Med egne ord: Dette har menn i sykepleien opplevd

I en fersk undersøkelse blir sykepleiere spurt om de opplever kjønnsforskjeller i sykepleierutdanningen og senere i arbeidslivet som sykepleiere.

Hva er det med yrket som holder menn borte? Fremdeles er bare 11 prosent av norske sykepleiere menn. Det kan være yrket har for lav status, for lav lønn og at utdanningen er for feminin. Eller blir det for slitsomt å møte fordommer, forventninger og motstand i utøvelsen av yrket?

Les resultatene av Sykepleiens undersøkelsen i denne lenken: 

I undersøkelsen var det også rom for å fortelle om eksempler på hva som kan møte en mannlig sykepleier i utdanning eller i arbeidslivet, på godt og vondt. 

Sitatene under er hentet fra disse svarene. 

Møter skepsis

Mange mannlige sykepleiere møtes med skepsis og avvisning fra pasienter, eller de blir tatt for å være lege.

• Pasient mente jeg umulig kunne være kvalifisert til å utføre mine oppgaver på bakgrunn av kjønn.
• Mange eldre kvinner ønsker ikke mannlig pleier.
• Opplever mistillit til min omsorgsevne.
• De fleste pasienter tror jeg er lege og blir overrasket når jeg presenterer meg som sykepleier.
• Noen kvinnelige pasienter ønsker ikke å bli behandlet av menn, andre kommer med upassende seksuelle tilnærminger.
• Får ofte spørsmål om jeg «ikke skal studere videre». Ingen av mine kvinnelige kollegaer blir spurt om dette.
• Man må være mer observant med tanke på situasjoner hvor det kan oppstå seksuelle spenning som kan føre til mistanker om overgrep, seksuell trakassering eller utroskap.

Alene som mann

Selv om et flertall av mannlige sykepleiere opplever å bli inkludert sosialt, er det også en del som kjenner på utenforskap.

• Er ofte eneste mann på jobb, så da må man gjerne ta litt ekstra initiativ for å bli en del av gjengen.
• Få menn på samme skift gjør at man sjelden får snakke med mannlige kollegaer, og dette er et savn for meg.
• Hadde jeg pratet slik de kvinnelige sykepleiere åpenlyst gjør om det motsatte kjønn, hadde jeg fått metoo-anklager mot meg.
• Jeg har følt på utenforskap, og logikken tilsier jo på veldig mange måter at jeg ikke hører hjemme.
• Kvinner arrangerer sine egne treff på privaten, og «leker bedre» sammen ellers. Føler meg utenfor som mann.
• Man blir ofte utelatt fra sosiale sammenhenger.

Mannfolkarbeid går til gutta

Forventingene til hvilke oppgaver man egner seg til, kan påvirkes av kjønn.

• En linje som ofte går igjen er «du er mann, dette klarer nok du», enten det er tunge løft, tekniske ferdigheter eller andre ting som anses som «mannsdominert».
• Enkelte kvinner forventer at man som mann skal og bør ta de tyngste oppgavene i jobbsammenheng.
• Jeg blir oftere bedt om å håndtere tunge løft eller krevende pasientsituasjoner.
• Menn brukes ved tunge løft, farlige situasjoner og uro.
• Noen kollegaer forventer at man som mann er bedre rustet til de tunge fysiske eller mer praktisk rettede oppgavene.
• På sengepost fikk jeg ofte spørsmål om å gå inn til pasienter med «krevende» pårørende» for å forsøke å løse konflikten.
• Tekniske utfordringer forventes løst av meg. Får mange henvendelser på dette, og det er helt greit

Respekt fordi man er mann

Å være mannlig sykepleier kan også ha sine fordeler, og flere har inntrykk av at de blir hørt og respektert mer på grunn av sitt kjønn.

• Har ofte hatt opplevelsen av at som mann i helsevesenet får man ufortjent mye skryt bare for å gjøre jobben sin.
• Jeg får fordeler når jeg søker stillinger på grunn av mitt kjønn og opplever også at jeg blir behandlet på en mer respektfull måte av kollegaer, pasienter og pårørende.
• Jeg har ofte opplevd at jeg får gehør og at folk lytter på meg om jeg er veldig direkte, mens mine kvinnelige kollegaer blir oppfattet som krasse.
• Pasienter kan bli positivt overrasket over at jeg fremstår vennlig og omtenksom.
• Jeg opplever at jeg blir behandlet på en mer respektfull måte av kollegaer, pasienter og pårørende utelukkende på grunn av mitt kjønn