Regjeringen har vedtatt endringer i forskriften om brukerrom, som blant annet skal gjøre det enklere for kommunene å etablere brukerrom. Endringene gir også kommunene mulighet til å tilby rusmiddelanalyse. Dette vil gi brukerne et trygt sted å innta narkotika, og kan redusere risikoen for overdosedødsfall.

Det skriver Helsedepartementet i en pressemelding.

– Endringene i forskriften er et viktig skritt for å gi mennesker med rusmiddelproblemer et tryggere sted å innta narkotika under hygieniske forhold og tilsyn, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Regjeringen har vedtatt endringer i forskriften om ordning med brukerrom for inntak av narkotika. Disse endringene innebærer at alle typer narkotika nå kan inntas i brukerrom, og kommunene får mulighet til å tilby rusmiddelanalyse. Helsedirektoratet får også hjemmel til å gjøre unntak fra enkelte krav til brukerromsordninger, noe som kan bidra til at flere kommuner etablerer slike tilbud.

Endringene i forskriften trer i kraft 1. juli 2025.

(NTB): Kinesiske selskaper får ikke lenger delta i anbudsrunder om medisinsk utstyr verdt mer enn fem millioner euro – drøyt 58 millioner kroner.

Tiltaket er et svar på at Kina har kommet med lignende begrensninger for europeiske selskaper. EUs utestengelse av kinesiske selskaper gjelder alt fra munnbind til røntgenapparater, et marked som i EU-landene er verdt over 150 milliarder euro til sammen. Unntaket er hvis det ikke finnes gode alternativ fra andre tilbydere.

Det er det siste av mange tiltak i en stadig tiltakende handelskrangel mellom EU og Kina.

– Målet med tiltakene er å jevne ut spillereglene for EU-selskap, sier handelskommissær Maros Sefcovic.

Kina raser mot EUs utestengelse.

– EU har alltid skrytt av at det er det åpneste markedet i verden, men har i virkeligheten trukket mot proteksjonisme … som er et typisk tilfelle av doble standarder, sier det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Guo Jiakun fredag.

(NTB): Over 5000 barn ble diagnostisert som underernært i Gaza i mai, viser en ny Unicef-rapport. Det er en økning på 50 prosent fra april.

Siden starten av året og fram til 31. mai har til sammen 16.736 barn, i gjennomsnitt 112 barn per dag, blitt behandlet for underernæring i Gaza.

I mai var det 5119 barn mellom seks måneder og fem år som fikk behandling for akutt underernæring, viser en ny rapport fra Unicef.

Til sammenligning var antallet 3444 i april.

– Alle disse tilfellene kunne vært unngått. De har ikke fått den maten, vannet og ernæringsbehandlingen de desperat trenger. Beslutninger tatt av mennesker som koster liv, sier regionsjef for Unicef i Midtøsten og Nord-Afrika, Edouard Beigbeder, i rapporten.

Unicef advarer om at antallet tilfeller av akutt underernæring kommer til å stige ytterligere og nå nye topper de kommende ukene – med mindre situasjonen endrer seg drastisk.

Hun begynner i stillingen 1. juli, ifølge en pressemelding fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Linstad kommer fra stillingen som seniorrådgiver og ph.d.-stipendiat ved samme senter hvor hun har jobbet siden i 2002. Hun har 15 års erfaring som leder fra Nasjonalt senter for e-helseforskning og det tidligere Nasjonalt senter for telemedisin. Hun var konstituert senterleder i overgangen fra Telemedisin til E-helseforskning i 2015-2016. 

– Jeg ønsker å løfte Nasjonalt senter for e-helseforskning og synliggjøre det vi jobber med både nasjonalt og internasjonalt. Da blir det viktig å jobbe strategisk med relasjoner og å koble oss til aktører som vil føre oss fremover, sier påtroppende senterleder Line Linstad. 

(NTB): Pasienters rett til å ha med pårørende når de mottar tjenester fra helsevesenet, kan lovfestes etter at flere kvinner har måtte føde uten partneren til stede.

– Retten til å ha med andre personer gjelder generelt for alle som mottar helse- og omsorgstjenester, inkludert svangerskap, fødsel og barsel. Vi ønsker å sikre at denne rettigheten er tydelig for alle pasientgrupper, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Regjeringen sender nå et forslag på høring. Det skjer etter et anmodningsvedtak i Stortinget.

Forslaget innebærer at unntak fra denne retten kun kan gjøres dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, og ikke er basert på for eksempel hvor travelt det er på sykehuset.

Bakgrunnen for forslaget er erfaringer under pandemien, da strenge smitteverntiltak hindret fødende i å ha med partner under fødselen.

(NTB): Regjeringen gir 90 millioner kroner til forskning på helsen til utsatte grupper. Nær 10 millioner går til forskning på helsetilbud for barn av spilleavhengige.

Utsatte befolkningsgrupper kan for eksempel være barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med psykisk uhelse, rusavhengige og personer med demens.

I en pressemelding opplyser Forskningsrådet at sju prosjekter får finansiering. Blant annet får forskere ved Akershus universitetssykehus 9,6 millioner kroner til å forske på tilbud for barn med foreldre som strever med spillavhengighet. Prosjektet er finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping.

Andre som blir tildelt penger er forskere ved NTNU i Trondheim som får 14 millioner kroner til å forske på diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom, mens Universitetet i Oslo får 14,5 millioner kroner for å utvikle tjenester for arbeidsmigranter med D-nummer.

(NTB): En ny undersøkelse viser at nesten hvert fjerde barn gruer seg til ferier. Av dem som gruer seg, sier 24 prosent at familien ikke har råd til å dra på ferie.

– Utenforskap er noe av det vondeste et barn kan oppleve. Fellesskapet har alt å si for barnas trivsel, trygghet og utvikling, sier Camilla Lunde, leder for forebygging i Blå Kors i en pressemelding.

For andre år på rad har Blå Kors gjennomført undersøkelsen «Barn og ungdom» – og resultatet er omtrent uendret: 23 prosent av barn og unge gruer seg til ferien.

Blant dem som sier de gruer seg, oppgir 36 prosent at de ikke har noe å gjøre, og 33 prosent sier de ikke har venner de kan være sammen med.

Sammenlignet med i fjor, ser Blå Kors en økning i barn som sier at familien ikke har råd til å dra på ferie. Den andelen har økt fra 20 til 24 prosent i 2025.

– Det er i overkant av en million barn og unge under 18 år i Norge. Det betyr at det er et altfor høyt tall på de som opplever å grue seg, sier Lunde til Dagsavisen.

– Fellesskapet har nok forsvunnet litt, sier hun, og minner om at det ikke innebærer veldig mye ekstra styr å ta med et barn til på stranda, om man likevel drar med to eller tre.

Blå Kors oppfordrer voksne til å handle når de ser barn som står utenfor fellesskapet.

(NTB): Omtrent 55.000 personer med full uføretrygd hadde arbeidsinntekt i 2023, viser tall fra Nav. Også 48.000 delvis uføre var i jobb.

Til sammen er det 30 prosent av de uføre som har en arbeidsinntekt, tilsvarende 103.000 personer, viser en ny analyse fra Nav.

– Man tenker ofte at de som mottar full uføretrygd står helt utenfor arbeidslivet, men det stemmer ikke helt med virkeligheten, sier forsker Kristine von Simson, en av forfatterne av analysen.

Nav understreker imidlertid at inntektene til de som har full uføretrygd og en tilknytning til arbeidslivet, som regel har lave inntekter.

– Det er ikke snakk om fulltidsjobber. Mange jobber bare litt. Men det er likevel viktig kunnskap når vi diskuterer hvordan velferdsordningene skal utformes, sier von Simson.

Totalt er 374.500 personer uføretrygdet i Norge nå, ifølge Nav.

Cathrine Mathisen har fullført sin doktorgrad i personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, og gjennomførte sin disputas i Drammen 17. juni. 

Hun har forsket på muligheter og utfordringer ved bruk av såkalte «kombinerte stillinger» i sykepleierutdanningen i Norge. 

Kombinerte stillinger er blitt foreslått av myndighetene for å styrke kvaliteten på praksisstudier i sykepleierutdanningen. Dette er stillinger der sykepleiere har dedikert ansvar for å fungere som bindeledd mellom utdanningsinstitusjonene og helsetjenesten med mål om å styrke praksis som læringsarena.  

Mathisens forskning viser at slike kombinerte stillinger kan være et viktig tiltak for å styrke praksis som læringsarena, spesielt ved å støtte praksisveiledere i deres rolle, skriver Universitetet i Sørøst-Norge i en pressemelding. 

(NTB): Nær 46 prosent av ansatte ved 100 norske sykehjem har i løpet av ett år observert vold og overgrep mot eldre når pårørende er på besøk.

– Det som er mest rapportert, er psykiske overgrep som kjefting, krangling, nedsettende kommentarer og annen krenkende atferd, sier Wenche Malmedal, professor ved NTNU til Gemini.

Malmedal er leder for forskningsprosjektet « Vold, overgrep og forsømmelser i sykehjem ». Der har de gjennomført den første store studien i Norge som tar for seg vold og overgrep fra pårørende mot egne eldre, innlagt på sykehjem.

Over 3600 ansatte ved 100 sykehjem har fortalt hva de har sett det siste året. 45,6 prosent av de spurte hadde observert ett eller flere tilfeller av vold eller overgrep. 44,8 prosent hadde vært vitne til psykiske overgrep. 8,4 prosent hadde fått med seg fysisk vold.

Etter 31 år som sykepleier er Wenche Mårvik Winnerkvist klar for å bli pensjonist. Hun jobbet 17 år på gynekologisk overvåkning før hun tok videreutdanning i psykisk helse og ble tilbudt jobb i et prosjekt om arbeidsrehabilitering. Da prosjektet ble avsluttet, fikk hun jobb på revmatologisk avdeling på St. Olav, der hun også ble leder.

– Nå skal det omorganiseres, og da holder det for meg, sier hun.

Winnerkvist har også sittet seks år i styret til faggruppen for revmasykepleiere, der hun nå har takket av.

Sjefene for militærmedisin i Nato møttes nylig i Washington, i det første møtet ledet av en nordmann. Petter Iversen, traumekirurg, brigader og leder for Forsvarets sanitet er sjef for Committee of the Chiefs of Military Medical Services, som er høyeste rådgivningsorgan for militærmedisin i Nato.

Som første nordmann ledet han møtet, der hovedtema var å styrke helseberedskapen i Nato. 

Iversen er opptatt av at NATO-landene implementere tiltakene i den nye helseberedskapsplanen, kalt Civil-Military Medical Action Plan. Her er sivilt-militært helsesamarbeid for å øke beredskapen viktig.

– Man er avhengig av samarbeid med den sivile helsetjenesten for å sikre tilstrekkelig helseberedskap i både Nato og de enkelte medlemslandene, inkludert i Norge, sier Iversen ifølge en pressemelding fra Forsvarets sanitet.

Pasienter i nord skal slippe å betale hotellovernattinger i titusenkronersklassen i forbindelse med behandling.  Det kommer penger i revidert nasjonalbudsjett til Pasientreiser: 7 millioner kroner.

For en måned siden var Merete Hansen sammen med Kreftforeningen på Stortinget og fortalte historien i avisa Fremover om hvordan hun måtte betale mer enn 10.000 kroner for reise og opphold når hun skulle motta kreftbehandlingen sin. Dette førte til at saken ble løftet inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

Nå har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV blitt enige om en forsøksordning som skal dekke dette for pasientene i Nord-Norge.

(NTB) Det er enighet i mellomoppgjøret for ideelle og private virksomheter i helse, utdanning og kultur mellom Unio og Virke.

Partene ble enige tirsdag kveld, opplyser Unio i en pressemelding. Resultatet ble på linje med offentlig sektor.

– Vi er fornøyde med å ha sikret våre medlemmer et lønnsoppgjør på linje med det som ble gitt våre medlemmer i offentlig sektor, sier Unios forhandlingsleder Eirik Rikardsen fra Norsk Sykepleierforbund.

Oppgjøret gjelder ansatte i helse, utdanning og kultur (HUK-området) i ideelle og private virksomheter tilsluttet Virke. Resultatet omfatter flere overenskomster og gjelder ulike medlemsgrupper i Unio.

En ny, norsk studie om demens anslår at antallet nordmenn som utvikler sykdommen er nærmere tre ganger høyere enn tidligere anslått. 

– Det er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor de neste tiårene, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse i en pressemelding.

– Dette er den første kartleggingen av nye tilfeller av demens per år, såkalt insidens, i Norge. Tallene vi nå presenterer er langt høyere enn tidligere antatt, sier Selbæk.

Frem til nå har de norske estimatene vært bygget på forskning fra andre land i Europa. For første gang er det gjort en stor studie i Norge, der 5000 personer over 70 år ble fulgt over nesten fem år. 

– I løpet av litt over fire år utviklet 14 prosent av deltakerne i studien demens. Det tilsier at rundt 29 000 nordmenn utviklet demens i 2023. Dette tallet vil trolig stige til nær det dobbelte innen 2050, sier Selbæk, som også er professor i geriatri ved Universitet i Oslo. 

Undersøkelsen er en del av Demensplan 2025 og er gjennomført av Nasjonalt senter for aldring og Helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Datainnsamlingen ble gjennomført som en del av den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4 70+) og oppfølgingsstudien Aldring i Trøndelag (HUNT AiT). Innen 2050 kan det årlige antallet som utvikler demens være oppe i så mye som 56 000. 

– Det er tilnærmet en dobling i løpet av bare én generasjon, sier forskningssjef Selbæk.

Store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre

Helse- og omsorgstjenestene står overfor voksende utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og det økende antallet personer som hvert år vil utvikle demens.

Samtidig skjer det en rask utvikling innen diagnostikk og behandling. Nye medisiner og blodprøver som kan avdekke tidlige tegn til demens, gir håp om bedre diagnostikk og behandling i fremtiden.

– Hvis flere får en diagnose tidligere og lever lenger med demens, vil behovet for oppfølging og omsorg øke, ikke avta. Dette vil kunne legge ytterligere press på tjenestene, sier Selbæk.

Han mener studien gir et solid grunnlag for å planlegge framtidige tjenester.

– Den vil bidra til å sikre at ressursene blir fordelt på en måte som tar høyde for den forventede økningen i antall nye tilfeller av demens, sier Selbæk

(NTB): Apotekkjeden Vitus hadde dataproblemer over hele landet tirsdag, noe som førte til at de ikke fikk tatt betalt eller søkt opp resepter.

– Det er et nettverksproblem, og det påvirker deler av driften vår. Det er på grunn av feil hos underleverandøren vår i Telenor, sa kommunikasjonssjef Camilla Tully hos Vitus apotek til NRK om problemene tirsdag ettermiddag.

– Det vi har problem med er nettrelatert, så vi får ikke søkt opp resepter og tatt betalt, sa hun videre, og la til at underleverandøren jobber på spreng for å fikse feilen.

Nå er problemene rettet igjen, sier Tully til Nettavisen litt før klokken 14 tirsdag:

– Nå er det oppe og går igjen.

Avisa Oslo har snakket med en farmasøyt på et apotek i Oslo som tirsdag hadde gitteret nede.

– Det skjedde rundt klokken ti. Vi vet ikke akkurat hva som er galt, men det jobbes med å utbedre feilen, sa farmasøyten.

En sykepleier fra Vestfold er meldt inn til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for å ha gitt botoxbehandling hjemme hos seg selv uten tillatelse, og uten forutgående undersøkelse av lege. Det skriver Tønsbergs Blad.

Sykepleieren skal også ha jobbet som sykepleier og anklages for ikke å ha skattet av ekstrainntektene de siste ti årene gjennom forskjellige enkeltmannsforetak.

Dokumentasjonen som medfulgte varselet, førte til tilsynssak mot sykepleieren. 

– Beslutningen blir nok klar over sommeren, skriver Sigmund Skei hos Statsforvalteren til Tønsbergs Blad.

Sykepleieren kjenner seg ikke igjen i påstandene.

Helse Midt-Norge har utnevnt Herlof Nilssen som ny styreleder i Helse Møre og Romsdal. 

Nilsen har lang erfaring fra helsevesenet både i kraft av styreverv, men også ledelse. I perioden 2001 til 2020 var han administrerende direktør i Helse Vest.  

Nilsen avløser Ingve Theodorsen, som har vært styreleder i over sju år, en periode hvor Helse Møre og Romsdal har vært gjennom betydelige endringer.

«Mitt ønske er å bidra til å bygge selvbildet til andre – på en forsvarlig måte», sier Lena Kristin Hansteensen til Kragerø Blad Vestmar. Hun åpner hudpleieklinikk i sentrum av Kragerø.

Hansteensen er utdannet sykepleier, operasjonssykepleier og har videreutdanning i kosmetisk dermatologisk sykepleie. Hun har blant annet jobbet på Radiumhospitalet og Rikshospitalet. 

Til Kragerø Blad Vestmar sier hun at hun har en generell interesse for hud, og et ønske om å hjelpe mennesker som har utfordringer som er knyttet til hudproblemer. «Jeg har selv en hudsykdom og vet hvor mye det kan påvirke hverdagen», forteller hun til lokalavisen.

Et statlig KI-prosjekt jobber med å samle all informasjon til barn og unge med sammensatte behov og deres pårørende, på ett sted. 

En familie med et alvorlig sykt barn bruker i gjennomsnitt 19 timer per uke på å leite etter informasjon og koordinere tjenester rundt barnet. Uten en helhetlig informasjonskilde oppleves den totale informasjonsmengden overveldende, med mange ulike informasjonskanaler som fungerer isolert, men som er lite samkjørt, og noen ganger motstridende.

Det ønsker Helse- og omsorgsdepartementet å endre på. Prosjektet kalles ETI (enklere tilgang til informasjon), og er det første prosjektet i en portefølje som er kalt «Livshendelsen Alvorlig sykt barn».

Løsningen skal kunne generere både nettartikler om bestemte tema, og tilby spørsmål og svar til brukerne (chatbot).

Helsedirektoratet er prosjektleder og har en nettside om prosjektet.

Befolkningen blir stadig eldre, og velferdssamfunnet er avhengig av at flere kan og vil jobbe så lenge som mulig. Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv bidrar til dette ved å skaffe og spre kunnskap om eldre arbeidstakere (over 55 år).

Odd Haldgeir Larsen blir ny styreleder i kunnskapssenteret, ifølge en pressemelding.

Han er med i LO-ledelsen. Larsen er født i 1961 og har vært nestleder i Fagforbundet fra 2013-2025. Han er utdannet agronom og jobbet blant annet som banemester i Ås kommune.

Larsen ser frem til å videreføre og styrke arbeidet for et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv.  

– Jeg gleder meg veldig til oppgaven og til samarbeidet med et etablert miljø med klare strategier fremover, sier Larsen.

Han understreker at arbeidet for et lengre arbeidsliv ikke er et nytt prosjekt, men et maratonløp som allerede er godt i gang. Han peker på at kunnskap og forskning må ligge til grunn for arbeidet for et lengre arbeidsliv, og at endring av holdninger til eldre arbeidstakere er avgjørende for å lykkes. 

Larsen vil lede et styre satt sammen av arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden, myndigheter, akademia og andre.

(NTB): Den voldtektsdømte tidligere kommuneoverlegen i Frosta, Arne Bye, anker dommen på 21 års fengsel.

– Ankeerklæringen blir sendt inn i løpet av dagen, sier Byes forsvarer Frode Wisth til Adresseavisen.

– Vi må komme tilbake til hva det ankes over, sier Wisth.

Arne Bye ble tidligere denne måneden dømt til 21 års fengsel for 70 voldtekter og 82 tilfeller av misbruk av stilling. Han mistet også retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.

Det var Erlend Hjulstad Nilsen og Per Ove Sørholt som var forsvarerne til Bye gjennom rettssaken, men i forrige uke ble det kjent at Bye har bedt advokat Frode Wisth om å ta over som forsvarer.

– Det ligger vel i kortene at han ønsker det, sa Wisth til NRK i forrige uke som svar på spørsmål om Bye ville anke.

Advokaten sa til Adresseavisen i forrige uke at han ville be retten om å få oppnevnt to medforsvarere.

– Linn Haug Holm er oppnevnt som medforsvarer, men jeg vil ha en til. Derfor har jeg allerede anket denne beslutningen, sier Wisth mandag.

Det er foreløpig ikke tatt stilling til om Bye skal begjære seg løslatt fra varetekt når den inneværende perioden går ut fredag.

– Det vil vi komme tilbake til i løpet av de neste dagene. Det er vanskelig å ha en optimal forberedelse når klienten sitter i varetekt. Det er en stor fordel om klienten er tilgjengelig, sier Wisth.

Kommunen har vært uten kreftsykepleier i flere år, men 1. juni begynner Alexandra Larsen i jobben, skriver Lofotposten. Hun er sykepleier og har jobbet i kommunen i flere år. Hun tar videreutdanning i kreftsykepleie, og skal være ferdig til jul.

«Stillingen har vært utlyst tidligere, men vi har ikke fått kvalifiserte søkere. Nå har vi fylt stillingen, og det er vi glade for», sier avdelingsleder Elisabeth Andersen til Lofotposten.

Den nye kreftsykepleieren skal ha kontor i Stamsund, men skal dekke hele Vestvågøy.

– Å legge ned et redaktørstyrt medium i vår tid, når sosiale medier er fulle av feil og ufullstendig informasjon, er kjempealvorlig for feltet, sier ansvarlig redaktør Cathrine Th. Brundell til Psykologisk.no. 

Magasinet Psykisk helse feiret nylig 30-årsjubileum, men nå er det slutt. Ifølge utgiver handler det om penger.

– Som utgiver har Rådet for psykisk helse vært veldig fornøyd og hatt et godt samarbeid med redaktør og de ansatte i redaksjonen. Men så er det slik at økonomien og bemanning er krevende i ideelle organisasjoner, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) varsler nye kutt etter at sykehuset ligger 50 prosent etter det planlagte omstillingsprogrammet.

Sykehusets ledergruppe foreslår blant annet kutt i innkjøp, stopp i vikarbyråer fra 1. september og fjerning av stillinger. Bemanningen kuttes med 1,4 prosent, skriver Nordlys.

Kuttplanen legges frem på styremøtet på onsdag.

De konkrete oppdragene til klinikkene gjelder tiltak som har vært diskutert over år, uten gjennomføring. Disse oppdragene må nå prioriteres i de klinikkene det gjelder, kommer det frem av forslaget som universitetsdirektør David Johansen i styrepapirene har lagt frem til styremøtet.

Han understreker samtidig at ekstra innsats for å ta ned ventelister i ventetidsløftet skal prioriteres fremover.

Sykehusene ligger langt bak omstillingsprogrammet som innebærer kutt på 600 millioner kroner. Foreløpig ligger de 50 prosent etter planen, og ved utgangen av mai ligger sykehuset 150 millioner etter planen.