Ingunn hadde hatt kreft to ganger. Så fikk hun vite om hjelpen: – Fantastiske mennesker

– Jeg vil nesten si at hun har vært med på å redde livet mitt. Jeg var så alvorlig syk at jeg holdt på å dø flere ganger. Da var det helt avgjørende å ha en som holdt i meg, som var profesjonell, trygg og til stede, sier Ingunn Haugenes. 

Hun har hatt brystkreft tre ganger, sist i 2023. De første to rundene visste hun ikke at hun kunne få kreftkoordinator. 

Kreftkoordinator er et lavterskeltilbud for kreftpasienter og pårørende. De kan gi oversikt over ulike tilbud, hjelpe til med å navigere mellom ulike helseinstanser og være en psykisk støtte.  

En venninne av Haugenes tipset henne om tilbudet. Med en svært alvorlig diagnose var hjelpen avgjørende, forteller hun.

– Det er kanskje ikke så lett for andre å forstå hvor heftig det er å være så syk. Hvor mange tråder du må holde i og hvor mye informasjon du må ha kontroll på. 

Slipper å kjempe alene

Haugenes måtte forholde seg til både Ullevål, Radiumhospitalet og Aker sykehus under behandlingen. Kreftkoordinatoren hjalp henne med å finne fram til relevante kurs og tiltak – og ble en viktig psykisk støtte gjennom hele forløpet.

Hun beskriver at hun ofte var så dårlig at hun slet med å komme seg til sykehuset for behandling. 

– Da betyr det alt at noen sender deg en melding og spør hvordan det går – eller hvordan de kan være til hjelp.  

Haugenes tror kreftkoordinatorer kan avlaste andre deler av helsevesenet. Ved behov kunne hun kontakte sin faste koordinator – i stedet for å ringe rundt til ulike instanser. 

Å ha en kreftkoordinator betyr at man slipper å kjempe alle kamper alene, forklarer hun. 

– Jeg vet ikke hva de er laget av. De er fantastiske mennesker. 

Store forskjeller

Flere bydeler i Oslo har to kreftkoordinatorer, og noen har også kreftsykepleiere i tillegg.

Haugenes er bosatt i bydelen Søndre Nordstrand. Der var det lenge diskusjoner om å kutte den ene kreftkoordinatoren de hadde. 

– Bydelen har en krevende økonomisk situasjon og er i prosess med å omstille. Dette innebærer at vi har måttet redusere i stillinger og omfanget av tjenesteproduksjonen.

Det skriver kommunikasjonssjef i bydelen, Cecilie Dahl, i en e-post. 

Haugenes reagerte kraftig på dette. Likevel fikk bydelen med et nødskrik beholde stillingen i vinter. 

– Kreftkoordinator var en av stillingene som ble foreslått kuttet, men bydelen valgte å beholde stillingen, skriver Dahl. 

– Kreft er en fulltidsjobb

– Vi kan ikke alt, men vi vet hvem som kan, sier Hanne Klingenberg (30). 

Hun jobber som kreftkoordinator i bydel Vestre Aker og har ansvaret for 65 pasienter og pårørende. 

Denne dagen har Klingenberg flere hjemmebesøk. Resten av tiden går med til å følge opp meldinger fra sykehuset og fungere som bindeledd mellom pasienter, fastleger, hjemmesykepleie og spesialhelsetjenesten.

– Å ha kreft er en fulltidsjobb. Det er utrolig mye å holde styr på. Mange blir veldig overveldet når de får diagnosen, sier hun.

Klingenberg jobbet flere år som sykepleier før hun søkte seg til stillingen som kreftkoordinator. En hverdag uten turnus og med stor frihet gjør at hun kommer tett på pasientene, forteller hun. 

– Det er kanskje det jeg liker aller best. Å være hjemme hos noen, se familiebilder på veggen og en hund som løper rundt, da får man et innblikk i hverdagslivet deres. 

Hun strekker seg etter telefonen som ringer. Vanligvis blir telefonen igjen på jobb når hun går for dagen. Men hvis noen er veldig syke, tar hun den gjerne med hjem. 

– Man må være litt tilgjengelig. Jeg vil være den man kan ringe hvis det er krise. 

Usikker fremtid 

Kreftforeningen tok i 2012 initiativ til å etablere kreftkoordinatorstillinger i norske kommuner for å bedre oppfølgingen av kreftpasienter og deres pårørende. I dag har nesten åtte av ti kommuner i Norge kreftkoordinator, ifølge tall fra Kreftforeningen. 

Stillingen er likevel ikke lovpålagt, og flere kommuner og bydeler har på ulike tidspunkt foreslått å kutte i stillinger. 

– Hvert år opplever en del kreftkoordinatorer at stillingene blir vurdert på nytt, og jeg får tilbakemeldinger fra medlemmer som er fortvilte, sier Tanja Yvonne Alme. Hun er leder i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for kreftsykepleiere. 

Alme har jobbet som kreftkoordinator i Sula kommune siden 2012 og var en av de første som fikk støtte fra Kreftforeningen til å ha denne stillingen.

I dag kan en kreftkoordinator være alt fra en fysioterapeut, en sosionom eller en palliativ sykepleier, altså sykepleiere med spesialisering i pasienter med livstruende sykdom. Alme mener det bør være et krav om å ha kreftsykepleierkompetanse for å få jobben. 

– Da har man spesialkompetanse innen hele kreftforløpet, fra forebygging og behandling til lindring, rehabilitering og livet etterpå. Å ha den kompetansen i rollen som kreftkoordinator øker kvaliteten på tjenesten. Og det er nettopp det pasientene ønsker, sier hun.

Flere vil få kreft

Oddfrid Nesse og Marjo Riikonen jobber som kreftkoordinatorer i bydel Frogner. De forteller at det kan være en påkjenning å jobbe tett på alvorlig syke, men at de opplever å kunne gjøre en reell forskjell for både pasienter og pårørende. 

De fremhever at tilbudet skal være lavterskel, og pasienter skal slippe ventelister og byråkrati. Men lavterskeltilbud er ofte det første som kuttes, mener de. 

– Vi kjenner på en uro ved at beslutningstakere ikke ser gevinsten kreftkoordinator har for pasienter og pårørende, sier Nesse.

Antallet nye tilfeller av kreft i Norge vil fortsette å øke frem mot 2040, i takt med økt levealder og befolkningsvekst. 

Selv om kreftpasienter får behandling på sykehus, er det få som er innlagt eller bor på sykehuset. De får behandling i korte perioder og flyttes deretter hjem. 

– De færreste er lenge på sykehus, og derfor er det viktig med gode tilbud i kreftomsorgen i kommunene, sier Nesse. 

Kreftforeningen advarer mot kutt

Kreftforeningen skriver i en e-post at de er kjent med at flere kommuner og bydeler vurderer å kutte i kreftkoordinatorstillinger, og at det er noe de advarer imot. 

– Et slikt kutt vil ramme mange kreftsyke og pårørende. Kreftkoordinator er en tjeneste som hjelper den enkelte som er rammet av kreft. Samtidig er det også en tjeneste som kan være kostnadsbesparende for samfunnet som helhet. 

Kreftforeningen mener en kreftkoordinator kan avlaste andre kommunale tjenester ved å føre til færre korttidsopphold, mindre hjemmetjenester i første fase og utsatt sykehjemsinnleggelse. 

– Vi jobber derfor kontinuerlig for å sikre og øke stillinger der vi ser muligheter eller behov lokalt, samt at vi ser på muligheter for at det skal bli en lovfestet oppgave. Dette vil gjøre stillingene mindre sårbare for kutt, men også sikre pasienter et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor.