– Barn har mange spørsmål de ikke tør stille sine nærmeste

Tall kan si mye, men langt fra alt. I Sykepleiens spørreundersøkelse om barn som pårørende har ikke deltakerne bare krysset av i skjema. Flere hundre har også lagt igjen kortere og lengre kommentarer og tanker om tematikken.

Her er noe av det sykepleierne skriver:

Om dialog

• Mange barn kan få med seg mye av det som skjer, og dersom de ikke får muligheten til å snakke om det, kan det gi dem store utfordringer senere i livet.
• «Å gå rundt og være bekymret og redd i hverdagen for mor eller far kan være veldig tøft for et barn. Ved samtaler med oss opplever jeg at barn har mange spørsmål de ikke tør stille sine nærmeste.»
• Barn skal få være barn, men det er viktig å huske på at barn har følelser og tanker de må få prosessert med en voksen og gjerne en voksen som kan nettopp dette!
• «Det satses dessverre altfor lite på dette. Helsetjenester for barn og unge har altfor liten kapasitet.»

Om rettigheter og taushetsplikt

• «Alt skal være så taushetsbelagt at man er usikker på om barnet får hjelp oppi det hele.»
• «Jeg har opplevd at barn i samtale med meg har fortalt om alvorlig psykisk syke foreldre som mottar psykisk helsehjelp, men hvor verken barnevern eller skolehelsetjenesten er varslet, til tross for at omsorgsevnen til foreldrene er svært begrenset. Jeg opplever at vernet om taushetsplikten rundt de voksne pasientene trumfer barnas rett til oppfølging hvis foreldrene ikke samtykker til at informasjon deles.»
• «Det foreligger masse flotte lover og retningslinjer her, men blir det for dårlig fulgt opp?»
• «Mindreårige barn, kanskje spesielt ungdom, blir glemt bort helt hos oss.»
• «Vi ser ofte behovet for å minne foreldre om at barna må få informasjon om sykdom og behandling. De trenger å forvisses om hvor viktig det er at barna involveres for blant annet å skape trygghet.»

Om rapportering

• «Når pasientene mine har barn under 18 år må jeg gjennomføre en lang samtale om dette og føre det inn i et «barn som pårørende»-skjema i DIPS. Jeg har ikke tid til det, kjenner det synker i magen hvis pasienten svarer «ja» når jeg spør om de har barn under 18 år.»

Om barn som tolk for foreldrene

• «Har erfaringer med barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som har mye ansvar for foreldrene. Det er vanskelig å få klarhet i hvilket ansvar de har i hjemmet, eller hvordan mor eller fars sykdom påvirker dem. Noen ganger blir de brukt som tolk når foreldrene har behov for helsetjenester.»

Om opplæring

• «Jeg skulle ønske at det var mer opplæring rundt dette, da det er et svært viktig tema.»

Om rutiner

• «Temaet blir lett glemt når vi får yngre pasienter fordi det er uvanlig for oss.»
• «I min avdeling ser vi sjelden barn, fordi de ikke blir invitert. Det er ingen strukturert eller avklart rutine for oppfølging av barn som pårørende, og det er tilfeldig hvor mye den enkelte sykepleier kan om lovverk og anbefalinger.»

Om ressurser og ledelse

• «Vi har mange gode tiltak på vår helsestasjon, men på grunn av ressursmangel får vi ikke alltid gjort jobben.»
• «Jeg har flere ganger meldt behovet for mer informasjon om barn som pårørende i hjemmetjenesten, men har ikke fått noen respons fra ledelse.»
• «Jeg savner at spesialisthelsetjenesten tar kontakt med oss helsesykepleiere slik at vi i større grad kan støtte barn som pårørende.»

Om samarbeid

• «Opplev som helsesjukepleier at det ofte er tilfeldig om barn som pårørande blir oppdaga. Opplev dårlig samarbeid her mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale tjenesten.»
• «Skolehelsetjenesten kan med fordel mye oftere bli kontaktet dersom behandlere og institusjoner har pasienter med skolebarn, slik at vi kan hjelpe barnet og familien.»

Om oppfølging av søsken

• «Oppfølging av søsken har vært vanskelig i pandemien da vi har vært mye mer restriktive med besøk hos barna som er innlagt. Vanligvis oppfordrer vi alltid søsken til å komme mye på besøk og gir dem oppfølging mens de er på besøk.»