fbpx Om påståtte KGB-metoder rundt sykmeldinger i Stavanger: – Ingen har klaget til oss Hopp til hovedinnhold

Om påståtte KGB-metoder rundt sykmeldinger: – Ingen har klaget til oss

BIldet viser Aud Hølland Riise

Stavanger kommune fikk gjennomgå i et debattinnlegg i Sykepleien. Men «KGB-metodene» ved sykefravær som sykepleier Eva Ottesen kaller det, er ikke nye. De praktiseres også i andre kommuner.

«Stavanger kommune har nå funnet ut at de skal få ned sykefraværet med å bruke eldgamle KGB-metoder som mistenkeliggjøring, frykt og stigmatisering av sine ansatte,» skrev sykepleier Eva Ottesen i et forrykende leserinnlegg hos Sykepleien onsdag 19. mars.

Innlegget skapte stort engasjement på Sykepleiens Facebook-side, de fleste var begeistret. 

«Kalles inn til forhør»

I innlegget er det litt uklart hva Ottesen mener disse metodene rent faktisk er. Hun nevner at hun ikke forstår «hvordan Stavanger kommunes KGB nå presterer å komme og si vi skal kalles inn til forhør på jobben fordi vi kvinner med våre kvinnekropper, kvinnehelse, kvinnehjerner, med de facto 2–3 ubetalte ekstrajobbene våre, har fire dagers fravær på seks måneder. Da må du altså inn til forhør.»

Sykepleien sendte e-post til Ottesen og spurte om hun kan fortelle helt konkret hvilke metoder Stavanger har innført rundt sykefravær, og venter på svar.

– Ingen har klaget til oss

I mellomtiden ringer vi fylkeslederen til Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Rogaland for å høre om de har sovet i timen som har latt dette passere.

– Ingen medlemmer har klaget til oss om at de blir innkalt til samtale med arbeidsgiver hvis de er borte fire dager på et halvår, sier fylkesleder Aud Hølland Riise.

For sikkerhets skyld ber hun hovedtillitsvalgte i kommunen, Eirik Landsnes Prichard, sjekke litt rundt.

Vanlig i andre kommuner også

Han forteller at Stavanger kommune har rutiner for å kalle inn personer til samtale dersom de bruker fire egenmeldinger i løpet av seks måneder. En egenmelding kan som kjent vare fra en til åtte dager hvis du jobber i en IA-bedrift.

– Arbeidsgiver sier de gjør dette fordi de ønsker å se om de kan gjøre noe med tilrettelegging eller ikke, forklarer Prichard.

 – Har noen medlemmer klaget på det?

– Jeg har ikke blitt kontaktet av noen medlemmer som har klaget på dette, og har heller ikke hørt om andre frikjøpte tillitsvalgte som har blitt kontaktet om dette.

I kommentarfeltet under leserinnlegget på Sykepleiens Facebook-side kommer det frem at dette med en samtale etter fire sykmeldinger er vanlig i andre kommuner også.

bildet viser Eirik L Prichard
POSITIV: Hovedtillitsvalgt Eirik L Prichard synes det er bra at arbeidsgiver ser på mulige løsninger for å tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan komme tilbake på jobb. Foto: Privat

– Leder har en omsorgsplikt

 – Tenker du det er en grei praksis, Prichard? 

– Praksisen er opprettet for å identifisere om det er noe arbeidsgiver kan gjøre for å redusere korttidsfravær til ansatte. Intensjonen er at arbeidsgiver skal gå i dialog med den ansatte for å sondere om det er noe som kan gjøres organisatorisk for å øke sannsynligheten for at den ansatte klarer å stå i sitt arbeid. 

I Stavanger kommune sitt skjema står det:

«Hensikten med møtet er at vi sammen skal finne løsninger for å redusere framtidig sykefravær.»

– Leder har en omsorgsplikt overfor sine ansatte, og jeg opplever at det er bra at de ser på mulige løsninger for å tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan komme tilbake på jobb, sier Prichard. 

– Hensikten må være tilrettelegging

Også fylkesleder Aud H. Riise synes det er flott med kontakt, samtale og dialog.

– Men jeg vil understreke at det må være for å eventuelt sjekke ut mulighet for å tilrettelegge. Det vil være et noe høyere sykefravær i et yrke med så store fysiske, emosjonelle belastninger, i tillegg til smitteeksponering. Hjemmekontor er også uaktuelt, sier hun.

Riise synes ellers at Eva Ottesen absolutt har et poeng i innlegget med tanke på alle de ekstra omsorgsoppgavene kvinner har i tillegg til at de jobber i omsorgsyrker: 

– Selv om vi ikke vet nøyaktig årsaken til det høye sykefraværet, er det et interessant tankeeksperiment med hva som vil skje om vi puttet menn inn i disse rollene. 

– Hvorvidt det oppleves som omsorg eller KGB-liknende kontroll vil nok være avhengig av relasjonen til leder. Det ideelle ville vært en naturlig dialog, sier Riise.

Bildet viser Tom Fossmark
HYPPIGHETEN UTLØSER MØTE: Tom Fossmark bekrefter at det er hyppigheten av fraværet, ikke omfanget, som danner grunnlag for innkalling til oppfølgingsmøte. Dermed kan man bli innkalt hvis man har vært borte en dag fordelt på fire ulike egenmeldinger på et halvt år. Foto: Stavanger kommune

Kommunen svarer

Stavanger kommune har fått med seg leserinnlegget til Eva Ottesen. Sykepleien spør etter kommunalsjef for helse- og omsorg. Men siden innkalling til samtale etter fire sykmeldinger på et halvt år ikke er noe nytt i Stavanger kommune, og ikke gjelder kun helse- og velferd, svarer i stedet Tom Fossmark på e-post. Han er konstituert organisasjonssjef for økonomi og organisasjon.

– Stavanger kommune har et høyt sykefravær og jobber aktivt med å redusere fraværet. Dette for at vi skal kunne ha et godt arbeidsmiljø for våre ansatte, sikre kompetanse og bidra til forutsigbare og gode tjenester for brukere og innbyggere. Praksisen i sykefraværsoppfølging er ikke ny, men våre sykefraværsrutiner er blitt gjennomgått og konkretisert. Oppfølging av sykefravær skal være lik, uavhengig av tjenestested i Stavanger kommune, forklarer han.

– Blir man innkalt til samtale uansett hvor langt fraværet er disse fire gangene? Vi snakker jo da om et fravær som kan være alt fra fire til 32 dager på et halvt år?

– Ja, det er hyppigheten av fravær, og ikke omfanget av fraværet, som danner grunnlag for innkalling til oppfølgingsmøte. 

– Hvorfor gjør dere det?

– Ved fravær skal det være kontakt med leder første fraværsdag. Ved gjentatt korttidsfravær innkaller leder til et oppfølgingsmøte. Hensikten med møtet er at vi sammen skal finne løsninger for å redusere framtidig sykefravær. Det kan være forhold ved arbeidet, eller hos den ansatte, der arbeidsgiver kan tilrettelegge for å redusere fremtidig fravær.

Fossmark legger til at praksis er utarbeidet og drøftet med tillitsvalgte.

Ottesen vil ikke uttale seg

Dagen etter at leserinnlegget ble publisert, ligger det et utfyllende svar i e-postkassen til Sykepleien fra debattant og sykepleier Eva Ottesen. Men hun ønsker ikke å bli sitert på noe av det i Sykepleien.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Bjarne A. Johansen

Virksomhetsleder
22 hours 9 min siden

Som leder har jeg både sett og erfart at sykefraværssamtaler, til tross for at de er ment som en støtte, lett kan misforstås. Når en oppfølgingssamtale «plutselig» dukker opp, kan den oppleves som mistanke snarere enn omsorg – og det er kanskje ikke rart at noen reagerer med sinne eller motstand. Når ansatte ikke er klare over spillereglene for sykefraværsoppfølging, kommer dette som en uventet overraskelse. Det viser hvor viktig det er at vi som ledere kommuniserer hvorfor vi følger opp fravær på en tydelig og åpen måte i arbeidsmiljøet, slik at det ikke oppfattes som kontroll, men som en støtte for både den ansatte og arbeidsplassen.

For oss som ledere kan det være krevende å finne den rette balansen. Vi har et ansvar for å følge opp, men det er lett å bli misforstått hvis vi ikke tydeliggjør hensikten med samtalen. Selv om intensjonen er å tilby støtte og tilrettelegging, kan rammene oppleves som formelle og kontrollerende hvis den ansatte ikke ser verdien av samtalen. Dette kan gjøre oppfølgingen vanskeligere enn nødvendig, og føre til at noen ledere unngår samtalene helt fordi de oppleves som en kime til konflikt.

Men ansvaret ligger også hos den ansatte. For at slike samtaler skal fungere, må begge parter være forberedt på å bidra til en reell og konstruktiv dialog. Vi kan ikke tvinge noen til å åpne seg, men vi kan sørge for at de forstår at samtalen handler om tilrettelegging og støtte, ikke om å bli mistenkt. Når både leder og ansatt har en felles forståelse av spillereglene, kan samtalene bli det de faktisk er ment å være: et verktøy for å støtte den ansatte, ikke en kilde til frustrasjon.

Så kanskje er det ikke selve oppfølgingen som er problemet, men hvordan vi kommuniserer rundt den. Hvis vi klarer å tydeliggjøre hensikten og forventningene, kan vi bygge en kultur hvor sykefraværssamtaler oppleves som naturlige, hjelpsomme og støttende – og ikke som en konflikt.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse