Nyhetsstudio

Regjeringen har godkjent etableringen av en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. 

Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Målet er å sikre bedre og tidligere behandling for personer som sliter med spiseforstyrrelser, særlig blant ungdom, hvor én av ti er berørt.

Tiltaket inngår i en bredere satsing med fem grep:

• Bedre spesialisert oppfølging i sykehus
• Økt kompetanse i kommunale tjenester
• Utprøving av tiltak lokalt
• Styrket frivillig innsats
• Økt døgnkapasitet i psykisk helsevern med 430 nye plasser

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) understreker behovet for lavterskeltilbud og beskyttelse av unge mot kroppspress i sosiale medier.

– Ingen må nøle med å oppsøke hjelp, sier han.

(NTB) Helsekøene blir lengre og arbeidsvilkårene for helseansatte dårligere hvis de borgerlige vinner valget, advarer Ap og LO. Blank løgn, raser Høyre og Frp.

Høyres nestleder Henrik Asheim reagerer kraftig på skremmeskuddet.

– Påstanden om at vi vil svekke rettighetene til ansatte i helsesektoren, er blank løgn fra LO og statsråden. Helseministeren eier ikke skam, sier han til NTB.

– Ekstra oppsiktsvekkende er det at nettopp Vestres ventetidsløfte har fått flere fagforbund – blant dem LO-forbundet Fagforbundet, Norges største arbeidstakerorganisasjon – til å slå alarm om den enorme belastningen sykehusansatte utsettes for av Arbeiderpartiets skippertakspolitikk, sier Asheim.

(NTB) Helsekøene vil bli lengre, og arbeidsvilkårene for helseansatte vil bli dårligere dersom de borgerlige vinner valget, advarer Ap og LO.

– Jeg er bekymret for arbeidsplassene til LOs medlemmer som jobber i offentlig sektor, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

Sammen med helseminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet møter hun NTB utenfor LOs hovedkvarter på Youngstorget i Oslo.

Sola skinner, men mørke valgskyer truer. På snittet av meningsmålingene i august har de borgerlige tatt en knepen ledelse.

De to finner det derfor betimelig å advare om hva en Frp-ledet regjering vil bety for Helse-Norge, både når det gjelder helseansattes arbeidsvilkår og helsetjenestetilbudet.

– Mye står på spill, sier Vistnes, som peker på at de borgerlige både har lovet å oppheve både innleieforbudet og forbudet mot midlertidige ansettelser.

– Resultatet blir mer deltid, flere midlertidige stillinger og kutt i fagforeningsfradraget. Lista er lang, sier hun.

(NTB) Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk i Teknologi- innovasjonsklinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS). De ansatte ble informert i et internt møte.

Aftenposten skriver at de har sett et digitalt opptak fra møtet. Der kommer det fram at Oslo universitetssykehus (OUS) må kutte i antall ansatte for å få råd til andre ting. Og at et så stort kutt i antall ansatte ikke er mulig å gjennomføre med naturlige avganger.

Direktøren mener det er rom for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering.

– Som dere vet, står sykehuset overfor en situasjon der vi mangler penger til å utvikle virksomheten, anskaffe helt nødvendig utstyr, IKT og nødvendig oppgradering av eksisterende bygg. I tillegg til fullføring av de nye byggene der dette er nødvendig i forhold til forutsatt funksjonalitet, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved OUS i et brev som avisen siterer fra.

Tillitsvalgt Else Lise Skjøret-Larsen i Fagforbundet sier at hun tror alle klinikkene vil måtte se på sine budsjetter, ikke bare de to som er omtalt i brevet.

Ifølge møtet skal 30 til 50 årsverk tas fra TIK og 150 til 170 årsverk tas fra OSS. Planen for kuttene skal være klar før høstferien 2025, og årsverkene skal være borte innen utgangen av 2026.

Sykepleier og førsteamunensis Wenche Karin Malmedal er den første, norske sykepleieren som har blitt fellow i The American Academy of Nursing.

Nå kan Espen Gade Rolland bli den neste, og reiser i oktober til Washington på seremonien, forteller han til Sykepleien.

Rolland er leder for psykisk helse og rus i Sykepleierforbundet. 

The American Academy of Nursing skriver på nettsiden at styrken ved et fellowship er deres delte kunnskap om sykepleie, noe som styrker deres innvirkning lokalt og globalt. 

Norwac har planer om å sende team til sykehuset som ble angrepet i Gaza

Spesialistlege AS har hatt en omstridt kontrakt med sykehusene i Nord-Norge om å behandle fristbrudd-pasienter innen psykisk helsevern. For vel ett år siden stanset imidlertid Nordlandssykehuset betalingen av fakturaer fra firmaet. Sykehuset i Tromsø (UNN) gjorde det samme i april.

Statsforvalteren har undersøkt fakturaene for behandling av ti av pasientene. Konklusjonen er at bare en liten andel av de fakturerte timene gjelder direkte pasientkontakt.

For åtte av ti pasientforløp som er undersøkt, har behandler brukt mellom fem og ti timer sammen med pasienten i løpet av fem måneder. Likevel er behandlingen blitt fakturert med mellom 40 og 115 timer.

I ett tilfelle fakturerte firmaet for 69 timer for behandling av én pasient i en femmåneders periode. Ifølge Statsforvalteren var pasienten til stede i bare fem av timene, melder Aftenposten.

(NTB): Flere har fått botulisme i Italia i det siste. Fire mennesker har dødd etter å ha spist forgiftet mat, blant annet smørbrød og guacamole.

Tirsdag døde en 62 år gammel kvinne som hadde spist guacamole på en festival på Sardinia i slutten av juli, skriver La Repubblica.

8. august døde en 36 år gammel kvinne, som også mistenkes å ha blitt forgiftet på samme festival. Flere andre har blitt innlagt på sykehus, blant dem en 14 år gammel jente som fortsatt er innlagt.

To personer har også dødd i Calabria, og rundt ti andre har fått behandling på sykehus etter å ha spist smørbrød med pølse og kålrot fra en matbod. De som er ansvarlige for boden, er nå under etterforskning.

Botulisme er en sjelden, men svært farlig type matforgiftning som skyldes bakterien clostridius. Toksinet kan bli dannet når bakterien får vokse i matvarer som ikke har tilgang på oksygen, eksempelvis i spekemat eller rakfisk. Den blir imidlertid uskadeliggjort under oppvarming.

Hun begynte på Ullevål sykepleierskole i 1947 og har vært sykepleier siden 1950. Nå har Guro Bjørnstad fylt 100 år og feiret med telegram fra Kong Harald og åpent hus i kafeen på Bø sjukeheim. Hun sier til Bø Blad at hun aldri hadde trodd hun skulle bli så gammel.

Bjørnstad begynte å jobbe som operasjonssykepleier og var på Ullevål i tolv år. Hun er vokst opp i Bø, og etter årene i Oslo flyttet hun med mann og barn til Lunde. Der jobbet hun på Dagsrudheimen. Nå er hun tilbake i Bø, og har fast plass på sykehjemmet, der hun trives godt. I bursdagsgave ønsket hun seg penger til Bø sjukeheim.

Mandag 25. august sendes den første episoden av en dokumentarserie om Sykehusklovnene på Altibox.

– Sykehusklovnene gjør en fantastisk, viktig jobb som fortjener å belyses og dokumenteres. Jeg er fasinert av den innsatsen de gjør for samfunnet. Gjennom arbeidet med prosjektet har jeg møtt flere familier med alvorlig syke barn og fått være med som flue på veggen når klovnene har gjort sitt arbeid. De har gjort et sterkt inntrykk, sier regissør Aleksander Trandberg i produksjonsselskapet Screen Story.

Hovedpersonene i dokumentaren er sykehusklovnene Siv Øvsthus (Trudelitt), Solvei Stoutland (BingoLaila) og Torunn Fisketjøn (Konstantisola).

(NTB) Leger får sjeldnere diagnostisert depresjon enn andre med høyere utdanning, og selvmordsraten er langt lavere enn hos dem uten høyere utdanning, ifølge studie.

Legeforskningsinstituttet og Folkehelseinstituttet har undersøkt forekomsten av depresjon og selvmord blant yrkesaktive leger i Norge mellom 2008 og 2021.

Åtte yrkesgrupper er undersøkt: leger, veterinærer, tannleger, psykologer, farmasøyter, fysioterapeuter, sykepleiere og teologer.

Forekomsten av depresjon var høyere blant psykologer og teologer, mens leger hadde mindre kontakt med helsetjenesten i forbindelse med depresjon, ifølge Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Avhandlingen utfordrer samtidens ideal om åpenhet om døden, og viser hvordan forventninger om «den gode død» kan kollidere med realiteter. 

Ikke alle vil eller kan snakke om alvorlig sykdom og død. Selv om den syke døde på helseinstitusjon, opplevde de etterlatte i studien at innleggelse var til det beste for alle. Dette handler ikke om å mislykkes i å realisere hjemmedød, men om å finne løsninger som ivaretar alle involverte. 

Studien gir ny innsikt i hvordan par lever og dør sammen, og kan bidra til bedre forståelse og tilrettelegging for hjemmedød i praksis.

Prøveforelesning 3. september, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Han voldtok kameraten sin og mista autorisasjonen. Ambulansearbeiderne skiller seg fra andre helsearbeidere ved at en større andel blir avskilta for noe de har gjort utafor jobb. Når ambulansearbeidere mister retten til å jobbe i yrket sitt, står «annen atferd utafor yrkesutøvelsen» for 38,5 prosent av årsakene til tap av autorisasjon.

Blant andre yrkesgrupper i helsevesenet er oppførsel på fritida årsak i kun 10,5 prosent av tilfellene, skiver Fagbladet.

Frp-leder Sylvi Listhaug legger onsdag formiddag fram sin plan for å styrke eldreomsorgen i Norge, dersom de vinner valget. – Norge styrer mot en varslet krise i eldreomsorgen, sier Listhaug på Søreide sykehjem i Bergen, der hun la fram tolv punkter de vil gjennomføre, melder NRK.

Betanien Hospital har en plan om å doble kapasiteten og dermed hjelpe flere pasienter. – Planen er sendt Helse Sør-Øst som ikke kommer oss i møte. Jeg stiller spørsmål omkring dette, men får ikke skikkelig svar tilbake, sier direktør for Betanien Hospital, Knut Forberg til Telemarksavisa.

PCI-saken i nord er lang og betent. Saken har engasjert privatpersoner, politikere og fagfolk over hele landet. Statsforvalteren i Nordland har startet tilsynssak.

Fylkeslege Morten Sundnes hos Statsforvalteren i Nordland, har ikke vært fornøyd med svarene de har fått fra Helse Nord, og ba i juni om flere opplysninger. I stedet for å svare på vanlig måte har Helse Nord-sjef, Marit Lind, valgt å skrive brev til det nasjonale helsetilsynet. I brevet, som NRK har fått tilgang til, ber hun Helsetilsynet sentralt om vurdere konklusjonen fra Statsforvalteren.

Av brevet til Marit Lind går det fram at hun mener det regionale helsetilsynet går for langt i tilsynet av PCI/hjertebehandling i Nordland:

– For store deler av Nord-Norges befolkning, men også nasjonalt, vil det ikke være mulig å nå til et PCI-tilbud innen 90 minutter. Med forståelsen statsforvalteren legger til grunn vil flere helseforetak dermed bryte spesialisthelsetjenesteloven paragraf 2–2. med dagens behandlingstilbud.

Helsetilsynet sier de ikke vil gripe inn i saka og skriver i en e-post til NRK.

Anne-Kathrine Palacios Karlsen blir leder for klinikk for diagnostikk og kreftbehandling ved Sykehuset Østfold. Den nye klinikken er i gang fra 1. september.

Anne-Kathrine Palacios Karlsen kommer fra stillingen som avdelingssjef for senter for laboratoriemedisin. Hun har også vært avdelingssjef på nevrologisk avdeling og prosjektleder og seksjonsleder for sengeposter og poliklinikker på Sykehuset Østfold.

Tidlige funn fra en stor studie på gener og ME tyder på at gener påvirker om man vil utvikle ME (myalgisk encefalopati) eller kronisk utmattelsessyndrom. Dette er ifølge The Guardian.

Forskningen antyder at ulike genvarianter øker risikoen for å få sykdommen, men at mange kan være bærere uten å bli syke. Det gjenstår å utvikle diagnostiske tester eller screeningverktøy for å identifisere de med økt risiko for ME eller kronisk utmattelsessyndrom.

En britisk ME-forsker karakteriserer funnene som en wakeupcall. En annen peker på at funnene gir gyldighet og troverdighet til mennesker med ME.

Sex og Samfunn er den første aktøren i primærhelsetjenesten som tilbyr medikamentell abort frem til tiende svangerskapsuke. Sex og Samfunn er et fagsenter for seksuell og reproduktiv helse, som ligger i Oslo. 

Sex og Samfunn ble startet i 1971, i kampen for selvbestemt abort. At stiftelsen nå faktisk skal tilby abort, karakteriserer den selv som historisk. For å ta medikamentell abort her, må man være folkeregistrert i Oslo og være over 16 år.

Etter noen måneder som konstituert avdelingsleder, er Marie Dehlin Monsen ansatt som leder for legevakten i Rana. Det er ikke første gang hun har jobbet på legevakten, for hun begynte her som relativt nyutdannet sykepleier for ti år siden, forteller Rana Blad. 

Da hun i mai ble konstituert avdelingsleder, kom hun fra jobb som rådgiver i staben til kommuneoverlegen. Når hun nå er tilbake på legevakten er det som å komme hjem, forteller Marie Dehlin Monsen til avisen.

Blodbanken i Oslo ber blodgivere som har spist på Frognerseteren restaurant i perioden 15. juni til 2. august om å ta kontakt før de kommer til avtalt time. Det oppfordrer den til på Facebook.

Grunnen er at det har vært et lokalt utbrudd av hepatitt A knyttet til Frognerseteren restaurant i Oslo.

Blodbanken ber også givere som har fått karantene av Blodbanken, men som ikke er blitt syke, om å ta kontakt.

Den siste uken har Leger Uten Grenser behandlet over 2300 pasienter og registrerte 40 dødsfall kun i Darfur-regionen vest i Sudan. Det krigsherjede landet opplever det verste kolerautbruddet på mange år.

Det skriver Leger Uten Grenser i en pressemelding.

I hele Darfur rammer kolerautbruddet mennesker som allerede sliter med å skaffe nok rent vann, noe som gjør det umulig å opprettholde god nok hygiene eller skylle mat og ta oppvasken. På ett år har flere enn 2470 mennesker dødd i kolerautbruddet i Darfur.

Situasjonen er mest ekstrem i Tawila i delstaten Nord-Darfur. Der har 380.000 mennesker flyktet for å unnslippe kampene rundt byen El Fasher, ifølge FN.

Kolerabehandlingssenteret ved sykehuset i Tawila har offisielt 130 senger, men tok imot 400 pasienter den første uken i august. Senteret er overfylt, og ansatte har lagt madrasser på gulvet for å hjelpe de mange pasientene.

(NTB): Ventetiden for påbegynt helsehjelp er kuttet med 15 dager det siste året, men den er den samme som i 2021. Sammenligningen med fjoråret er skamløs, mener Høyre.

Ventetiden var i juli i fjor på 65 dager, og den var på rundt 50 dager i juli 2021, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Ved utgangen av juli var det rundt 205.900 som ventet på helsehjelp.

Det er rundt 2500 færre enn i slutten av juli 2019. Ventetiden for dem i kø er på 66 dager, 25 dager færre enn i juli 2024 og 5 dager kortere enn i juli 2019, ifølge regjeringen.

Fremskrittspartiet og Høyre er ikke imponert.

– Tallene viser oss at helsekøen gjennom sommeren har økt med over 17.000 mennesker. Nå står over 205.000 mennesker i helsekø. Tilnærmet hele økningen er innenfor somatikk, som betyr at antall pasienter som venter på sykehusbehandling, går betydelig opp. Dette skjer samtidig som vi vet at det er ledig kapasitet hos de private aktørene, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Etter en eksplosiv økning i ventetidene de første tre årene, er ventetidene nå tilbake på samme nivå som da Støre-regjeringen overtok etter Høyre i 2021. Samtidig opplever stadig flere pasienter som ber om hjelp, å få nei, sier Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen.

(NTB) Ventetiden for påbegynt helsehjelp er kuttet med 15 dager det siste året, fra 65 dager i juli 2024 til 50 dager i år, ifølge regjeringen.

Samtidig er det rundt 64 000 færre som står i helsekø nå enn i juli i fjor, og helsekøen har ifølge regjeringen ligget på rekordlave nivåer de siste tre månedene.

Ved utgangen av juli var det rundt 205 900 som ventet på helsehjelp. Det er rundt 2500 færre enn i slutten av juli 2019. Ventetiden for dem i kø er på 66 dager, 25 dager færre enn i juli 2024 og 5 dager kortere enn i juli 2019, ifølge regjeringen, som viser til tall fra Folkehelseinstituttet.

(NTB) En person er registrert listeriasmittet i forbindelse med ostene som torsdag ble trukket tilbake fra markedet, opplyser FHI til Dagbladet.– I forbindelse med utbruddet som er meldt fra Frankrike knyttet til listeria i pasteurisert ku- og geitemelksost, er det en person i Norge som kan knyttes til dette utbruddet. Personen er trolig smittet i utlandet, sier seniorforsker Lin Thorstensen Brandal i Folkehelseinstituttet (FHI) til avisa.