Åtte år siden terrorangrepet på Utøya og Regjeringskvartalet

Minnestein i Tønsberg etter terrorangrepet 22. juli 2011.
HÆRVERK: Minnesmerket etter 22. juli i Tønsberg ble natt til mandag utsatt for vandalisme. Noen har sprayet et hakekors på minnesteinen som står ved Hotel Klubben.

Minnemarkeringer skjer flere steder i landet. I Tønsberg har noen tagget et hakekors på minnesmerket etter tragedien.

I dag er det åtte år siden angrepet på Regjeringskvartalet og Utøya. Tragedien skal markeres flere steder.

LES: Innsatspersonell fikk større tro på egen mestring etter terrorangrepene 22. juli 2011

Hærverk i Tønsberg

I Tønsberg skal de markere dagen ved minnesteinen som står utenfor Hotel Klubben. I løpet av natten har imidlertid noen tagget et hakekors på minnesteinen, skriver Tønsbergs Blad. [For abonnenter]

Tønsberg kommune Bydrift sier til avisen at de har fått vasket bort det meste, og at alt vil være borte til markeringen.

Det var forbipasserende på vei til jobb som oppdaget hakekorset og meldte fra til kommunen.

– Denne motbydelige handlingen viser hvor viktig det er at vi fortsetter å markere 22. juli, og at vi hver dag står opp for demokrati og bekjemper alle former for ekstremisme, skriver kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner på Twitter.

Politiet har foreløpig ikke noen mistenkte, melder NRK.

LES: Én av fem berørte etter 22. juli får ikke helsehjelpen de trenger

Nasjonale markeringer

I tillegg til lokale markeringer noen steder, blir det nasjonale markeringer ved Regjeringskvartalet, i Domkirken og på Utøya hvor flere overlevende forteller om sin opplevelse. Det blir også en markering på kaien ved Utøya hvor navnene til alle som omkom på Utøya og i Regjeringskvartalet, leses opp.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre vil delta på flere av markeringene.

Etter det Sykepleien får opplyst vil det ikke bli noen organisert markering ved Oslo universitetssykehus.

Her er oversikten over de offisielle markeringene i regjeringens regi, og når og hvor de avvikles.

Les også:

Innsatspersonell fikk større tro på egen mestring etter terrorangrepene 22. juli 2011

English

Sammendrag

Bakgrunn: Deltakelsen i redningsarbeidet etter terrorhandlingene 22. juli 2011 var krevende, uvant og uforutsigbar. Arbeid knyttet til større hendelser kan være belastende, men også gi økt opplevelse av vekst. Det er imidlertid få studier som er knyttet til opplevelsen av å få større tillit til utøvelsen av egen innsats.

Hensikt: Å undersøke i hvilken grad innsatspersonell er mer forberedt på å mestre liknende situasjoner i fremtiden. Vi ønsket også å finne ut hvilke faktorer som er forbundet med bedre mestringsopplevelse.

Metode: Ti måneder etter terrorhandlingene 22. juli 2011 deltok helsepersonell, politi, brann- og redningsetaten og organiserte frivillige i en tverrsnittsundersøkelse om faglige utfordringer, opplevd støtte og personlige reaksjoner etter hendelsene. Kvalitative data fra helsepersonell utdyper resultatene.

Resultat: Svarprosenten var 62 (1734/2801). Alle gruppene rapporterte at de var mer forberedt på å mestre liknende situasjoner i fremtiden (gjennomsnittsverdi 3,5–3,7; skala 1–5). Tidlig oppstart av arbeidet (OR 1,5, KI 1,2–1,9), flere vitneopplevelser (OR 1,5, KI 1,2–1,9) og høyere grad av rolleklarhet (OR 1,5, KI 1,2–1,9) var forbundet med økt opplevelse av mestring. Sammenliknet med personer som var yngre enn 30 år, var det lavere mestringsopplevelse i aldersgruppen 30–49 år (OR 0,7, KI 0,5–0,9 (p = 0,05) og aldersgruppen 50 år eller eldre (OR 0,5, KI 0,3–0,7, p < 0,001). 

Konklusjon: Virkelige hendelser gir en læringsmulighet man ikke kan oppnå teoretisk eller ved øvelser. Større belastning var forbundet med økt mestringsopplevelse. Omsorgsfull ledelse samt en opplevelse av samarbeid og stolthet knyttet til innsatsen kan også ha bidratt til økt mestringsfølelse blant helsepersonell.

22. juli 2011 ble Norge rammet av den største terrorhandlingen siden andre verdenskrig. Åtte personer ble drept og ti innlagt på sykehus etter bombingen av regjeringskvartalet i Oslo. Omtrent 325 mennesker var i umiddelbar nærhet av bomben. På Utøya drepte gjerningsmannen 69 personer. Der deltok 564 mennesker på sommerleir, og omtrent halvparten av dem ble skadet (1).

Under de kaotiske forholdene opplevde mange av innsatspersonellet at de også var i fare, på grunn av brann, ras av bygningsmasse og frykt for flere bomber. Ved Utøya opplevde innsatspersonellet at det ble skutt mot dem.

Tidligere undersøkelser av innsatspersonell har påvist sammenheng mellom alvorlige ulykker, katastrofer og forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD, post-traumatic stress disorder) eller posttraumatisk stressymptomer (PTSS, post-traumatic stress syndrome) (2–5). Forekomsten av PTSD varierer fra 2 til 21 prosent.

Etter terrorhandlingene i Norge fant vi lav forekomst (0,3 prosent) av mulig PTSD blant det profesjonelle innsatspersonellet (6). Sykefraværet utover to uker samt behovet for psykologisk hjelp var også lavt (7).

Tidligere forskning

Det er forsket på