Seksualisert atferd hos helsepersonell: – Myndighetene har ikke oversikt

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har undersøkt hendelser der helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten har utsatt pasienter og brukere for grenseoverskridende seksualiserte handlinger. 

«Slik uakseptabel oppførsel hos helsepersonell kan påføre pasienter og brukere traumer og er et alvorlig pasientsikkerhetsproblem», skriver Ukom i en ny rapport om temaet.

– Mangler samlet oversikt

Kommisjonen påpeker at det er vanskelig å si noe sikkert om det nasjonale omfanget av antall klager, varsel og anmeldelser på helsepersonell. Ukom anbefaler derfor at tilsynsmyndighetene utvikler et system som fanger opp alle saker.

– For at vi skal kunne jobbe med et pasientsikkerhetsproblem, er det nødvendig at de som sitter med ansvaret, har en oversikt over problemet. Dette har ikke myndighetene i dag. Statsforvalterne og Helsetilsynet mangler en samlet oversikt som også omfatter saker under behandling og varsler som er avsluttet ute hos statsforvalterne, sier Ukom-direktør Pål Iden til Sykepleien.

Han peker også på at tilsynsmyndighetene behandler sakene ulikt.

Privatisering, romantisering og seksuelle overgrep

Kommisjonen definerer grenseoverskridende atferd som alt fra privatisering og romantisering til seksuelle overgrep. Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten har varslingsplikt om alvorlige hendelser i helsetjenesten. Slike varsler skal registreres i det nasjonale meldesystemet melde.no.

De siste fem årene har Ukom registrert 22 varsler som handler om seksualiserte grenseoverskridelser. Tallet er basert på varsler fra melde.no, helsenorge.no og bekymringsmeldinger gjennom Ukom.no. Kommisjonen understreker at et betydelig antall aldri varsles om.

– Svært belastende å varsle

Statsforvalterne har registrert rundt 150 saker om grenseoverskridende seksualisert atferd hos helsepersonell de siste fem årene, ifølge en spørreundersøkelse Ukom har gjennomført hos statsforvalterne. 

Landets pasient- og brukerombud oppgir til Ukom at de har mottatt i overkant av 90 slike henvendelser.

– En total oversikt over grenseoverskridelser vil vi aldri få. Det er svært belastende for en pasient å varsle. Derfor vil det også være mørketall, sier Pål Iden i Ukom.

Leger på første, sykepleiere på andre

I kjølvannet av flere alvorlige overgrepssaker nedsatte Helse- og omsorgsdepartementet et utvalg i 2021. Pasientovergrepsutvalget fikk i oppgave å undersøke overgrepssaker i helsetjenesten i tidsrommet 2010–2020.

I tiårsperioden fattet Statens helsetilsyn 116 vedtak om å tilbakekalle autorisasjonen. Leger utgjorde den største gruppen. Deretter fulgte sykepleiere, men nesten alle helsepersonellgrupper er representert.

Regjeringen jobber med å opprette et søkbart register der det vil være mulig for befolkningen å sjekke om et helsepersonell har gyldig autorisasjon. I et slikt register vil også privatpersoner kunne undersøke om helsepersonell har mistet retten til å yte helsehjelp. Innbyggerne i Danmark og England har muligheten til å gjøre slike søk i dag.

Endrer etiske retningslinjer

Yrkesetiske retningslinjer for leger, fysioterapeuter og psykologer fremhever at privatisering og seksuelle relasjoner med pasienter ikke skal forekomme. I retningslinjene for sykepleierne er ikke dette nevnt særskilt i dag.

– Det stemmer, sier Berit Liland, leder i Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til Sykepleien. 

– Grunnen er at rådet har regnet punkt 1.5 – «Sykepleieren respekterer pasientens integritet og utnytter ikke pasientens sårbarhet» – og punkt 2.9 – «Sykepleieren utviser digital dømmekraft» – som dekkende for innholdet i begrepet rollesammenblanding, sier Liland.

I desember kommer en revisjon av de yrkesetiske retningslinjene, opplyser hun.

– Blant annet kommer vi til å endre punkt 1.5. Rådet ser behovet for å være tydeligere på sykepleierens ansvar for å unngå grenseoverskridende atferd og privatisering av relasjoner, sier Liland.

Intime undersøkelser: Anbefaler at ekstra helsepersonell er til stede

Mannlig helsepersonell som utsetter yngre kvinnelige pasienter for seksualiserte handlinger, er overrepresentert i tilsynssaker, ifølge Ukom.

I Frosta i Trøndelag pågår akkurat nå rettssaken mot den tidligere kommuneoverlegen Arne Bye. Han er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling for seksuell kontakt med 94 kvinnelige pasienter og for voldtekt av 87 av dem i perioden 2004–2022. Bye har erkjent straffskyld for deler av tiltalen.

Ukom skriver at det på sykehuspoliklinikker er fast rutine å ha med en tredjeperson, som oftest en sykepleier, ved alle gynekologiske undersøkelser. Kommisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene og kommunene stiller krav til virksomhetene de har ansvar for, om at alle pasienter – så langt det er mulig – tilbys å ha et ekstra helsepersonell til stede under gynekologiske undersøkelser og andre intime undersøkelser.