Når presset på sykepleiere fortsetter å øke, vil også flere slutte

Helse- og omsorgsministeren har varslet om en ny helsereform og at det er positivt dersom målet er å styrke pasienttilbudet. Helseforetaksreformen har i liten grad blitt vurdert, og dagens system har fått stadig flere sykdomstegn. 

Vi er i verdenstoppen når det gjelder enkelte behandlingstilbud. Samtidig har vi bygget ned helsetilbudet til store pasientgrupper. 

Sykepleiere slutter og opplever avmakt i den offentlige helsetjeneste selv om vi bruker langt mer penger på denne enn våre naboland. 

Det er grunn til å stille spørsmål om hvordan de regionale helseforetakene og kommunene styrer og oppfatter sitt samfunnsoppdrag.

Bemanningssituasjonen er kritisk

Statsråden har krevd at ventetiden til behandling må reduseres. Han har bedt om at hardt pressede helsepersonell arbeider mer for å nå dette målet. Styrene og ledere har ikke gjort nok for å beholde og rekruttere helsepersonell.

Helsepersonellkommisjonen slo feilaktig fast at bemanningen ikke skulle styrkes under ledelse av Gunnar Bovim som har mange roller i helseforetakene. Bovim fikk kritikk av Erling Holmøy, forsker ved Statistisk sentralbyrå, for å ha brukt et uriktig faktagrunnlag. Koronautvalget har presisert at grunnbemanningen må styrkes for å kunne ha beredskap. Lite har skjedd. 

Pasient- og brukerombudene har nå varslet om at bemanningssituasjonen flere steder er kritisk for pasientsikkerheten.

Når presset på sykepleiere fortsetter å øke, vil også flere slutte. Systemledere gjør lite for å planlegge – og styrke – bemanningen i helse- og omsorgstjenestene over tid slik at det blir levelige arbeidsforhold.

Pasientene sviktes

Individuelle rettigheter til helsehjelp skal være en skranke for å bygge ned helsetilbudet. Nå er disse rettighetene uthult ved generelle vedtak. Norge har nylig blitt dømt for å krenke retten til liv av Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i oktober 2024. EMD mente at mannens individuelle behov for forsvarlig spesialisthelsetjeneste ikke hadde blitt ivaretatt. 

Mange får ikke nødvendig hjelp fordi antallet sengeplasser i det psykiske helsevernet er mer enn halvert siden helseforetaksordningen ble innført. De som dømmes til psykisk helsevern, har forrang, og denne gruppen har økt. Mennesker som frivillig ønsker hjelp, står bakerst i køen. Samtidig fortsetter nedbyggingen uten vurderinger av konsekvenser for pasientgrupper og samfunnsoppdraget. Blakstad sykehus ble nylig nedlagt av helseforetaket. Suksessrike Østmarka post 4 ble nedlagt av styret for noen år siden. 

Kvinnehelseutvalget pekte på utfordringer i helsetilbudet til kvinner. Da ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus ble lagt ned, ble ikke konsekvensene vurdert, ei heller at jordmødre kom til å slutte og at risikoen for uassisterte fødsler kan øke.

Følger ikke opp samfunnsoppdraget

Et stort paradoks er at politiske mål og lovkrav i liten grad reflekteres i styringslinja. Samhandlingsreformen fra 2012 var i stor grad en effektivitetsreform som neppe hadde blitt gjennomført uten premissene fra helseforetaksledere. Sykehusene legger premisser for kommunene gjennom tilgangen på sykehustjenester som har blitt vanskeligere og tidlig utskrivning av pasienter. Flere alvorlig syke må ha tjenester fra kommunene, selv om de trenger spesialisthelsetjenester eller blir overlatt til seg selv. 

Styrene i helseforetaksmodellen har etter referatene å dømme tapt av syne samfunnsoppdraget og hovedfunksjonene til sykehusene. Våre sykehusressurser brukes til mange flere formål enn tidligere, blant annet politisk påvirkningsarbeid for å konservere helseforetaksmodellen. Dette fører til at pasienttilbudet gradvis kan bygges ned uten diskusjoner i regjeringen og i Stortinget. 

Helse- og omsorgstjenesten må styres etter samfunnsoppdraget i lov og i vid forstand. Mange unge psykisk syke får ikke nødvendig hjelp, og vi har en sterk økning av unge uføre. Budsjetter for velferdstjenester må ses i sammenheng, også med andre virkninger. 

Hvert år utbetales nesten 1, 5 milliard årlig i pasientskadeerstatning, blant annet på grunn av lang ventetid. I 111 saker er det gitt erstatning som følge av selvmord som følge av svikt ved tidlig utskriving og mangelfull overvåkning. Et stort antall hjertesyke har mistet livet som følge av forsinket diagnose. Klagesakene til statsforvalteren har økt.

Helsebarometer viser at befolkningen ikke lenger har trygghet for at de vil få helsehjelp i tide, og salget av helseforsikring har skutt i været. Med god grunn. Retten til nødvendige spesialisthelsetjenester skulle være denne forsikringen.

Vi trenger en ny helsereform

Vi trenger et system som kan forvalte våre verdier og ressurser i helse- og omsorgstjenesten på en transparent måte i fellesskapets interesse. Da må sløsingen stanses slik at pengene investeres i bemanning, helsetilbudet og beredskap, samt reell involvering av helsepersonell. Reformen må skje på et kunnskapsgrunnlag og med bred og reell involvering av sykepleiere og annet helsepersonell, i motsetning til tidligere reformer. 

Sykepleiere skal kunne planlegge for en lang yrkesaktiv karriere i helse- og omsorgstjenesten der deres kunnskap blir etterspurt i forbindelse med avgjørelser.