Her er helsevesenets pelskledde helter

Bruk av maskoter i møte med barn har de siste årene fått stadig større utbredelse i norsk helsevesen.

De fungerer gjerne som kommunikasjonsverktøy for å redusere stress og frykt hos små pasienter, og som symboler på en mer barnevennlig tilnærming i tjenestene.

Ragnhild og Rasmus

– Det er veldig inspirerende å se at noe man har brent slik for, lever videre, sier den pensjonerte barnesykepleieren Ragnhild Hals til Sykepleien.

Det har snart gått 23 år siden hun ble «mamma» til Rasmus på Riksen.

I nærmere to tiår rådet tøymusa grunnen nærmest alene, selv om Elgen Elvin i Drammen dukket opp som et hederlig unntak allerede i 2011.

De siste par årene har det derimot tatt kraftig av: Stadig flere sykehus og andre helseaktører får sine egne myke medarbeidere. Etter inspirasjon fra Rasmus og hans opphavskvinne.

Bamsi, Hippo, Gusse og mange flere

I 2021 kom Drømmeliten, senere omdøpt til Bamsi, også han på Drammen sykehus. Her skulle teddybjørnen bidra med trøst og avledning til barn foran skumle operasjoner.

Vinteren 2022 flyttet flodhesten Hippo inn på barneavdelingen ved Nordlandssykehuset. Hippo inngikk i en større satsing på barnevennlig sykehus der målet er bedre ivaretakelse av barn og unge ved prosedyrer, undersøkelser og behandling.

Ofte er det liknende tankeganger og prosjekter som ligger bak etter hvert som stadig nye maskoter har sett dagens lys.

Omtrent et år etter Hippos ankomst i nord, var det velkomstfest for Gusse Grevling på St. Olavs hospital i Trondheim. Bjørnen Kallus ble offisielt ansatt ved Sykehuset Østfold 4. mars i fjor.

På Sykehuset i Vestfold har pinnsvinet Kompis funnet seg godt til rette, mens på Haukeland universitetssjukehus i Bergen skal ekornet Eikorn bidra til å «spreie glede og tryggleik i sjukehuskvardagen».

– Hensikten med Bamsus er å kunne gi god og tilpasset informasjon for å forberede barn til prosedyrer og behandlinger på sykehuset.

Det fortalte psykologspesialist Øyvor Gripsgård via sykehusets nettside i forbindelse med at hunden Bamsus flyttet inn på Stavanger universitetssykehus på nyåret.

I tillegg til maskoter knyttet til ulike sykehus, har det dukket opp beslektede figurer andre steder i helsevesenet, som løven Vilje, kaninen Ambulotta, bjørnen Ambis, ulven Ulrik og hunden Gullis.

Stort engasjement

Rasmus-mamma Ragnhild Hals har med stor interesse fulgt utviklingen. Hun bidrar med råd og erfaringer til de som ønsker det.

I fjor deltok hun på en nettverkssamling for maskoter i Tønsberg.

– Det var veldig morsomt å se hvor engasjerte folk er i bruken av maskot som kommunikasjonsverktøy.

Foreløpig er det begrenset med forskning på effekten, men en masteroppgave ved NTNU om bruken av Gusse Grevling konkluderte med at maskoten «kan være viktig virkemiddel i arbeidet med å redusere tvang på barneavdelinger».

Fra andre steder rapporteres det om reduksjon i antall holdesituasjoner.

Rasmus ser dagens lys

Det hele startet altså for drøyt tjue år siden.

I 2003 jobbet barnesykepleier Ragnhild Hals blant annet med kreftsyke barn på Rikshospitalet i Oslo.

Mye kunne oppleves skremmende, uvant og stressende for de små pasientene. Hals og kolleger savnet en god måte å forklare ulike ting på for barna. 

– Sammen med førskolelærer Berit Blesvik diskuterte jeg mulighetene for å bruke en figur som barna kunne bli kjent med og trygge på, forteller hun til Sykepleien.

Musen Rasmus dukket først opp som en tegnet figur i ulike sykehussituasjoner i en serie samtalebilder av spesialpedagog Merete Holmsen og tegner Kjell E. Midthun.

Hals og Blesvik ville videreutvikle dette spesielt for Rikshospitalets barnepasienter, med en maskot og fotografier av maskoten som viste konkrete steder og elementer fra sykehushverdagen.

På en interiørmesse på Lillestrøm samme år kom de over en tyskprodusert musefigur de mente vil passe perfekt.

– Vi syntes han hadde et fint uttrykk i ansiktet. Han hadde karakter, var ikke altfor barnslig og hadde passende størrelse. Vi bestilte en.

Slik ble Rasmus på Riksen til.

Utsatt for det meste

– Vi hadde jo ingen penger til dette, så vi gjorde det meste selv, forteller Hals, som på denne tiden ble leder for det nyopprettede barne- og ungdomsprogrammet ved sykehuset.

Etter hvert fikk de laget en serie ringpermer med fotografier og korte tekster som viser Rasmus som pasient i ulike situasjoner på sykehuset.

Den vesle musa utsettes for det meste. Rasmus blir operert, får sprøyter, medisin, strålebehandling og elektroder festet her og der. Han er til CT, MR og PET. Han får utlagt tarm, urinkateter og bandasjer. På bildene spiller ansatte rollene som mamma og pappa. 

Men Hals var nøye på at dette ikke var noen med pasientkontakt.

– Vi ville jo ikke bryte illusjonen. Uansett ble Rasmus veldig godt mottatt av barna og de ansatte, forteller hun.

Permene med prosedyrer sto lett tilgjengelig på undersøkelsesrommene på alle barneavdelingene. Der bodde også Rasmus.

– Vi var alltid veldig nøye med at sykepleieren som skulle ha undersøkelsen, satt sammen med barnet når de fikk se bildene med Rasmus, understreker Hals.

– Dette skulle ikke bare være som en brosjyre man delte ut til foresatte, men et aktivt kommunikasjonsverktøy.

I 2009 ble Rikshospitalet slått sammen med Ullevål, Radiumhospitalet og Aker til Oslo universitetssykehus (OUS). Rasmus flyttet etter hvert inn på alle steder som behandlet barn i den nye enheten.

Rasmus blir rikskjendis

I mange år var Rasmus relativt alene i rollen som sykehusmaskot her i landet. Elvin kommer som sagt til Drammen sykehus i 2011, men ellers er det stille.

Så i 2018 begynner det for alvor å skje ting.

I juni trykket Dagbladet Magasinet en 15 siders lang reportasje under tittelen «Rasmus er norsk helsevesens ‘aller største helt’».

– Journalisten og fotografen fotfulgte Rasmus og meg i tre måneder, minnes Ragnhild Hals.

Saken fikk stor oppmerksomhet. Oppunder jul samme år kåret avisas lesere Rasmus til årets navn i konkurranse med blant andre Knut Arild Hareide, Marit Bjørgen og Gunhild Stordalen.

Ballen begynte for alvor å rulle.

– Det rant inn henvendelser fra sykehus rundt om i landet som ville lære og høre, minnes Hals.

Ga inspirasjon landet rundt

Erfaringene med Rasmus og andre tiltak i Oslo ga inspirasjon til mange som hadde kjent på behovet for å gjøre sykehusopplevelsen mindre skremmende for barn.

Pandemien satte på noen bremser, men snart dukket det opp både flodhest, bjørn, pinnsvin og grevling rundt på landets barneavdelinger og andre steder.

Hals delte villig med seg av erfaringer og kunnskap.

Nordlandssykehuset var tidlig ute med å satse på barnevennlig sykehus. De kom på besøk til Oslo, og Hals var flere ganger hos dem i Bodø for å lære opp ansatte.

– På OUS var vi to stykker som drev med dette, men der oppe var det en hel gjeng, minnes hun.

– De skjønte hva det dreide seg om, var veldig entusiastiske og fikk til et godt opplegg.

Kallus på Kalnes

4. mars i fjor blir en annen maskot, bjørnen Kallus, ønsket velkommen som nyansatt ved Sykehuset Østfold Kalnes med fest og taler.

Han hadde litt vondt i magen og fikk tatt en blodprøve for sikkerhets skyld. Det viste seg å være bare sommerfugler.

Bamsen er spesiallaget med åpninger her og der for å kunne demonstrere ulike prosedyrer og undersøkelser.

– Det er viktig for meg å understreke at Kallus og andre sykehusmaskoter representerer noe mer enn bare seg selv, forteller Christian Lunde-Hanssen til Sykepleien.

– Slike maskoter inngår i et større arbeid for at vi skal gi barn og ungdom helsehjelp på deres egne premisser. De er verktøy og symboler for en måte å tenke på i møte med små pasienter.

Psykologspesialisten er prosjektleder for «Kallus, et barnevennlig sykehus».

– Maskoter kan hjelpe barna i prosessen med å lage bilder av hva som skal skje, men de virker også inn på hvordan vi voksne oppfører oss, sier han.

Han mener Kallus og liknende figurer kan bidra til at helsepersonell ubevisst justerer og demper sin fremtoning.

– I effektiviseringens navn forventes det nærmest at pasienten kler av seg på overkroppen ute på parkeringsplassen for å være klar til undersøkelse, sukker han.

– Ansatte kan fremstå som hektiske, men har du en bamse på armen når du går inn til et barn, snakker du roligere og bruker andre ord. Maskoter flytter oppmerksomheten vekk fra smerte, usikkerhet og redsel.

Et mestringsbevis

Kallus finnes i ulike varianter. En stor som går rundt i gangene, alltid klar for kos og selfier. En mellomstor med åpen overkropp for å vise hva som skjer under ulike inngrep. Samt en liten som barna får med seg hjem.

– Vi kaller det ikke for en premie, men et mestringsbevis, forteller Lunde-Hanssen.

Han svarer raskt på spørsmål om hvilke kvalifikasjoner en god maskot bør ha:

– Den skal være snill, hyggelig og noe unikt i en verden av bamser og kjæledyr. Øynene og smilet betyr veldig mye. Det er også viktig at den er god å kose med, men også noe som stimulerer og kan brukes til å demonstrere. 

Flere figurer i farta

Gjengen med pelskledde sykehushelter blir stadig større, og enda flere er i kjømda.

Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har en tverrfaglig arbeidsgruppe jobbet lenge med prosjektet «Et barnevennligere UNN», der en pingvin-maskot etter planen vil inngå som kommunikasjonsverktøy.

Helgelandssykehuset skal også snart få sin egen maskot i form av en ennå ikke navngitt elg.

Initiativet her ble tatt av sykepleier Ella Johanne Jåsund, som til daglig jobber ved barnepoliklinikken i Sandnessjøen.

– Da jeg startet å jobbe med barn, merket jeg ganske raskt at man må bruke en annen form for kommunikasjon enn med voksne, forteller hun til Sykepleien.

Et møte med flodhesten Hippo ved Nordlandssykehuset ga inspirasjon.

Men hvorfor nettopp elg?

– Vel, det er mye elg her, da, sier Jåsund.

– Og tar du vekk h-en i Helgeland, blir det Elgeland … Så vil han jo ha en nær slektning i Elvin fra Drammen.

Lokal forankring

Enkelte sykehus har ytret ønske om å bruke selveste Rasmus hos seg, men for Ragnhild Hals er det viktig med lokal forankring.

– Jeg tror at når man har sin egen maskot, så bruker man den mer aktivt enn dersom det er en felles nasjonal figur.

Som pensjonist er Ragnhild Hals glad for å se at Rasmus lever i beste velgående og stadig får nye kolleger som fører arven videre. 

– Man vet jo aldri om det man jobber med, vil fortsette etter at man slutter, sier hun.

Nylig ble det lansert et digitalt spill med Rasmus som skal hjelpe barn med å forberede seg før et sykehusopphold.

Maskotentusiaster rundt om i landet har funnet sammen i et løst nettverk.

Som tidligere nevnt ble det arrangert et treff i Tønsberg i fjor. Her møttes sju pelskledde helter med sine «foresatte». Det var presentasjoner fra barneavdelinger i ulike faser, og en ny sammenkomst til høsten skal være under planlegging.

– Jeg synes det er veldig morsomt og inspirerende, sier Hals.

Hun understreker at sykehusmaskoter aldri må sees på som en ferdig løsning i seg selv, men at de inngår i en større tankegang.

– Det handler om å trygge barn og å møte dem på deres premisser. Det er noe jeg som barnesykepleier alltid har vært opptatt av.