Sykepleiere er blitt mer positive til aktiv dødshjelp

For første gang sier omtrent like mange sykepleiere ja som nei til legalisering av aktiv dødshjelp, men mange er usikre.

37,8 prosent av norske sykepleiere mener aktiv dødshjelp bør legaliseres her i landet. Litt færre, 36,5 prosent, er imot. Rundt 26 prosent oppgir at de er usikre.

Dette kommer frem av en ny spørreundersøkelse Sykepleien nylig har gjennomført blant drøyt 1000 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

I fritekstsvar utdyper både motstandere og tilhengere av legalisering sine syn:

• «Jeg synes det er helt uetisk å delta i aktiv dødshjelp. Vi bør sikre god palliativ behandling og verdifull avslutning med god pleie og smertelindring.»
• «Jeg tenker at for noen vil det kunne være mer verdig om de fikk bestemme avslutningen selv.»
• «Vi ble ikke sykepleiere for å ta liv, men for å lindre og bidra til helbredelse.»
• «Jeg mener vi bør hjelpe pasienter som er alvorlig syke, har mange lidelser og som selv ønsker det, med hjelp til å avslutte livet sitt på en verdig og kontrollert måte.»

Økende aksept

Resultatene fra den nye undersøkelsen føyer seg inn i en utvikling med økende aksept for aktiv dødshjelp blant sykepleiere. For første gang er det noen flere som svarer ja enn nei til legalisering, men differansen er kun 1,3 prosent og innenfor feilmarginene.

Undersøkelsen indikerer likevel en tydelig endring i sykepleieres holdninger på feltet. Siden et tilsvarende spørsmål ble stilt i 2015, har andelen sykepleiere som sier nei til legalisering, gått betydelig ned, mens andelen usikre har mer enn doblet seg.

I tidligere spørreundersøkelser har andelen sykepleiere som støtter legalisering gått fra 20 prosent i 1998, via 30 prosent i 2002 til 35 prosent i 2015 og nå altså nærmere 38 prosent.

Vanskelig spørsmål

I den nye undersøkelsen uttrykker mange gjennom fritekst at de synes dette er et komplisert spørsmål uten enkle svar:

• «Jeg synes temaet aktiv dødshjelp er forferdelig vanskelig.»
• «Jeg heller nok mer mot legalisering enn forbud, men er veldig usikker på hvordan det skal organiseres og hva kriteriene bør være.»
• «Jeg syns det er et vanskelig, men viktig tema. Hvor skal grensene gå? Hva slags opplæring får man? Hvordan blir det å leve med tankene som kommer i etterkant?»

Flere tar forbehold om at legalisering kun kan være aktuelt hvis det innføres i tydelig regulerte former:

• «Dersom aktiv dødshjelp blir lovlig, så mener jeg at det må foregå i spesialiserte enheter hvor de ansatte får regelmessig psykologisk oppfølging.»
• «Om dødshjelp skal legaliseres behøver vi et ekstremt tydelig regelverk.»
• «I enkelte tilfeller med grundig vurdering av flere instanser bør det kunne gis aktiv dødshjelp til de som er kognitivt i stand til å ta en slik avgjørelse.»

Ikke en teoretisk diskusjon

– Undersøkelsen viser at dødshjelp er et tema som engasjerer sykepleiere og som mange møter i sin kliniske hverdag.

Det skriver NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen i en e-post, etter å ha blitt forelagt resultater fra undersøkelsen.

Hun understreker at for sykepleiere er ikke dette en teoretisk diskusjon, men en realitet for helsepersonell som står nær pasientene i deres siste fase av livet.

– Samtidig ser vi at det er stor usikkerhet og ulike syn på spørsmålet blant sykepleiere, noe som speiler den bredere samfunnsdebatten.

NSF er ifølge Larsen opptatt av at debatten om aktiv dødshjelp føres grundig og basert på faglige, etiske og juridiske vurderinger.

– At støtten til legalisering øker blant våre medlemmer, er et viktig signal om at vi må sikre gode arenaer for diskusjon og refleksjon. NSFs primære ansvar er å ivareta sykepleiernes profesjonelle og etiske ståsted, og vi vil derfor fortsette å være en aktiv deltaker i debatten, samtidig som vi holder fast ved at sykepleieres rolle alltid må ha pasientens beste i sentrum.

Ny debatt

Diskusjonene om aktiv dødshjelp har nok en gang blomstret opp her i landet.

Ikke minst har «Dødsenglene» på TV2, som handler om personer som tilbyr andre hjelp med å avslutte livet, vekket sterke reaksjoner.

I januar publiserte A-magasinet en lengre sak om en yngre, norsk kvinne som dro til en klinikk i Sveits for å få hjelp til å dø.

Blant partiene på Stortinget er det for tiden kun Fremskrittspartiet som støtter legalisering av aktiv dødshjelp, men ifølge NRK kan flere andre være i ferd med å snu.

På Venstres landsmøte i helgen som var, gikk partiet inn for å utrede «selvbestemt assistert livsavslutning». Unge Venstre hadde foreslått at partiet skulle gå inn for legalisering av aktiv dødshjelp, men dette forslaget fikk ikke tilstrekkelig støtte.

I en undersøkelse Norstat nylig gjennomførte for NRK, var 46 prosent av mennene og 55 prosent av kvinnene for en legalisering.

Historisk har sykepleiere vært mer restriktive enn befolkningen ellers når det gjelder tematikken. Det er de fremdeles, men også blant sykepleiere har altså støtten for legalisering økt.

Ønsker ikke å bidra

I den nye undersøkelsen til Sykepleien kommer det også fram at sykepleiere er langt mer skeptiske til assistert selvmord enn til aktiv dødshjelp.

Her svarer omtrent halvparten nei på om slike handlinger bør legaliseres. En fjerdedel er for legalisering, mens omtrent like mange er usikre.

Selv om flere sykepleiere enn tidligere altså ønsker en legalisering av aktiv dødshjelp, er det ikke dermed sagt at de selv ønsker å medvirke til slik praksis. 

Dersom lovgivningen her i landet skulle bli endret, er det kun én av fire respondenter som sier at de selv ville være villig til å bidra til aktiv dødshjelp i rollen som sykepleier.

– Dersom debatten fører til lovendringer, vil NSF være tydelig på at sykepleiere må ha klare retningslinjer og reell mulighet til samvittighetsfrihet, understreker NSF-leder Larsen.

Hun påpeker også betydningen av å kunne sikre at pasientene får den beste pleien uansett hvilke valg de tar.

Larsen lover at NSF vil bidra med sykepleiernes stemme i debatten, både når det gjelder erfaringene fra pasientnære situasjoner og de faglige og etiske perspektivene.

– Vi vil også løfte behovet for gode rammer for palliativ omsorg, smertelindring og psykososial støtte, slik at pasienter opplever trygghet og verdighet i livets sluttfase.