Pasienter er taperne i et uverdig maktspill

Nå vil helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) fjerne skillet mellom stat og kommune. Målet er en strømlinjeformet felles helsetjeneste med staten som eier. 

Brikker i et maktspill

Pasienter blir i dag ofte brikker i et maktspill mellom helseforetakene som eier og driver sykehusene, og den enkelte kommune som har ansvaret for helse- og omsorgstjeneste til sine innbyggere. Sykehusene vil ha ferdigbehandlede pasienter ut i kommunene. 

Mange kommuner mangler kompetanse eller ressurser til å ta imot stadig flere pasienter med sammensatte lidelser. Sykepleiere, leger og annet helsepersonell blir skviset fra alle kanter. De har lite handlingsrom for å lykkes med å samhandle bedre til beste for pasientene. Samhandlingen mellom sykehusene og kommunene blir for tilfeldig. 

Skottene mellom sykehus og kommunene er til tider tettere enn godt er. Økonomiske hensyn trumfer ofte hensynet til hva som er best for den enkelte pasient og dennes pårørende. 

Sykehusene har makten

Mange vil med rette hevde at sykehusene sitter med makten, og at kommunehelsetjenesten, inkludert fastlegene, blir en slags lillebror som må gjøre som storebror, spesialisthelsetjenesten, vil. Dessuten har kommunene et lovpålagt ansvar for å ivareta helsetilbudet til alle beboerne i kommunene. Kommunene må ta imot pasientene uansett. 

Sykehusene på sin side trenger alle sengene de har til å behandle nye og flere pasienter. Da må ferdigbehandlede pasienter kastes på dør. Også sykehusene har et betydelig press på seg for å behandle flest mulig pasienter og redusere ventetidene. 

Det er lett å forstå begge parter, men resultatet av dette er at det helhetlige og samordnede tilbudet til pasienter og pårørende fort blir tilfeldig. Vi er et godt stykke unna en likeverdig felles helsetjeneste for alle uavhengig av hvor i landet du bor. 

Presset kommuneøkonomi

Kommuneøkonomien er presset til det ytterste. Den enkelte kommunes evne til å ivareta pasienter og pårørende varierer stort. Også sykehusene har en presset økonomi som skaper forskjeller ingen vil ha. Jeg setter det hele litt på spissen nå. Dette er ikke sort eller hvitt. 

Det finnes mange eksempler på god samhandling i dagens helsetjeneste. Det må vi ta vare på og videreutvikle. Men det er for tilfeldig. 

Jeg vet at vi har en god offentlig helsetjeneste. Men utfordringene fremover blir ikke mindre. Det blir flere eldre og mangelen på sykepleiere og annet kvalifisert helsepersonell øker. Dagens organisering er rett og slett ikke bærekraftig over tid. 

Lite konkret

Helse – og omsorgsminister Jan Christian Vestre har foreløpig ikke noe konkret svar på hva reformen faktisk skal inneholde. Det er likevel åpenbart at dagens organisering med en helseforetaksmodell som styrer spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester som overlates til hver enkelt kommune, nå står for fall. 

Det blir for mange «eiere» av tjenesten, og styringslinjene blir uklare. Vestre er klar på at han vil ha bort skillet mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Det kan ikke bety noe annet enn at fremtidens Helse-Norge skal ha én eier, og det er Staten. Da er ansvaret tydelig plassert hos helseministeren og til syvende og sist Stortinget. Der hører det hjemme. 

Tankegodset Vestre nå bringer til torgs, er ikke nytt. Helsepersonellkommisjonen anbefaler at dette skal utredes. Nå følger Vestre opp. 

At helseforetaksmodellen nå kan ryke, bør de aller fleste rope et jublende hurra for. Modellen har fått skarp kritikk. Men det alene løser ingenting. Vestre må gjøre langt mer enn å vrake den omstridte modellen. Endringsviljen kan vise seg å være begrenset hos mange når endringen rammer dem personlig. 

Endringsvilje på prøve

Det er på høy tid at det tas grep på et overordnet politisk nivå. Helse- og omsorgsminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Jan Christian Vestre, viser mot og vilje når han nå varsler en omfattende helsereform. Men han har litt av en jobb foran seg. Skal han lykkes, må han utfordre gjeldende maktstrukturer i hele Helse-Norge, og han må sikre et bredt politisk forlik. 

Han kommer til kort hvis han ikke får med seg alle organisasjonene, og ikke minst Kommunenes sentralforbund (KS). For det er ikke bare helseforetaksmodellen som nå er i spill, det er kanskje også en sentral del av kommunesektorens selvråderett. Skal staten overta ansvaret for hele helsetjenesten, må det sikres systemer som samtidig gir den enkelte kommune det spillerommet de trenger. 

Gjennomfør. Gjennomfør!

Vestre kan begynne med å se til både Finland og Danmark. 

Det er lurt og nødvendig med en ny organisering av Helse-Norge, men det vil kreve svært godt politisk arbeid, mot og gjennomføringskraft. 

Jeg vil ikke spekulere i hvordan dette best kan løses, men reformer har kommet og gått gjennom årene uten at det har endret stort. Jeg våger meg frempå med noen råd til entusiasten Vestre: Få med deg alle partene på laget. Tenk kreativt og nytt når utvalg skal settes ned. Ikke fyll utvalg opp med mennesker som skal forsvare det de har gjort eller egne nåværende posisjoner. Og helt til slutt: Gjennomfør. Gjennomfør. Gjennomfør. Lykke til!