Sykepleier Tove-Lise fulgte drømmen om å dra til Grønland for å jobbe

– Jeg og venninnen min på sykepleierutdanningen i Drammen hadde en drøm om å dra til Grønland å jobbe, sier sykepleieren Tove-Lise Silassen på telefon. Sånn ble det.

Nå har hun snart vært fire år i Nanortalik, den sørligste byen på øya som USAs president Donald Trump de siste månedene stadig har hevdet at han vil kjøpe. Eller invadere.

Silassen er opprinnelig totning, men etter flere år i Lier utenfor Drammen og på sjukestugu i Ål i Hallingdal, er dialekten litt borte.

– Jeg tror ikke de hadde skjønt mye her om jeg snakket totning eller halling, sier hun.

Tove-Lise Silassen arbeider på Sunnhetscenteret i Nanortalik. Hun bor her sammen med mannen, som hun møtte på Grønland. 

Det er totalt 15 ansatte på Sunnhetscenteret. De har hånd om rundt 1500 grønlendere som er bosatt i området. Inntil nylig var de 17, men det er gjort noen innskrenkinger.

– Innbyggertallet varierer så mye. Grønlendere flytter mye på seg, på grunn av jobb eller at de flytter til nabobyene.

Fantastisk natur og fiske

Silassen trives. Det er friluftslivet og roen i den lille byen hun setter pris på. Turer i fjellet og fiske i fjordene har også holdt henne her så lenge. 

Hun beskriver arbeidet som sykepleier som variert og interessant. 

– Jeg jobber mest på skadestuen og på laboratoriet. Jeg har også ansvar for apoteket.

De har åtte sengeplasser på Sunnhetscenteret. Alvorlig syke sendes til regionsykehuset i Qaqortoq eller Dronning Ingrids hospital i Nuuk, om været tillater det. 

– Det er 30 minutter med helikopter eller to timer med båt til regionsykehuset i Qaqortoq, forteller Silassen. Nuuk er hovedstaden på Grønland, og ligger en 90 minutter flytur fra Qaqortoq.

Det tøffeste hun har opplevd

– Hva er det tøffeste du har opplevd her?

– Vi hadde en pasient med hjerteinfarkt som måtte vente her i tre dager. Han hadde etterfølgende arytmier og flere ganger hjertestans. Vi fikk han av gårde til slutt og han endte opp i København og ble operert der. Pasienten overlevde og bor i byen i dag. Det er fantastisk.

– Han kom tilbake og er rask, som danskene sier.

Da dette skjedde var det lege på plass. Det er det ikke alltid. Danske leger er gjerne på Sunnhetscenteret i seks til åtte uker. Så drar de videre, eller tilbake til danmark. 

– Vi har hatt tre norske leger her, og det er veldig fint. 

Lege kan også nås på videosamtale med kystlegen, plassert i Nuuk.

Danske sykepleiere har rett til fri fra sitt faste arbeide i opp til to måneder for å jobbe på Grønland. 

– Jeg har møtt flere danske sykepleiere her, som også har jobbet i Norge, forteller Silassen. 

– Har erfaring fra infeksjonspost

– Jeg hadde et tilfelle av meningitt (hjernehinnebetennelse). Da fikk jeg beskjed om å slå opp et indekskort for medisinsk nødhjelp for å gi hjelp. Heldigvis har jeg erfaring fra infeksjonspost fra tidligere og det hjalp meg i denne situasjonen.

Det kommer inn noen cruiseskip til havna i Nanortalik.

– Turistene belaster ikke helsesystemet her. De er få, men når det er noen som bare kan engelsk, hender det at kaller meg inn. 

Ellers er de fleste pasientene grønlendere. Det bor rundt 57 000 mennesker på Grønland. Rundt 7000 er dansker, ifølge Store norske leksikon. 80 prosent av verdens største øy er dekket av is – året rundt.

– Jeg snakker bare litt grønlandsk, men vi har veldig gode tolker her.

– Tjener man bra som sykepleier der?

– Nei, mindre enn i Norge. Sykepleiere har i tillegg innkallingsvakter og arbeider hver tredje helg.

Isbjørnbesøk når storisen kommer

To ganger har det kommet isbjørnbinner med unger inn i byen. Da går alarmen via sosiale medier.

– De kommer med storisen når det blåser fra østkysten og inn, rundt Kapp Farvel. Det skjer nå på våren. Sist hadde vi isbjørnspor ved heliporten. De vandrer opp i fjellene og da må de forbi der folk bor.

Isbjørn regnes som helt naturlig her, men hun går med rifle på ryggen av og til. Men det gjør hun hjemme i Norge også.

USAs president Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland skapte furore tidlig i januar. Sønnen til Trump landet med et fly på øya 6. januar.

– Da var familien delt her, den norske troppen på den ene siden og den grønlandske på den andre, sier hun.

– Hvordan reagerer folk på det som skjer?

– Mange var positive til USA da det skjedde. De har jo en militærbase oppe ved Thule allerede. Og jeg antar amerikanerne vil gjenåpne flere av de basene de har lagt ned. Men begynner de å kreve naturressurser fra Grønland tror jeg mange endrer seg.

Silassen forteller at Grønland har uran, som ikke kan utvinnes uten å forurense og kan gi strålefare. Gull og rubiner er det allerede utvinning av. Det finnes en gullgruve ikke langt fra der Silassen bor.

Valg 11. mars kan bety løsrivelse

Hun tror valget 11. mars vil si mye om hva folk mener her. Mange ønsker uavhengighet fra Danmark. De siste meningsmålingene viser at over halvparten av Grønlenderne ønsker å frigjøre seg fra Danmark.

– Jeg tror mange vil tenke seg om når de forstår konsekvensene av en frigjøring, mener Silassen.