fbpx Ventetidene går ned: 17.000 færre venter på helsehjelp Hopp til hovedinnhold

Ventetidene går ned: 17.000 færre venter på helsehjelp

Jan Christian Vestre, helseminister(Ap)

Selv om pilene peker i riktig retning, er ventetiden for pasienter som skal ha behandling fortsatt for lang, sier helseminister Jan Christian Vestre.

– Det er positivt at nærmere 17 000 færre personer venter på helsehjelp, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

For første gang i 2024 er ventelisten lavere for alle fagområder unntatt somatikken sammenliknet med oktober i fjor.

– Men arbeidet må intensiveres for at vi skal nå målene for neste år, sier Vestre.

Tall for oktober

Den 15. i hver måned legger regjeringen frem ventelistetall.

Tall for oktober viser at ventetidene i sykehusene har gått ned innen rusfeltet og at rundt 17 000 færre personer venter på helsehjelp enn på samme tid i fjor. I tillegg har over seks prosent flere har fått påbegynt helsehjelp enn samme tid i fjor. 

– Selv om det er bra at mange som har ventet lenge nå får behandling, er ventetidene i snitt fortsatt for lange, sier Vestre.

I somatikken er ventetidene fortsatt litt høyere enn i samme måned i fjor. 

Det henger ifølge Helsedepartementet sammen med at mange langtidsventende nå går inn i statistikken. Siden somatikken er det største fagområdet, er ventetiden for påbegynt helsehjelp samlet sett litt høyere i oktober sammenliknet med samme måned i fjor

– Vi må fortsette å jobbe hardt for å oppnå den nedgangen vi ønsker oss. Innsatsen må trappes betydelig opp, og det har jeg gitt de regionale helseforetakene oppdrag om, sier Vestre.

Ventelistetallene

Tallene viser følgende endring for oktober i år sammenliknet med oktober i fjor: 
•    Antall ventende har falt, slik at det nå er nærmere 17 000 færre ventende.
•    Det er andre måneden på rad at andelen som har ventet i seks måneder eller lenger er lavere enn i samme periode i fjor. 
•    For fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er ventetidene gått ned med seks dager (28 dager), og er nå fire dager kortere enn i oktober 2019 (året før pandemien). 
•    For fagområdet psykisk helsevern barn og unge er ventetidene gått ned med fire dager (45 dager).
•    For fagområdet psykisk helsevern voksne er ventetidene gått ned med én dag (50 dager). 
•    For fagområdet somatikk er ventetiden to dager lengre (82 dager). 
•    For alle fagområdene samlet, er ventetidene for påbegynt helsehjelp to dager lengre (79 dager) 

– Selv om det er noen positive trekk, kan vi ikke kan si oss fornøyde med utviklingen samlet sett. I Ventetidsløftet har vi satt oss et tydelig mål om å snu trenden innen utgangen av 2024, slik at vi legger grunnlaget for en markant nedgang i ventetidene i 2025. Når jeg nå har stilt krav om at det settes inn ekstraordinære tiltak, forventer jeg å se resultater av dette snarlig, sier Vestre. 

Fakta
Dette er Ventetidsløftet 
  • 13. mai mai inngikk regjeringen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF Ventetidsløftet.
  • Mål i Ventetidsløftet: Partnerne vil jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi i perioden får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
  • I statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å øke sykehusenes driftsbevilgninger med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Regjeringens forslag innebærer at sykehusene kan fortsette arbeidet med Ventetidsløftet. 
  • Partnerne i Ventetidsløftet jobber langs tre hovedspor for å oppnå målsetningen om at ventetidene skal ned. De tre hovedsporene er helsepersonell, innovasjon og samarbeid. Aktuelle tiltak er blant annet bedre ansvar- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, mer bruk av administrativt personell, digitale løsninger og KI, samt bruk at medisinsk teknisk utstyr og samarbeid med private og ideelle aktører etter avtale med og prioritering av det offentlige.

 

Partnerne er enige om at tiltak bør prioriteres innen fagområder som er kjennetegnet av ett eller flere av følgende kriterier:

  • behandler pasienter med alvorlige tilstander og høy risiko for forverret helse ved lange ventetider, mange pasienter på venteliste og/eller i forløp og lange ventetider.
  • Det avholdes møter mellom partnerne om lag annenhver måned for å vurdere og diskutere status i arbeidet.
  • Det er opprettet to arbeidsgrupper for henholdsvis ansvars- og oppgavedeling og KI og teknologiske løsninger. Arbeidstakerorganisasjonene har representanter i begge grupper.
  • Som et resultat av arbeidet har helse- og omsorgsministeren kommet til enighet med fagforeningene om aktuelle områder for oppgavedeling som er oversendt de regionale helseforetakene. Det arbeides videre i en utvidet gruppe med andre aktuelle områder for oppgavedeling. Arbeidet skal ferdigstilles til 17. oktober.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse