Beroligende medisiner økt med 127 prosent i psykisk helsevern de siste ti årene

Bruken av beroligende medisiner i psykisk helsevern og rusbehandling har økt kraftig det siste tiåret. Samtidig går bruken av antidepressiva og stemningsstabiliserende medisiner ned, ifølge en forskningsartikkel nylig publisert i Tidsskriftet.

Økt med 127 prosent

– Bruken av beroligende midler, særlig diazepam, har økt med 127 prosent fra 2012 til 2023. Det er en markant økning, og den skiller seg fra utviklingen ellers i helsetjenesten, skriver forskerne. 

Ifølge forskningsartikkelen kan økningen skyldes at pasientene som legges inn i dag, er sykere enn før.

– Vi har færre sengeplasser enn tidligere, men flere tvangsinnleggelser. Det kan bety at pasientene som får behandling på institusjon, har større behov for beroligende medisin, skriver forskerne.

Mindre bruk av antidepressiva og litium

Statistikken viser at bruken av antidepressiva har gått ned med 24 prosent i samme periode. Bruken av stemningsstabiliserende medisiner, som brukes ved bipolar lidelse, har falt med 26 prosent. Det gjelder blant annet litium, som har hatt en nedgang på 16 prosent.

At litium brukes mindre, bekymrer forskerne. 

– Det er et av de mest effektive legemidlene ved bipolar lidelse, og det har også en dokumentert effekt mot selvmord. Derfor er det uheldig at bruken går ned, skriver forskerne.

Flere får sprøyter i stedet for tabletter

Tallene viser også at bruken av antipsykotiske medisiner har økt med 29 prosent. Det gjelder særlig langtidsvirkende sprøyter, såkalte depotinjeksjoner, som har økt med 79 prosent siden 2012.

– Det kan handle om å sikre at pasientene tar medisinen sin. Sprøytene varer i flere uker og gjør det lettere å følge opp behandlingen, særlig for pasienter som ikke er innlagt, men får behandling gjennom tvungent psykisk helsevern, ifølge forskerne.

Trenger mer kunnskap

Forskerne understreker at tallene viser en utvikling – ikke årsakene.

– Dette er ikke en studie av hvorfor ting skjer. Men tallene gir grunnlag for videre forskning. Vi bør se nærmere på hva som ligger bak endringene, og hva det betyr for pasientene, skriver forskerne.