fbpx Norge mangler spesialsykepleiere: Nå er 137 nye klare Hopp til hovedinnhold

Norge mangler spesialsykepleiere: Nå er 137 nye klare

bilde av nye spesialsykepleiere

Feiring i dag. – En medisin samfunnet trenger. 

Landet har nå fått 137 nye spesialsykepleiere.

Det skjedde på Oslomet fredag 25. april.

En spesialsykepleier er en sykepleier som har tatt videreutdanning innen et bestemt fagfelt.

Det mangler rundt 550 spesialsykepleiere, ifølge tall fra 2024.

Leder Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet fremhevet det modige valget de 137 kandidatene har tatt.

– Jeg skal starte med å være ærlig – dette er det tøffeste og beste yrket som finnes, sa forbundslederen.

Hun la til:

– Husk å si fra når dere ikke vet eller ikke kan. Dere har fortsatt mye å lære. Ta vare på kollegaene og lederne deres. Det er dere som skal utvikle faget, sa hun.

Først ute

Dette er det første kullet som blir uteksaminert med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter ved Oslomet. De har spesialisert seg i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie.

Fordelingen (prosentandel kvinner):

• 29 akuttsykepleiere (92 prosent)
• 24 anestesisykepleiere (89 prosent)
• 17 barnesykepleiere (100 prosent)
• 37 intensivsykepleiere (89 prosent)
• 30 operasjonssykepleiere (88 prosent)

Studiet startet høsten 2022. Det er en såkalt paraplymaster. Den erstatter de tidligere videreutdanningene og masterløpene i spesialsykepleie. Studentene går heltid de tre første semestrene. De skriver masteroppgaven på deltid i fjerde og femte semester. Parallelt jobber de som spesialsykepleiere – alle har fått jobb.

bilde av to av kandidatene

– En medisin samfunnet trenger

Professor Ingrid Ruud Knutsen ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid fremhevet at kandidatene har lært systematikk og logikk.

Hun påpekte at bare 16 prosent av nordmenn har en mastergrad. I Danmark er tallet 19 prosent.

– Det er en medisin samfunnet trenger, sa hun om masteren. 

Hun oppfordret kandidatene til å vise interesse for videre forskning:

– Vær tydelige overfor lederne deres hvis dere ønsker å forske videre.

Master om ebola

Fagsykepleier Sverre Melleby ved Medisinsk intensiv på Oslo universitetssykehus har sammen med Trond-Inge Thingstad skrevet masteroppgaven «Forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for mottak av pasient med mistanke om høyrisikosmitte i en intensivavdeling».

– Vi snakker om ebola og andre sjeldne, men alvorlige sykdommer. Vi har trent på dette flere ganger i året, men manglet en prosedyre. Nå har vi det, sier Melleby.

Så langt har én pasient med ebola vært innlagt i Norge. Men med økt reisevirksomhet kommer økt risiko for import av smittsomme sykdommer.

– Er du forsker eller intensivsykepleier?

– Jeg er intensivsykepleier, men elsker å undervise. Å formidle faget er min greie, sier han.

– Glad i klinikken

Syedha Ommay Laila Ali jobber ved intensiven på Akershus universitetssykehus. Hun har skrevet masteroppgaven «Forslag til fagprosedyre for overvåking av voksne pasienter med pulmonalarteriekateter på intensivavdeling».

– Er du forsker eller intensivsykepleier?

– Jeg er veldig glad i klinikken, så det er det jeg tenker å fortsette med, sier hun.

Dette er første gang at spesialiseringene i akutt- og operasjonssykepleie ved Oslomet gir mulighet til å skrive masteroppgave. Tidligere fantes bare videreutdanningstilbud.

– Vis frem oppgavene deres

Sykepleierforbundets leder oppfordret kandidatene til å snakke om og vise frem masteroppgavene sine. 

Blant de 70 oppgavene finner vi temaer om dette:

• Kjønnsforskjeller hos kritisk syke pasienter i akuttmottaket (kvantitativ metode)
• Foreldres opplevelse ved anestesiinnledning hos barn (kvalitativ metode)
• Anestesisykepleieres opplevelse av organuttak (systematisk oversikt)
• Fedres erfaringer med informasjon på nyfødtintensiv (kvalitativ metode)
• Kompetansebehov ved livets slutt for barnesykepleiere (litteraturstudie)
• Intensivsykepleieres perspektiver på avslutning av behandling (kvalitativ metode)
• Ivaretakelse av psykiske behov hos suicidale intensivpasienter (litteraturstudie)
• Mobilbruk på operasjonsstuen (kvalitativ metode)
• Distraksjoner og pasientsikkerhet på operasjonsstuen (litteraturstudie)

(NB! Titlene er noe forkortet fra originalene.)

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse