Ny bok: – Sykepleiere må være påskrudd 25. juni-terroren

Uttrykket «Er det trygt å gå hjem nå» har satt seg i det skeive miljøet etter terrorangrepet.

– Det er Dag som er opphavspersonen til tittelen, forteller forfatter Kristine Meek.

Hun har skrevet den nye boken som har uttrykket som tittel.

«Dag» i sitatet fra boken over er Dag Werner Larsen, psykiatrisk sykepleier og fylkesnestleder i Norsk Sykepleierforbund i Viken. 

Han er en av flere som er intervjuet i dokumentarboken om terroren 25. juni 2022.

Øverst i Rosenkrantz' gate i Oslo, der utestedene Per på Hjørnet og London pub ligger, møter han forfatter Kristine Meek. 

Terrornatten

Terroren skjedde natten før Pride-paraden. Mennesker fra hele landet var strømmet til Oslo for å feire. På London pub var det fullt av folk.

Zaniar Matapour gikk til angrep med pistol. Etter 88 sekunder med skyting var to mennesker drept, ni var påført skuddskader, 25 personer var fysisk skadet og over 500 befant seg i livsfare.

Gjerningsmannen ble dømt til 30 års forvaring for grov terror. Han anket saken, som var berammet 4 februar. Men i går trakk Matapour anken og dommen blir med det stående.

De som feiret kjærlighet

I boka har Kristine Meek skrevet om terroristen og hans forberedelser. 

Hun tar for seg den første rettssaken som ledet til at Matapour ble dømt til en historisk lang dom. Men aller mest handler boka om dem som var ute og feiret kjærligheten denne sommerkvelden. 

Meek forteller historien til åtte av dem, to av dem er Dag Werner Larsen og Espen Evjenth.

Evjenth ble skutt i hodet og overlevde, etter at blant andre Larsen ga han stabiliserende førstehjelp.

– Jeg reddet ikke livet hans, det var det kirurgene som gjorde, sier Larsen utenfor London pub.

Her møter han også Evjenth, som er på vei for å intervjues av NRK.

De to startet Støttegruppa 25. juni sammen.

Begge har lest litt fra den nye boken. 

– Det er rart å lese om seg selv, jeg er så vant til å omtales for de politiske utspillene og meningene jeg har, sier Larsen.

650 terrorofre

Dag Werner Larsen sier at han gjennom arbeidet i støttegruppen anslår at det er rundt 650 personer som var til stede som har behov av en eller annen form for helsehjelp i etterkant.

Dag Werner Larsen ble intervjuet av Sykepleien to dager etter terrorangrepet.

Mange sykepleiere i boken

– Er det viktig at sykepleiere leser boken?

– Det er mye sykepleie i den, og mange sykepleiere som var til stede er omtalt i boken, svarer Larsen. 

En sak som ligger Larsen tungt på hjertet er den norske sykepleieren som bidro mye, som jobber i Norge, men som var bosatt i utlandet. Han fikk ikke samme tilbud om hjelp på grunn av bosted. 

– Han var i kjelleren på London pub. Og han er bildet på hvor ulikt vi takler det å ha stått i en situasjon hvor vi gir akutthjelp hvor vi selv er i livsfare.

Larsen fulgte denne intensivsykepleierens vitnemål da saken gikk for retten og opplevde det som gripende.

– Samtidig kom han med en perfekt beskrivelse av den sykepleien han ga den natten. Han hadde det skikkelig tøft.

– Har du fått den hjelpen du behøvde i etterkant?

– NSFs bedriftshelsetjeneste ga meg hjelp med en gang, sier Dag Werner Larsen. 

Han forteller at han også har mange verktøy fra traumebehandling i hodet fra før, som hjalp ham gjennom og at det gikk bra.

– Men mange har ikke fått hjelp nok, det erfarte vi i støttegruppen. Tilbudene i ulike kommuner er så ulikt, mener Larsen.

Ikke rigget for kriser

Vi kommer inn på beredskapen og da er Larsen rask med å bytte fra akuttoffer til å bli sykepleiepolitiker.

– Kommunene greier ikke å sikre og gi lik oppfølging til folk, mener han.

– Pasientsikkerhetsloven skal sikre at vi har et likeverdig tilbud, det får de ikke i dag. Lavterskeltilbud er for eksempel ikke tilgjengelig. Nå ber kommunene om å slippe lovkravene for at de ikke greier å leve opp til dem, utdyper han og sier:

– Kommer det flere nasjonale kriser, så tror jeg det kommer til å gå dårlig med de involverte.

Han syns det er hjerteskjærende å ha sett hvordan unge skeive, som akkurat var kommet ut av skapet, oppleve hatkriminalitet eller terror, og så komme hjem til kommuner som ikke har et rigg til å ta vare på dem.

– Jeg tror boken får en viktig plass, sier Larsen.

Mørk reise

Kristine Meek sier det har vært en mørk og belastende reise å skrive den.

– Er det noe nytt du vil fortelle?

– Jeg er veldig opptatt av at man ikke underslår at veldig mange skeive ble rammet, sier Meek. 

Hun tror mange skeive ikke ville fortelle helsevesenet om hva de har opplevd. 

– Myndighetene og helsevesenet klarte ikke å få til en bra førsteresponshåndtering.

Det mener hun er kritikkverdig.

– Har det endret seg etter 25. juni-terroren?

– Nei, det tror jeg ikke, svarer hun. 

– Man har ikke forstått dette angrepet ennå. Totalberedskapskommisjonen har vært tydelige på at det må lages et katastroferegister, så man kan finne ut hvem som har vært utsatt for en krise og kan følge dem opp over tid.

Meek mener utfordringen både etter 22. juli-terroren i 2011 og 25. juni 2022-terroren viser at slike hendelser krever mye respons i tidligfasen.

– Sykepleiere må vite

– Lærte du noe om sykepleiere ved å skrive boken?

– Jeg lærte mye om respirasjonsfrekvens og andre …

Lengre kommer ikke Meek for Larsen overtar.

– Sykepleiere er opptatt av pasienthistoriene, og du kommer ganske nært på hvor sårbar man er i en slik situasjon og under rettssaken, sier han.

Larsen mener det er slående hvor raskt vi mennesker går fra å være egne mennesker til å bli et offer i et stort system.

– Sykepleiere kan lære av, og bli interessert i, traumereaksjonene som kommer i ettertid. Mange av ofrene vil møte sykepleiere senere i livet, og da er det viktig at sykepleierne er påskrudd 25. juni-terroren, supplerer Kristine Meek.

Hun sier den brå omstillingen til Larsen og sykepleiekollegene terrornatten og hvordan de utøvde faget er utrolig beundringsverdig.

Møtet mellom offeret Espen Evjenth, som ble skutt i hodet, og Larsen er et bevis på det.