Sykepleieren hadde kreft som tiåring: – Det er viktig å være ærlig med syke barn

Randi Nesseth Hågan jobber som sykepleier på barneavdelingen ved sykehuset i Telemark, der hun har rolle som kreftkoordinator. Hun har selv overlevd barnekreft. Bare to måneder før hun skulle fylle ti år, fikk hun vite at hun hadde leukemi. 

– Jeg tenkte at jeg kunne dø

– Jeg husker godt da jeg ble fortalt at jeg hadde kreft. 

Mammaen og pappaen til Randi Nesseth Hågan ble tatt ut av rommet. Legen «pakket inn» kreft-beskjeden da han fortalte det. Hun skulle snart fylle ti og skjønte ikke hvor ille det var.

– Da foreldrene mine kom tilbake inn på rommet, merket jeg at de gråt. Jeg hadde aldri sett pappa gråte før. 

Det var sånn Nesseth Hågan forsto at hun var alvorlig syk. 

Den første uken på sykehuset var tøff. 

– Foreldrene mine fikk høre at hvis ikke situasjonen snudde, ville jeg ikke overleve.

Hun lå som i en døs. Det var nesten umulig å få kontakt med henne. Selv om det ikke ble sagt med reine ord, forsto Nesseth Hågan hvor alvorlig situasjonen var. Hun kjente det på kroppen og så det på sin mamma og sin pappa. 

– Jeg tenkte at jeg kunne dø. Jeg tenkte «Hvis jeg dør nå, så går det bra, for jeg kommer til himmelen». Men jeg ville ikke at mamma og pappa skulle bli lei seg.

Plutselig en natt snudde situasjonen, og hun begynte å føle seg bedre.

Hun måtte fortsette behandlingen i ytterligere to år før hun ble helt frisk.

Ønsker at helsepersonell er ærlig med barn

I jobben som sykepleier er Randi Nesseth Hågan opptatt av å gi ærlig informasjon til barn. 

– Jeg kunne lese på kroppsspråket til sykepleierne hvem som var ærlig med meg, forteller Nesseth Hågan om da hun var innlagt.

Når hun skulle skylle PVK (perifert venekateter) syntes hun det var bedre når en sykepleier var ærlig om at det kunne være ubehagelig. 

– Noe som en sykepleier ikke opplever som ubehagelig, kan være det for et barn, sier hun. 

– Barn tåler informasjon. Man må bare fortelle det på en måte som er tilpasset barnets alder. 

Videre forteller hun hvor viktig det er for sykepleiere å møte blikket til barn, bruke vare hender og hvor viktig det er å bli kjent med hvert enkelt barn.

– Uansett hvor dårlig tid vi har, så har vi rom for å tilpasse oss. Det handler ikke alltid om tid. Det handler om varhet. 

På søndag er det 50 år siden NRK startet sin årlige pengeinnsamling til veldedige formål. I år går pengene til Barnekreftforeningen. Formålet er å bygge familieboliger ved sykehus, så syke barn og deres familier skal kunne være sammen i en vanskelig tid.

«Det lille ekstra»

Det som drev Randi Nesseth Hågan til å velge sykepleieryrket, var opplevelsene hun hadde med noen av legene og sykepleierne under behandlingen. Hun husker godt hvem som strakk seg lengre enn det som var forventet av dem. 

– Vi bodde i Ålesund-området og måtte fly opp til Trondheim for behandling. En gang fikk vi låne bilen til en av sykepleierne for å kunne kjøre rundt i Trondheim by.

– Et annet minne jeg har, er da en lege lånte ut huset sitt en sommer. Hele familien min kunne bo der mens jeg fikk behandling. Mine søsken snakker fortsatt om hvor viktig det var for dem å få være med under behandlingen. De fikk sterke inntrykk som betydde utrolig mye, forteller hun.

Hun forklarer at når søsknene fikk være med på behandlingen så fikk de en felles opplevelse og forståelse, som har betydd mye for hele familien i senere tid.

Nesseth Hågan er selv engasjert i jobben sin og opptatt av «det lille ekstra». Hun prøver alltid å finne på noe som betyr mye for det enkelte barn. Det kan være å skrive velkomstkort eller ha vannkrig. For å få gjort disse tingene, må hun bruke tid å bli kjente med barna.

Hun vet selv hvor mye det betyr.

– Når et barn er sykt, er hele familien syk

Pengene fra årets TV-aksjon skal gå til å etablere familiehus ved fire norske byer. Syke barn og deres familier skal enkelt kunne bevege seg mellom sykehuset og familiehuset, samtidig som barnet får behandling. 

Nesseth Hågan vet selv hvor belastende det er å måtte splitte familien. Hun forteller at livet blir aldri det samme for en familie som har et sykt barn. 

– Jeg savnet mine søsken veldig mye. 

Nesseth Hågan forteller hvor viktig det er at sykepleiere kan se hele familien. 

– Folk spurte min søster hvordan det gikk med meg. Det var få som spurte om hvordan det gikk med henne.

– For meg som sykepleier er det viktig å legge fokus på familien, for når et barn er sykt, er hele familien syk.

Hun snakker mye med familier om tiden etter behandling. Bekymringen om hvis kreften kommer tilbake må mange leve med i flere år, og det er krevende, sier hun.

NSF: Én krone for hvert medlem 

Norsk Sykepleierforbund har i en årrekke bidratt til TV-aksjonen med én krone for hvert medlem. Generalsekretær i NSF, Rune Hallingstad, forteller at i år har NSF 131 000 medlemmer.

– Det er en veldig viktig sak pengene går til, og vi er glade for å kunne bidra. 

Gode og rause kolleger 

Nesseth Hågan har møtt ulike holdninger blant kolleger når hun deler sin historie. 

– De fleste synes det er positivt at jeg har den erfaringen som jeg har. 

Men hun har møtt ulike holdninger når hun deler historien i jobbsammenheng. Hun forteller at hun er bevisst på når hun velger å bruke sin historie, og deler den ikke hvis det ikke betyr noe for den som tar den imot. 

– Det skal ikke være mitt behov av å fortelle som er styrende.

– Første året på kreftavdelingen var tungt for meg. Første gangen jeg skulle legge en PVK på et barn, kunne jeg kjenne det på kroppen, sier Nesseth Hågan. 

Ved å bearbeide følelser og flashbacks fra da hun selv var syk, kunne hun begynne å bruke sine erfaringer på en profesjonell måte.

– Det som fikk meg gjennom den tiden, var gode og rause kolleger.

– Jeg tror vi trenger folk som er teoretisk gode i yrket. I tillegg er erfaringen som noen sykepleiere har, etter selv å ha vært pasient, også unik og viktig, sier Randi Nesseth Hågan.