Gatehospitalet 20 år: – Det er lett å stille seg bak uttrykket «frels oss fra det onde». Det gjør vi mye her!

ENERHAUGEN (Oslo): I dag feirer Gatehospitalet i Oslo 20 år. Gatehospitalet ble startet av sykepleier Marit Myklebust og Frelsesarmeens rusomsorg. Det var svar på et behov som ble oppdaget på feltpleien i Urtegata, som også ligger i Gamle Oslo bydel. 

På Gatehospitalet tar de hånd om pasienter fra rusmiljøet og gir dem somatisk helsehjelp. De samarbeider godt med sykehusene i regionen.

Gatehospitalet har hatt sykepleierledere i alle år. 

Hadde ikke overlevd uten

Mange i rusmiljøet hadde ikke vært i live om ikke Gatehospitalet hadde eksistert. Det får de ansatte høre av pasientene.

– Noen ganger har de akutte tilstander som sepsis, og i denne pasientgruppen er vi gode på å oppdage det, sier Ruben Jervell Pettersen. Han og Linn Råmunddal er spesialsykepleiere ansatt ved Gatehospitalet. Hun har jobbet der i 15 år, han i seks år. 

De mener at sykepleierne som jobber her blir spesielt gode på å ha to eller flere tanker i hodet når de ser symptomer:

– Er det rus? Er det psykiatri? Å ha det store sakskomplekset i hodet hele tiden gjør at vi blir gode på det over tid, kanskje bedre enn de fleste andre, sier Pettersen.

Det verste er å skrive de ut til gata

Gatehospitalet ble startet etter at blant andre Frelsesarmeen i 2002 sto bak en utredning om et utvidet helsetilbud for tunge rusmisbrukere. Den ble kalt «Det verste er å skrive de ut – til gata», og tittelen var hentet fra en uttalelse fra en ansatt på infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål.

– Nå blir jo alle skrevet ut av sykehus tidlig. Har du ikke stødige bein å stå på så går det ofte galt, sier spesialsykepleier ved Gatehospitalet, Linn Råmunddal.

– Plutselig er de på intensiv igjen, for andre gang på en måned … Da er det billigere å ha pasientene her, legger Ruben Jervell Pettersen til.

Pårørendehus og familieterapeut

Pasientene må ha henvisning, og den får de fra lege, sykepleier eller andre i hjelpeapparatet. Pasientene trenger ikke være bosatt i Oslo for å havne her.

Gatehospitalet tar også imot papirløse.

– Mange av pasientene kommer fra andre byer, men ønsker å være i Oslo, sier Råmunddal.

Frelsesarmeen har et variert tilbud til pasientene, inkludert pårørendehus og eget tilbud om familieterapi, begge i øverste etasje i samme bygg som hospitalet. Tilbudene ble startet for folk som kom ut fra soning og slet med rus.

Høye doser

Råmunddal og Pettersen kjenner pasientene sine godt. Det er de samme som kommer igjen. De føler seg trygge her.

– Her om dagen kom en pasient til meg og lurte på om det var plass på den ventelisten for å få dø her: – Kan jeg booke en plass så jeg kan dø her? spurte pasienten, forteller Pettersen.

Gatehospitalet har tre palliative plasser. Smertelindringen er spesiell her. 

– Her kan de dra ut, kanskje de må ruse seg litt, og så kommer de tilbake, forteller han.

Helsepersonellet er ikke redd for å gi pasientene det de trenger eller tåler. 

– De må få både medisiner for abstinensen og for smertelindringen. I en kritisk og døende fase endrer dette seg, og vi må av og til gi høye doser, siden toleransen er høy. Mange er redd for det. Det er jo legemidler man skal ha respekt for, sier Pettersen.

Han mener mange får en uverdig eller voldsom død fordi dette ikke tas hensyn til. 

– Her får de en verdig slutt på livet, sier han.

Lønn og rekruttering

Lønnsmessig kan sykepleierne sammenlikne seg med sykehusene, men Oslo kommune når de ikke opp mot, forteller Linn Råmunddal.

De ansatte på Gatehospitalet er avhengig av hva de får av politikerne.

– Det er ikke alltid at budsjettene tar hensyn til lønns- og prisvekst i tildelingene, mener Råmunddal.

– Greier dere å rekruttere nye sykepleiere?

– Vi ansetter mest yngre sykepleiere, det er sjelden vi får erfarne sykepleiere fra Oslo kommune, sier Pettersen.

Frels oss fra det onde

– Er de som jobber her medlem av Frelsesarmeen?

– Nei, men du må være enig i grunnverdiene deres, sier Pettersen. 

Han mener frelse godt kan tolkes i «ikke-religiøs forstand».

– Eksistensielle spørsmål som tro og tvil syns jeg en sykepleier bør kunne snakke med pasientene om dersom de ønsker det, uavhengig av eget religiøst ståsted, sier Ruben Jervell Pettersen.

– Det er lett å stille seg bak uttrykket «frels oss fra det onde». Det gjør vi mye her!

Det er ikke morgenbønn og kirketid på Gatehospitalet. Her er det fagkunnskapen som står i sentrum.

– Det er en arbeidsplass som alle andre, mener Pettersen.

– Det viktigste for oss er at de ansatte er forskjellige, for pasientene våre er så ulike, legger Linn Råmunddal til.

Det holdes andakt en gang i uken for de som har lyst. De har også en egen kapellan, eller sykehusprest som kan tilkalles fra Frelsesarmeen. Men vil noen snakke med en humanetiker eller imam, så ordner de det. 

Dyrt og billig tilbud

Gatehospitalet har overlevd på tross av at de hvert år finansieres via statsbudsjettet. De tildeles rundt 50 millioner kroner via en post i Helsedirektoratets budsjett. 

Gatehospitalet har 70 ansatte fordelt på 39 årsverk. Det er leger, sykepleiere, vernepleiere og nå også to helsefagarbeidere. I tillegg er det en del frivillige.

Hospitalet har 22 sengeplasser. En kvinne- og en mannsavdeling. Fordelingen er på rundt 40 prosent kvinner og 60 prosent menn.