Sykepleierstudenter må forberedes på etiske gråsoner

Sykepleierstudiet består av én halvpart teoretiske studier og én halvpart praktiske studier. I praksisperiodene vil mange studenter være helsepersonell for første gang. De blir utfordret på faglig og etisk vurderingskompetanse. Klarer vi å forberede dem godt nok? 

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning slår fast at etikk skal være ett av studiets gjennomgående temaer, og det skal organiseres fra det grunnleggende til det komplekse og sammensatte.

Likevel viser en ny vitenskapelig diskusjonsartikkel at nyutdannede sykepleiere rutinemessig møter høyere krav til etisk refleksjonsevne enn de er forberedt på. 

Hva ville du ha gjort?

Se for deg Tor (82). Han bor alene og får tilsyn fra hjemmesykepleien på grunn av mistanke om hjerneslag. Han har hatt det før og vet hva det innebærer. Kommer han på sykehus, må han innse at han har en «tikkende bombe» i hodet. Når kommer det neste, store slaget? Vil jeg da dø? Vil jeg miste meg selv og kontrollen over kroppen min? De vil ta førerkortet. 

Hjemmesykepleier og legevakt er usikre. Pårørende er ikke usikre. De ser tydelige endringer hos Tor og ønsker ham innlagt på sykehus. Vil du på sykehus da, Tor? Nei. Nei, jeg vil ikke på sykehus. Det går sikkert over. Tor blir hjemme med en oppfordring om å oppsøke fastlege neste dag. Pasienten ønsker ikke hjelp. Hans rett til selvbestemmelse avgjør. Hjemmesykepleier er betenkt, men sier ingenting. Pårørende når ikke frem. 

Tor falt og slo seg til blods den natten. Morgendagen viste at han hadde hatt et nytt hjerneslag. Det bar rett på sykehus. Ingen mer bilkjøring. Økt hjelpebehov. 

Hvordan påvirker denne historien deg? Hva ville du ha gjort?

Sykepleiere må føle seg trygge

Oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for autonomi og medbestemmelse er, ifølge forskriften, grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie. Autonomi og medbestemmelse er bærebjelker i helsevesenet, men hvordan kan vi forberede studentene på gråsonene? På de tilfellene der ingenting er riktig eller galt? 

Nyutdannede sykepleiere trenger kunnskap om etikk og helselovgivning slik at de føler seg trygge, både på sine plikter og pasientenes rettigheter. De må være best mulig rustet til å møte disse situasjonene på en omsorgsfull og faglig forsvarlig måte, fortsatt basert på kunnskap og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.

I sykepleierstudiet ved Universitetet i Agder (UiA) er vi oppmerksomme på dette behovet og imøtekommer det med ulike læringsmetoder. Studentene får undervisning i grunnlagsetikk, etiske teorier og prinsipper i første studieår. Temaet er gjennomgående i alle tre studieår, og flere praksisfokus har arbeidskrav relatert til etikk. 

Kunnskap om etikk og helselovgivning har en særlig sentral rolle i fagfeltet psykisk helsearbeid. Vi jobber derfor bevisst mot å gi studentene en mer helhetlig tilnærming til temaene innenfor dette fagfeltet og vektlegger etisk vurderingskompetanse og helselovgivning i både undervisning, praksisforberedende simulering og arbeidskrav. 

Studentene bør trene på etiske dilemmaer

I teoriemnet «Psykisk helsearbeid og helsefremming i sykepleie» oppfriskes etikken fra første studieår i kombinasjon med grundig gjennomgang av aktuell helselovgivning. Undervisningen gjøres praksisnær og gjenkjennbar gjennom dialog og meningsutveksling. Konkrete praktiske eksempler er avgjørende for engasjement og delaktighet i eget læringsutbytte. 

Helsefaglig simulering er viktig i våre praksisforberedende uker. Studenter som i tredje studieår skal ut i praksis psykisk helsearbeid, får prøve ut etisk vurderingskompetanse og håndhevelse av gjeldende lovgivning. I simuleringen møter studentene en standardisert pasient. Pasienten ønsker ikke lenger å ta imot medisiner mot psykoselidelse. Studentene trener på å kjenne igjen etiske dilemmaer, vurdere etiske prinsipp mot hverandre og anvende kunnskap om helselovgivning og pasientrettigheter.

Anledningen tilbyr oppfrisking av kunnskap tilegnet ved teoretisk undervisning, og studentene får i trygge rammer mulighet til å erfare hvordan det etiske dilemmaet utfordrer dem. I strukturert debrifing drøftes opplevelsen med medstudenter og fasilitator.

Så enkelt, men også så vanskelig

Det helhetlige fokus på etikk og lovverk oppsummeres med et arbeidskrav i praksis. Studentene redegjør da for et opplevd etisk dilemma. For å bistå dem i dette er det utformet konkrete studiespørsmål tilknyttet etikk og lovverk basert på emnets læringsutbytter. Studentene oppfordres til å diskutere etiske dilemma med praksisveileder og legge frem redegjørelsen i refleksjonsgruppe med medstudenter og lærer. 

Den etiske vurderingen skal utføres med bakgrunn i spørsmål fra Senter for medisinsk etikks modell for systematisk etisk refleksjon. Målet er at studentene ikke bare kjenner til etisk teori og aktuelt lovverk, men også gjør komplekse etiske vurderinger ut ifra alle gjeldende hensyn. 

For å nå målet om høy etisk vurderingskompetanse hos nyutdannede sykepleiere er vi avhengige av godt samspill med praksis. Med erfaringer fra praksis som bakteppe, kan vi drøfte plikten helsepersonell har til å sikre faglig forsvarlig helsehjelp til de som ikke klarer å ta egne valg i en helsekrise. Bevissthet om det komplekse i situasjonen, helhetlig kompetanse og «fingerspissfølelse» må til for å sikre at faglig paternalisme ikke kommer i konflikt med selvbestemmelse og autonomi. 

Vi besøker Tor på ny. Hva kunne blitt gjort annerledes? 

Fastlegen valgte en annen tilnærming enn legevakten. I stedet for å spørre Tor om han vil på sykehus konstaterer han; «Jeg tror du har hatt et nytt slag Tor, og jeg synes du må på sykehus. Det er vel greit?» 

«Ja, det er jo det», svarer Tor.

Så enkelt, men også så vanskelig.