Dette møter spesialsykepleieren på urologisk avdeling: «Nå har jeg ingen manndom lenger. Hva skal jeg gjøre?»

– Mange tror at urologi handler om eldre menn med vannlatingsproblemer.

Det forteller Lena Trogstad Risvik til Sykepleien. Hun er spesialsykepleier og jobber på kirurgisk urologisk sengepost ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Det er vi som står der med pasienten, når legen går.

Her er de fleste pasientene menn. 

Sykdom i det mannlige kjønnsorganet ligger under urologisk avdeling, mens sykdom i kvinnelige kjønnsorgan behandles på gynekologisk avdeling. 

Pasientene er fra seksten år og oppover.

– Mine hjertebarn 

Sykepleieren er ofte med når legen informerer om diagnose.

– Men det er ikke kjekt å informere en ung pasient om en kreftdiagnose, sier Risvik.

Hun forteller at testikkelkreft oftest oppstår i 20- og 30-årene.

– Å få en slik beskjed er tøft. Pasienten er kanskje nyutdannet, han kan ha kjæreste eller ha etablert et familieliv. 

Spesialsykepleieren forteller at mange av pasientene kommer i sjokk.

Men det er gode sjanser for å bli frisk fra testikkelkreft.

– Det kan være fint å informere om også det i slike tilfeller. 

Helsepersonellet må være helt ærlige, understreker Risvik. De må ikke gi beskjeder som kan misforstås.

– Det er viktig å være realistiske.

Hun understreker at de må være tydelige: «Dette er kreft. Du må følges opp».

Risvik får et helt spesielt forhold til pasientene.

– Disse pasientene har blitt mine hjertebarn, sier hun.

Bredt fag

De ansatte på urologisk seksjon i Trondheim er spesialister på fagfeltet. Pasientene kommer fra hele Trøndelag. 
De kan behandles blant annet for:

• Medfødte misdannelser
• Nyreproblematikk, som blant annet nyresten og overgangsstenose. Ved overgangsstenose er overgangen mellom nyrebekken og urinleder for trang (stenotisk).
• Testikkeltorsjon. Det oppstår når sædstrengen vrir seg, og avskjærer blodtilførselen til testikkelen.
• Kreft
• Hydronefrose. Det kan skyldes en avløpshindring i urinveiene.

– Vi er mange som setter pris på at det er så varierte arbeidsoppgaver. 

Risvik hører fra studentene at faget er mye bredere enn det de hadde forventet.

Blir engler i hvitt

Spesialsykepleieren liker at det er aldersspenn i pasientgruppen.

– Jeg elsker å få innblikk i nittiåringens historie, sier hun. 

Hun syns også det er meningsfullt å trøste en ungdom på tjue på denne måten: «Det er ikke livets undergang det som har skjedd.»

Urologiske pasienter kan ha ubehag og smerte ved vannlating.

– Vannlating er et av våre grunnleggende behov, og når det blir trøbbel her, skaper det problemer. Ofte kan vi hjelpe pasientene fort, for eksempel med å legge inn et urinkateter som hjelper på ubehaget. 

I slike tilfeller blir helsepersonellet fort sett på som engler i hvitt.

Menns skrekk

Peniskreft er en alvorlig kreftform som oftest oppstår hos eldre menn.

Ved tidlig diagnostisering kan man se at kreften startet med et sår. Da kan kreftcellene fjernes bitvis.

Men enkelte pasienter må amputere penis. Da legges urinrøret ut i perineum. Perineum er det samme som mellomkjøttet, det vil si arealet mellom de ytre kjønnsorganene og endetarmsåpningen.

– Mange sier: «Nå har jeg ikke noe manndom lenger. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg ikke som en mann.»

– Dette kan være skrekken til mannfolk, og kan føles veldig inngripende, forteller Risvik.

Hun understreker at disse mennene trenger mye støtte. Operasjonen har gjort at de lever, og det er de takknemlige for, forteller hun.

– Noen kommer tilbake, fordi kreften har spredd seg. Peniskreft forekommer ikke så ofte. Heldigvis. Men vi har sett en liten økning. Grunnen til det kan være at flere oppsøker lege og at det faktisk blir diagnostisert. 

Hvor mye drikke?

Helsepersonellet ved St. Olavs hospital ser at det ikke er bra for alle å drikke så mye vann fra motivasjonsflasken som mange bruker, forteller Risvik.

Særlig unge. Noen drikker unormalt mye, mener hun.

– Å drikke to liter per dag er ok, men vi har fått inn pasienter som er oppe i seks-sju liter om dagen, og synes de går veldig mye på do. Og det er jo ikke noe rart.

Det er heller ikke bra å drikke for lite da det blant annet kan føre til krystalliseringer i urinen, som kan føre til nyrestein.

– Er det lurt å øve opp blæra, og holde seg og ikke gå på do med en gang?

– Det er veldig individuelt. Må du tisse hvert femtende minutt er det noe feil. Da må du utredes for å finne årsaken til det. 

Men noen kan også ha liten blærekapasitet uten annen årsak. De kan ha positiv gevinst med blæretrening, forklarer hun.

– Kroppen klarer å holde seg ganske lenge, men en skal ikke holde seg for bare å holde igjen. Da strekkes blæra og blir slapp, for blæren er en muskel. 

Til stede for pasienten

Risvik jobber både på sengeposten, dagposten og preoperativ poliklinikk. På dagposten klargjøres alle operasjonspasienter, mens på preoperativ poliklinikk tar man imot pasienter som skal bli operert. På sengeposten har man pre-, og postoperativ sykepleie. 

– Alle tre områdene er spennende, men jeg liker veldig godt den akutte biten, der jeg ser at behandlingen hjelper. Det er ikke forutsigbart, og det er artig med utfordringer, sier hun.

Spesialsykepleieren jobber tredelt turnus: dag, kveld og natt.

På sengeposten er det en gruppe-sykepleier som har det overordnede ansvaret. Hun eller han er med på legevisitten. De har mange pasienter. Noen reiser hjem samme dag, så ansvarsfunksjonen som rullerer, fungerer veldig godt på avdelingen, mener hun.

Hun liker å ha en dag hvor det kun er administrative oppgaver, og andre dager hvor pasienten er i sentrum. 

– Og tilbakemeldingene fra pasientene er at de føler vi er til stede for dem.