummerer forskning på alternativ kreftbehandling fra hele verden. Forskningsresultatene derfra ligger åpent tilgjengelig for helsepersonell på nettstedet CAMcancer (www.cam-cancer.org).

Vet at det er uvisshet

I 2011 kom Kunnskapssenteret med en rapport hvor de så på effekten av komplementær og alternativ behandling for pasienter med kreft. 

I 39 systematiske oversikter så de på forskjellige tiltak: Vitaminer og mineraler, kosttilskudd, ulike typer urter, også farmakologisk framstilte, akupunktur, soneterapi (refleksologi), massasje, aromaterapi, hypnose, homøopati, tradisjonell kinesisk medisin og ulike kropp-og-sjel-metoder ble vurdert.

Konklusjonen var: Basert på forskningsdokumentasjonen er det med få unntak ikke vist effekt av komplementær og alternativ behandling hos pasienter med kreft.

– Forskningsdokumentasjonen i de fleste av disse oversiktene er i all hovedsak av gjennomgående lav og svært lav kvalitet. Dette trenger ikke nødvendigvis å bety at et tiltak ikke har effekt, men gjennomgangen av den dokumentasjonen som foreligger avdekker stor uvisshet om effekt og sikkerhet, heter det i rapporten.

Bolle og saft

Vi vender tilbake til Henriette Walaas Krogh i Kreftforeningen:

– Har ikke matinntaket noe å si for pasienter som har fått en kreftdiagnose? 

– Jo, det er viktig å spise variert for å få i seg en bredde av næringsstoffer som kroppen trenger gjennom kostholdet. Også er det viktig å få i seg nok mat, fordi dødeligheten øker ved vekttap og underernæring, sier hun.

– Gjør det noe om man prøver seg frem selv, med å høyne inntaket av en bestemt matvare?

– Det kan virke mot sin hensikt å forsøke å bremse eller stoppe allerede etablerte i kreftceller i å utvikle seg ved å spise overdrevne mengder av enkeltmatvarer man tror har effekt på kreftcellene, sier hun.

Walaas Krogh understreker at det vi vet med størst sikkerhet, er at å spise variert og å få i seg ulike næringsstoffer fra et bredt spekter av matvarer er best for å opprettholde god helse. 

– Derfor kan et stort inntak av enkeltmatvarer virke uheldig inn på helsen fordi man spiser dem på bekostning av andre viktige matvarer og næringsstoffer. I tillegg er det som kreftpasient viktig at man får i seg nok energi og protein, for å forhindre vekttap og underernæring.

– Som helsepersonell bør vi være varsomme med å gi råd som begrenser pasientens valgmuligheter, når mange sliter med i det hele tatt å få i seg mat, sier hun. 

– Vi kan bidra til å ufarliggjøre og normalisere mat, slik at det ikke blir kategorier som nei-mat og ja-mat. For en pasient som står i fare for å bli underernært, er en bolle og et glass saft langt bedre enn et glass vann, fordi han trenger all energien han kan få. Men om det reelle valget er en bolle eller en skive grovt brød, er det siste bedre, fordi det har et bedre næringsinnhold. 

Storkjøkken med en kokk som lager mat
Store MENGDER: Liter på liter med saus og supper.

Bekymring og skyldfølelse

Tora Solheim er overlege og spesialist i kreftsykdommer ved St. Olavs Hospital. Hun møter mange pasienter med spørsmål om kosthold. 
Diskusjonene om hva man bør og ikke bør spise, skaper åpenbart bekymring, mener hun:

– Det er som om man har skyld i noe, særlig når man ikke klarer å følge opp alle råd. Det er synd om man skal ha den tilleggsbelastningen, sier Solheim.
Hun sier det er mange forskningsresultater på mat og kreft som blåses opp og overdriver effekten av enkelte matvarer. 
Solberg nevner eksempelet med lykopen i tomater som kanskje kan ha noe effekt.

– Det er likevel trist å se pasienter fylle opp handlekurven med tomater og svært lite annet.
De burde nok heller fokusere på å spise godt og ha det bra, mener Solheim, og legger til at vi ikke vet sikkert om resultatet av tomatforskningen til slutt vil slå fast at det er lurt for alle med kreft å spise store mengder tomat. Hun nevner et eksempel til:

– Høyt kalsiuminntak kan for eksempel muligens øke risiko for noen kreftformer og redusert risiko for andre. Dette går det jo i praksis ikke an å forholde seg til. Høye doser er ikke alltid gunstig, og store doser betakaroten har for eksempel vist seg negativt for noen ved lungekreft, sier hun. 

Ut fra kunnskapen vi har i dag, tror ikke Solheim det er riktig å gi generelle råd om spesielt høye doser av noen enkeltmatvarer for å bremse utviklingen av kreftceller hos pasienter under behandling. 

– Mye forskning gjenstår, sier hun.

– Det er viktig å huske at nesten alle matvarer er assosiert med kreft, men at det ikke betyr at det nødvendigvis er noe reelt årsaksforhold, sier hun, og viser til en vitenskapelig studie publisert i The American Journal of Clinical Nutrition:

Forskerne Schoenfeld og Ioannidis plukket ut 50 tilfeldige valgte ingredienser fra en kokebok og undersøkte hvor mange av disse som på en eller annen måte var assosiert med kreft i studier. 

Det viste seg at 40 av 50 ingredienser var assosiert med kreft, positivt eller negativt. Det viste seg også at de første resultatene ofte var blåst opp, men at de senere ved metaanalyse ble tonet ned, eller at assosiasjonen til kreft forsvant, forteller hun.

– Studien gir vel kanskje svaret til alle som klør seg i hodet og lurer på hva de egentlig skal spise. Spis litt av alt, og ikke for mye av noe. Frukt og grønnsaker er bra, men for kreftpasienter under behandling kan det nok være viktigere å forsøke å unngå for stort vekttap og å begrense plager for å klare å gjennomføre behandlingen, sier Solheim, som selv forsker på ufrivillig vekttap hos kreftpasienter.

Lene Rundhaug
LEVER MED SYKDOM: Sykepleier og kreftpasient Lene Rundhaug prioriterer tid sammen med familien, men jobber en dag i uka. – Det har vært viktig å fortsette å jobbe selv om jeg er syk, sier hun.

Fått mange henvendelser

I Tromsø bor Lene Rundhaug. Hun er 36 år gammel, småbarnsmor, og sykepleier i hjemmetjenesten i kommunen. 

Lene Rundhaug har brystkreft – med spredning til lever. I januar i år frontet hun saken om at den livsforlengende behandlingen Perjeta måtte gis til brystkreftpasienter med metastaser. I mars vant hun og mange andre kreftpasienter gjennom med sitt krav, og denne medisinen blir nå gitt som livsforlengende behandling. 
Rundhaug får nå Perjeta hver tredje uke. 

– Halvparten av dem som får Perjeta lever fem år eller mer, halvparten gjør ikke det. Så vi krysser fingrene. Selv om kreften fremdeles er der, er formen heldigvis god, sier hun. 

Etter at hun sto fram i Aftenposten og senere i lokalavisen iTromsø, er det mange som har henvendt seg til henne med gode råd for hva hun selv kan gjøre for å kurere kreftsykdommen.

– Det har vært masse råd om hva jeg kan spise og ikke, sier hun. Og understreker: – Alle råd er velment.

Mange har fortalt at hun ikke bør spise sukker, for eksempel. Heller ikke drikke melk. 

– Etter oppslaget i Aftenposten var det en som ringte og sa at jeg bare skulle slutte med cellegiftbehandlingen, fordi jeg ville bli frisk dersom jeg la om kostholdet. Heldigvis var det søsteren min som svarte på den telefonen.

– Hvordan forholder du deg til dette?

– Jeg har tatt opp kosthold med min behandlende lege på sykehuset. Han sier at jeg skal spise som normalt, og sammensatt. Jeg står ikke i fare for å bli underernært, så det jeg kan gjøre selv slik det er nå, er å optimalisere kroppen så mye som mulig. Det betyr et balansert, normalt sunt kosthold, fysisk aktivitet og nok hvile. 

– Hjelper det å ha sykepleierbakgrunn når du skal sortere kostholdsrådene som kommer?




– Ja, det hjelper nok å ha en grunnleggende kunnskap om sykdom og ernæring. Hvis det var noe i kosten som kunne kurere kreft, så hadde selvsagt alle kreftpasienter spist dette. Men den kunnskapen har vi ikke per i dag, sier hun.

– Informasjon om hva som kan forebygge kreft er viktig å få ut. Samtidig er ikke informasjonen som går ut i mediene skreddersydd. Derfor kan den store oppmerksomheten rundt mat og kreft også føre til skyldfølelse hos dem som får en kreftdiagnose.


Hun tror det er naturlig å tenke tanker som «hva kunne jeg gjort annerledes, er dette min skyld»? når diagnosen er et faktum.

– Selv merket jeg tidlig at dette var veldig destruktive tanker. En annen måte å tenke på er: Dersom vi fjernet alt det vi vet er kreftfremkallende fra maten og omgivelsene, og fulgte alle råd om å være i aktivitet, ikke røyke og å ha et sunt kosthold, så ville likevel en stor andel fått kreft. 

– Jeg kjenner folk som har gjort radikale endringer i kostholdet etter å ha fått kreft. De har kuttet ut hvetemel, melk, raffinert sukker. Jeg tror det er lett å tenke at kreften har man ikke kontroll over, men man har kontroll over hva man spiser. Men det kan lett bli for mye kontroll, for det er ganske mange matvarer man rådes til å spise eller ikke spise, sier hun, og legger til at hun tror et slikt regime ville gått utover livskvaliteten for hennes del: 

– Jeg ser ikke noe galt i å ta en kakebit eller spise en god biff av og til, sier hun.

Hjem til pasienten

Kristin Bergum er kreftsykepleier i Tromsø kommune. Hun og Lene Rundhaug er også kolleger. 

Bergum kjenner igjen det Lene Rundhaug forteller om at det er mange kostholdsråd fra folk som vil det beste, og har hørt eller lest om at det ene eller det andre kan kurere sykdommen.

Gunn Kristin Sandvik
DELIKAT: Det har skjedd en revolusjon i middagsserveringen her hos oss, sier Gunn Kristin Sandvik.

– Når jeg spør, viser det seg at mange forsøker alternativ behandling ved siden av cellegift og annen tradisjonell behandling, uten at de har fortalt dette til doktoren på sykehuset.

– I jobben min kommer jeg hjem til folk, der livet leves. Gjennom samtaler ønsker jeg å åpne for en dialog, og det er et privilegium. Jeg vet ikke selv hvordan jeg hadde tenkt om jeg hadde vært i samme situasjon. Det er forståelig at noen vil prøve. Det er samtidig viktig å være ærlig og samtale med pasienten om det han bruker av komplementær behandling, sier Bergum.

– Om en pasient som er under cellegift forteller at han eller hun bruker for eksempel høye doser av urtepreparater, tar jeg opp om det er greit at vi samtaler med behandlende lege for å avklare om dette er noe som kan påvirke behandlingen eller ikke.

– Hvilke råd gir du når det gjelder kosthold for kreftpasienter?

– Gjennom samtale kartlegger jeg hva pasienten har vært vant til å spise. Gjennom den dialogen finner vi ut om pasienten har et kosthold som dekker det pasienten trenger – en sammensetning av proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler, sier hun.
Enslige eldre som bor hjemme står ofte i fare for å utvikle underernæring. Svært mange har forskjellige helseplager. Matlysten kan ofte være dårlig, er Bergums erfaring. 

– Det er en utfordring i dag å kunne hjelpe den hjelpetrengende med å tilberede et måltid som står og putrer på ovnen og kan fremme matlysten. Ernæring og hjelp til tillaging av mat defineres som praktisk bistand, det er en tjeneste man må betale for dersom det ikke er en medisinsk grunn til at pasienten skal ha ernæringsstøtte.          Tilbudet fra kommunen er matombringing eller å varme opp ferdigmat.

– For dem som ikke har god matlyst og trenger støtte under måltidet, er ikke dette nok. Ernæring er et grunnleggende behov som ikke blir tatt alvorlig nok slik kommunehelsetjenesten er lagt opp i dag, mener hun.

Revolusjon

Ved Oslo universitetssykehus, avdeling Radiumhospitalet, forteller sykepleierne at middagsserveringen fungerer bra: 

– Det har skjedd en revolusjon i middagsserveringen her hos oss, sier Gunn Kristin Sandvik, sykepleier og enhetsleder, og kreftsykepleier Ingerd Irgens Hynnekleiv. 
Begge jobber på sengepost A8 på Radiumhospitalet.

Revolusjonen er et serveringssystem kalt 1-2-3. Det består i at middagen kommer i vakuumpakkete tallerkener, delikat anrettet, mener sykepleierne.
Pasientene kan velge mellom ti forskjellige menyer. Fem kjøttretter og fem fiskeretter. Maten varmes opp i en tilpasset mikrobølgeovn. Noen pasienter gjør det selv, andre får hjelp fra helsepersonell eller en matvert.

– Mange får behandling på dagtid, og da passer det dårlig å få middagen servert i ett-to-tiden, sier Sandvik. Nå kan pasientene spise når de vil, og de fleste venter til ettermiddagen eller kvelden.

– Pasientene spiser mer med det nye opplegget. Flere spiser gjerne to middager i løpet av en dag, sier hun.
I tillegg til middagsrettene, er det tilbud om grøt, supper, salat, frukt, pannekaker og flere andre småretter, og ifølge Sandvik kan de imøtekomme de fleste ønsker.

Kartlegger

– Ernæring er et viktig tema på Radiumhospitalet, sier kreftsykepleier Ingerd Irgens Hynnekleiv.

Hun får mange spørsmål fra pasientene, og temaet blir rutinemessig tatt opp i den første samtalen. Der blir det gitt informasjon om å spise variert. 

– Vi følger kostråd fra Kreftforeningen, sier hun.

Sykepleierne kartlegger blant annet om pasienten går på noen form for kosttilskudd.

– Det blir de ofte anbefalt å slutte med, fordi naturpreparater og andre kosttilskudd kan interagere med cellegiftbehandlingen, sier Irgens Hynnekleiv.

Dersom behandlingen strekker seg over en viss tid, blir pasienten veid underveis i oppholdet. Det lages kostplan for dem som trenger det. De fleste pasientene kommer inn til gjentatte kurer over et tidsrom på tre til tolv måneder. De blir veid ved hver ny innleggelse. Om de ligger inne over en uke, veies de ukentlig. 

– Pasienter med nedsatt matlyst og dårlig ernæringsstatus veies oftere, forteller Irgens Hynnekleiv.

– Vi har en hjelpepleier her som er veldig flink. Hun gir seg ikke før hun finner noe som kan friste pasienter med dårlig matlyst, sier hun, og forteller at egg og bacon som stekes på kjøkkenet på avdelingen, er en hit. 

Sår i munnen kan være et problem for noen pasienter. 

– Da tilbyr vi for eksempel iskrem eller smoothie, sier Irgens Hynnekleiv.

Ingerd Irgens Hynnekleiv og Per-Morten Foss
SPIS: – Hva du spiser er ikke så viktig som at du spiser noe. Det er veldig bra at du nesten ikke har gått ned i vekt i løpet av behandlingen, sier Ingerd Irgens Hynnekleiv.

Skjermer seg

På Radiumhospitalet har pasient Per-Morten Foss akkurat manøvrert seg fra pasientrommet og inn på fellesrommet. Med cellegiftstativet i den ene hånden og krykkene i den andre, speider han inn i buffeen. 

– Jeg går for rundstykke og kaffe, slår han fast. Han får litt hjelp til å balansere bort til bordet, slik at han og sykepleieren kan slå av en prat. De snakker litt om den karakteristiske metalliske smaken mye mat kan få under en cellegiftbehandling.

– Hva du spiser er ikke så viktig som at du spiser noe. Det er veldig bra at du nesten ikke har gått ned i vekt i løpet av behandlingen, sier Ingerd Irgens Hynnekleiv. 

– Jeg har bare gått ned en kilo, heldigvis. Vi har klart å holde et sosialt miljø rundt måltidene her, og da er det så mye lettere å spise. Når jeg ser at en av de andre spiser grøt, kjenner jeg lukten, og da hender det at jeg også får lyst til å ta en porsjon. 

Han har fått klar beskjed fra legen om at det viktigste han kan gjøre er å spise, sove og slappe av. Han har osteogent sarkom i høyre fot. 

– Kirurgen tok ut en 7 centimeter lang bit av beinet under operasjonen, og ga beinet en skikkelig høy dose med stråling før de satte det inn igjen. Helt utrolig, sier han.

– Ja, det der er tipp topp behandling, sier Irgens Hynnekleiv.

– Jeg har helt bevisst unngått å søke på nett om forskjellige matvarer og urter og sånt som skal kunne kurere kreft. Jeg setter min lit til behandlingen jeg får her, sier han mens den flytende væsken renner fra posene på stativet og inn i årene hans. Om noen få dager er han ferdig med siste kur i behandlingen. Det skal feires:

– Da blir det sigar og en konjakk. Det har jeg jaggu fortjent, sier han.

LES OGSÅ: Myter og fakta: Sukker, antioksidanter og faste

Kostholdsråd for å hindre tilbakefall
MATTIPS: Kostholdsråd for å hindre tilbakefall