– Sykepleiere må si nei

I høst merket Laila Knutsen (bildet) at det er vanlig med korridorpasienter. Sykepleierstudenten hadde praksis på kirurgisk avdeling ved Haugesund sjukehus.
– I løpet av en dag lå opptil fire pasienter på gangen. Det vil si opptil 1456 korridorpasienter i året, bare ved kirurgisk avdeling, sier tredjeårsstudenten.

Tall fra Helsedirektoratet viser at i de fire første månedene i år lå 1,4 prosent av pasientene på Haugesund sjukehus på gangen. Det vil si 362 stykker.

Selv om andelen korridorpasienter i Norge har gått ned fra 2,2 prosent i 2011 til 1,5 prosent for første tertial i 2014, havner fremdeles tusenvis av pasienter hvert år på gangen på norske sykehus.

Bevisst politikk

– Korridorpasienter gjør det vanskelig å ivareta pasientenes integritet og alminnelige verdighet.De medfører ofte brudd på taushetsplikten, og får sjelden optimal behandling og pleie. Dessuten er det et alvorlig brudd på brannforskriften, sier Knutsen. 
Hennes første tanke var at dette var nedverdigende for pasientene. Hun bestemte derfor å skrive sin praksisoppgave om dette, og leste seg opp på temaet.
– Jeg ble både sjokkert og irritert, sier hun. 
Hun oppdaget at problemet kan ha en økonomisk årsak og at det er en bevisst politikk fra sykehusledelsens side, selv om de ikke innrømmer det.
– Med korridorpasienter kan sykehuset lettere øke kapasiteten, uten å øke grunnbemanningen. Slik sparer sykehuset penger. Det forklarer både hvorfor problemet vedvarer år etter år og hvorfor sykehusene ofte tilbyr deltidsstillinger til sykepleierne, slik at de stiller opp på ekstravakter ved behov, sier hun. 

Nekte

Knutsen mener sykepleierne må være aktive for å hindre at sykehusene tillater korridorpasienter. I praksisoppgaven sin skriver hun at de må bli flinkere til å føre avvik om brannsikkerhet. I tillegg må de få fram hvilke konsekvenser alle korridorpasientene har for både pasienter og personale. 
– Hvordan skal de gjøre det?
– De kan gå til både ledelsen og avisa med det. Ved å tillate korridorpasienter er vi med på å bryte taushetsplikten og gi slett pleie, ting som vi i andre situasjoner ville mistet autorisasjonen for. Sykepleiere har makt og er voldsomt opptatt av regler. Da må vi også følge dem her, og i verste fall nekte å ta imot korridorpasienter, sier hun. 
– Men dere er jo også pliktige å gi øyeblikkelig hjelp? 
– Ja, derfor må dette bli et siste valg. Hvis sykepleiere nektet å ta imot korridorpasienter, ville det uten tvil bli stort oppstyr av det, og ledelsen ville bli tvunget til å gjøre noe med saken. Kanskje ville det gå ut over noen, men i det store og hele ville pasientene vunnet på det. Når sykepleiere kan streike for høyere lønn, bør de også kunne streike for pasientenes rettigheter og sikkerhet.

 
Tomme poster

Kirurg Jarle Norstein mener også det er på høy tid at sykepleiere sier klarere ifra om at de ikke aksepterer korridorpasienter. 
– Dette er et ledelsesspørsmål, men korridorpasientplassering kan bare beholdes så lenge sykepleierne aksepterer det. Likevel tror jeg ikke makt bak kravene er den beste løsningen. Det kan påføre pasientene ytterligere lidelse, sier han.
I 2008 skrev han en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening: «Korridorpasientenes funksjon i det norske sykehusvesen». Her forklarer han hvordan sykehusene kan spare penger på å la poster stå tomme og heller legge pasienter på gangen og la personalet yte en ekstra innsats eller eventuelt leie inn ekstravakter. 
Han skrev artikkelen fordi han syntes det var for lite oppmerksomhet om ubehaget og farene pasientene ble utsatt for ved å bli lagt på gangen. Dessuten hadde mange sykehus tomme poster samtidig som de hadde korridorpasienter. Artikkelen skapte ifølge ham selv lite oppstyr.
–Mitt inntrykk er at de fleste var enige i min beskrivelse. Men det er forståelig at enkeltansatte ikke vil engasjere seg med de lojalitetskravene som eksisterer i helseforetakene. Fagforeningene bør ta saken, mener han. 

– Må koste

 – Hva skal man gjøre for å bli kvitt korridorpasientproblemet?
– Det hjelper ikke å ha det som en kvalitetsindikator. Man må heller bare bestemme seg for at man ikke tillater det. Det må organisatoriske grep til, og det vil koste penger. Det bør også være en viss overkapasitet i akuttavdelinger for å kunne gi trygg behandling og ha verdige forhold for pasienter og sykepleiere.
– Hva vil du si er den viktigste løsningen?
– Økonomiske virkemidler. Innsatsstyrt finansiering brukes for å premiere innsats. Det kan også brukes med negativt fortegn for å lage en kostnad for helseforetakene ved manglende innsats.
– Bøter?
– Ikke helt. Det er snakk om en reduksjon i DRG-poengene.
Jarle Norstein viser i artikkelen at kostnadene ved manglende innsats må være høye for at det skal virke. 
– I 2008 beregnet jeg at minst 10 000 kroner per korridordøgn måtte til for at det ikke lenger skulle lønne seg med korridorpasienter. Nå er det antakelig mer, mener han.

Versting i 35 år

Aud Hølland Riise (bildet) er Norsk Sykepleierforbunds foretakstillitsvalgt i Helse Stavanger, som har vært versting på korridorpasientstatistikken i mange år.
– Det har vært sånn i 35 år, sier de som er eldre enn meg, opplyser hun.
Riise tror ikke at økonomiske sanksjoner er løsningen. 
– Det vil være en driver for at ledelsen skal holde trykket mot korridorpasienter oppe, men vil sannsynligvis ramme dem som er på jobb.
– Hvordan da?
– Når påleggene om ikke å ha korridorpasienter blir sterke, tyr ledelsen til løsninger som gjør at man jobber mer tungvint, som for eksempel å legge de friskeste pasientene på andre poster enn der de hører hjemme faglig. 
I Stavanger har de et eget navn på disse pasientene: «IGP» som står for «interne gjestepasienter». Systemet er laget etter inspirasjon fra sykehuset i Drammen, forteller Riise.
– Fra før jobber folk her så svetten siler. Med IGP-systemet øker stresset. Legene må gå lenger for å komme til pasientene, sykepleierne må behandle innen nye fagområder og pasientene får kanskje ikke like god pleie som de ville fått av personale som kjenner denne pasientgruppen. Det er få som synes dette er noen god løsning, og systemet forlenger ofte liggetiden.

Pynte på tallene

Riise tror også at økonomiske sanksjoner kan føre til at pasientene kalles overbelegg i stedet for korridorpasienter. Det ser hun gjøres allerede i dag. Overbelegg er når man legger flere pasienter på et rom enn det er plasser til, for eksempel fem pasienter på et firesengsrom.
– Antall korridorpasienter må rapporteres til styret, det må ikke overbelegg, selv om vi fører det internt.
– Så da skjuler man på en måte problemet?
– Ja, man pynter på tallene. De stenger senger, slik at de får for eksempel to ledige senger. Da blir det overbelegg, ikke korridorpasienter. Bemanningen regnes ut fra antall senger som ikke er stengt, slik at ved overbelegg blir det selvfølgelig bedre for pasienten ikke å måtte ligge på gangen, men det blir verre for pleierne som har for lite bemanning til så mange pasienter.

Nulltoleranse

Helse Vest har vedtatt en såkalt «nulltoleranse» mot korridorpasienter fra neste år, og tiltakene de innfører for å avvikle korridorpasienter spenner over sju punkter, fra det noe ulne begrepet «holdningsendringer» til flotte visjoner som «bedre samhandling med primærhelsetjenesten, god kommunikasjon og kompetansedeling».
Via kommunikasjonsrådgiver spør vi hva det vil si i praksis at Helse Vest har vedtatt nulltoleranse mot korridorpasienter.
– Styret i Helse Vest og styrene i foretakene har forpliktet seg på dette. Helseforetakene arbeider nå med å innføre tiltakspakken for å fjerne eller redusere korridorpasienter. Vi legger ikke opp til økonomiske sanksjoner dersom det skulle forekomme korridorpasienter fra 2015, men budskapet er klart: Det skal ikke være korridorpasienter, sier administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF.
Nå har ansatterepresentantene i Helse Vest bedt om å diskutere korridorpasientproblemet på styremøte den 6. november. Foretakstillitsvalgt Riise håper de kan diskutere alt som har betydning for fenomenet.
– Fra før er Stavanger universitetssykehus spesielt ved at vi har minst areal og minst personell per innbygger i Helse Vest. Men vi har også en forholdsvis frisk befolkning og lavest sykefravær, så dette er komplisert, sier hun. 

Kombinasjonsløsning

Riise håper også de kan diskutere løsninger for å bli kvitt korridorpasientene.
– Vi kan ikke nekte å ta imot korridorpasienter. Taushetsplikten brytes også på femmannsrom. Jeg tror løsningen må være en kombinasjon av kortere liggetid, bedre utnyttelse av kommunens ø-hjelpssenger, færre pasienter inn, flere senger og nok sykepleiere, sier hun og legger til at det er helt urealistisk å tro at dette ikke skal koste noe.
– Vi trenger to sengeposter til, noe som vi verken har plass eller bemanning til.
Student Laila Knutsen er ikke i tvil om hva som må til:
– Det er lite sannsynlig at ledelsen av fri vilje vil endre på tilstanden, siden det vil medføre økonomiske utgifter å bygge nye pasientrom eller ansette flere pleiere. Derfor må sykepleierne ta saken i egne hender og tvinge frem en løsning som gjør at fenomenet korridorpasienter blir historie, sier hun.