fbpx – Når vi tar bort rusen, står vi igjen med mennesket Hopp til hovedinnhold

– Når vi tar bort rusen, står vi igjen med mennesket

Bildet viser flere ansatte på Gatehospitalet.
PÅ GATEHOSPITALET: Anette Fredriksen (nummer tre fra venstre) sammen med (fra venstre) lege Kine Meum og sykepleierne Trine Skjervold og Stine Isaksen. Foto: @gatehospitaletoslo

Egne avdelinger for damer og herrer, og Norges kanskje beste havregrøt. Gatehospitalet er ikke som andre hospitaler.

På Grønland i Oslo ligger et lite hospital. Bemannet med sykepleiere, vernepleiere, leger og fysioterapeut, er det et tilbud til dem med samtidig ruslidelse og somatisk sykdom.

Fra 11. januar tar Gatehospitalet over Sykepleiens konto på Instagram. Følg med her: @Sykepleien

Gatehospitalet har også sin egen konto: @gatehospitaletoslo

– Skal være et trygt og varmt sted

De som kommer hit, har et alvorlig rusproblem, hovedsakelig med illegale rusmidler. I tillegg er de somatisk syke. Diagnosene spenner bredt, fra sår til nyresvikt og kreft. Tre av de 24 sengeplassene er øremerket palliasjon.

Anette Fredriksen har vært sykepleier her siden 2010.

– Det er et fantastisk sted å jobbe, mener hun, som nå er en av tre avdelingsledere.

– Dette skal være et trygt og varmt sted. At det er det, handler både om de som velger å jobbe her og pasientene våre.

Dette forsøker de å vise frem gjennom sin konto på Instagram.

Bildet viser to sykepleiere som gir hverandre en klem gjennom en dør.
KLEMMING I KORONAENS TID: Her er det to av sykepleierne som gjør det på smittevernvis. Foto: @gatehospitaletoslo

Mister ikke muligheten

Gatehospitalet er ikke et lavterskeltilbud, med drop-in. For å legges inn her, kreves henvisning fra for eksempel sykehus eller fastlege. Mange vil hit, og ventelistene er lange.

Men det stilles strenge krav.

– Skal du være her, må du være helt rusfri, men vi tilbyr samme regime for substitusjonsbehandling som sykehusene, forteller Fredriksen,

Mange har også allerede slik behandling gjennom LAR.

– Det handler om at det skal være trygt å være her, for alle. Og for at de skal klare å være her. For mange er oppholdet livsnødvendig, og det kan være vanskeligere å være rusfri når andre ruser seg.

Å sikre at det er rusfritt innebærer for eksempel at personale følger med på turer ut.

– Vi pleier å si det sånn, sier Fredriksen: Våre dører er låst inn, men åpne ut. 

– Det er for å beskrive at det er frivillig å være pasient, men om man går ut, vil det anses som utskrivelse, og døren er stengt inn. Da må man vurdere nytt inntak igjen.

– Oppleves det problematisk at det er så strengt?

– Pasientene våre er veldig klar over dette før de kommer. For noen er det tøft, og vi opplever at helt nye pasienter bare klarer en dag eller to. Men da prøver vi å tenke: «Ok, neste gang klarer han eller hun kanskje å være her litt lenger». 

Må man reise, betyr det veldig sjelden at man ikke får komme igjen en annen gang.

– Vi ser det som et langvarig prosjekt, og det er viktig å skape allianser. Mange av pasientene her har levd forferdelig slitsomme liv. Vår holdning er: Vi prøver igjen, sier Anette Fredriksen.

Bildet viser ansatte og pasienter ute på tur i Oslo.
UT PÅ TUR: Full rusfrihet er et krav til alle pasienter på Gatehospitalet. Skal de ut, må det være med følge av ansatte. Her fra en rusletur i hospitalets nabolag i sentrum av Oslo. Foto: @gatehospitaletoslo

Vil være her lenger

Hun omtaler pasientgruppen som fantastisk.

– Det er kjempegøy å jobbe her, sier hun.

– Når vi tar bort rusen, står vi igjen med mennesket. Og mange av disse menneskene får vi lov til å bli kjent med gjennom mange år.

– Det er ekstremt mye humor og latter.

Gjennomsnittlig liggetid er rundt tre uker, mange vil gjerne være lenger.

– Til tross for at de har så lite «frihet», sier Fredriksen.

– Men her får de omsorg, varme, ernæring og helsehjelp.

En ting som skiller Gatehospitalet fra sykehus, er at alle måltider spises i fellesskap. Ansatte og pasienter sammen.

– Selvfølgelig med mer avstand nå under pandemien, men vi er opptatt av disse faste samlingspunktene.

Og et viktig punkt:

– På frokostmenyen har vi kanskje Norges beste havregrøt. Det forventer både kolleger og pasienter at nyansatte skal mestre, sier hun og smiler.

Egen herre- og dameavdeling

Hospitalet har tre avdelinger, en for herrer, en for damer og en blandet.

– Det er ikke så vanlig med ren herre- og dameavdeling?

– Nei. Da vi åpnet, var det bare én avdeling. Men så kom det en rapport om at kvinner fikk bedre behandling om de fikk være på egne kvinneavdelinger. I rusmiljøer har kvinner egne utfordringer, for eksempel erfaring med overgrep, og de kan profittere på å bli skilt fra gutta. sier Anette Fredriksen.

– Ikke dermed sagt at ikke også menn kan ha slike erfaringer, men kvinner i disse miljøene er nok ekstra utsatt. 

Hun erfarer at pasientene synes oppdelingen er all right.

– De sier det er mer avslappende.

Bildet viser sykepleiere som får opplæring i dialyse.
OPPLÆRING I NYRESYKEPLEIE: Mange av pasientene på Gatehospitalet har nyresvikt. Derfor samarbeider de ansatte tett med nyreavdelingen på Ullevål sykehus. Foto: @gatehospitaletoslo

Mange ulike oppgaver

Sykepleierne, som er den største gruppen ansatte, har mange ulike prosedyrer og oppgaver. 

– Vi er ikke et fullverdig sykehus og gir for eksempel ikke intravenøs behandling, sier Fredriksen.

– Men vi gjør mange prosedyrer, som sårstell, ultralyd og EKG. Hele tiden prøver vi å se helheten, ikke bare såret.

Det er mye kontakt med ulike NAV-kontorer, følging til ulike avtaler for eksempel på sykehus eller med fastlege, besøk av ruskonsulenter mens pasienten er inneliggende.

– Det er en stor del av jobben, sier Anette Fredriksen.

– Vi forsøker å «få til noe mer», noe som kan vare på utsiden av Gatehospitalet.

Gatehospitalet i Oslo
Bildet viser ansatte utenfor Gatehospitalet.
  • Et helse- og omsorgstilbud til mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet og somatisk sykdom eller problemer som ikke ivaretas av øvrig helsetjeneste
  • Tilbyr døgnpleie
  • Har tre avdelinger med til sammen 24 senger
  • Drives av Frelsesarmeen, på oppdrag fra Helsedirektoratet, og finansieres over statsbudsjettet
  • Samarbeider med kommunen, sykehus, fastleger, rusklinikker, feltpleie og andre ideelle aktører
  • Krever henvisning/søknad fra for eksempel sykehus, fastlege, feltpleiestasjoner eller andre rustiltak
Les også:

– Få vet hva operasjonssykepleiere gjør

Bildet viser Anne Melaas og Kristin Hjemgaard.
FRA GRØNN SONE: Anne Melaas og Kristin Hjemgaard håper flere vil skjønne hva operasjonssykepleie handler om, når de følger dem og avdelingen på Instagram. Foto: Operasjonssykepleierne

Derfor viser Kristin Hjemgaard og Anne Melaas frem jobbhverdagen på Instagram.

I denne uken, fra 14. oktober, vil de dele bilder fra hverdagen sin på Sykepleiens konto på Instagram.

Til vanlig deler de bilder og videoer med faglig informasjon og skråblikk fra operasjon 3 på Rikshospitalet, fra brukerkontoen operasjonssykepleierne.

Nøtter i luftveiene og lego i øret

Operasjon 3 dekker fagfeltene øre-, nese- og hals, plastikkirurgi og obstetrikk. Det er både planlagte operasjoner og øyeblikkelig hjelp.

– Vi har mange samarbeidsoperasjoner, forteller Anne Melaas.

– Mange operasjoner kan gå ut over kveld eller natt, og krever at alle fra forskjellige fagfelt jobber tett sammen.

– Vi har også øyeblikkelig-hjelp-funksjon for blant annet fødepasienter og pasienter med truende dårlige luftveier, sier Kristin Hjemgaard.

– Ikke sjelden plukker vi blant annet nøtter ut av luftveiene til små barn. I tillegg til perler og legobiter som er puttet i øre eller nese.

Bildet viser oppdekking av sterilt utstyr på operasjonsstuen.
STUEBILDE: «Fine folk i gang med operasjon» er teksten til dette, som er hentet fra operasjonssykepleiernes Instagram-konto. Foto: Operasjonssykepleierne

Et lukket miljø

– Hvorfor Instagram?

– Vi mangler operasjonssykepleiere. Så vi ønsker rett og slett å profilere oss. En utfordring med å vise oss frem, er at vi jobber i et så lukket miljø, sier Kristin Hjemgaard.

– Mange sykepleiere, også de som jobber på sykehus, vet ikke hvordan vi jobber. Man må nesten innenfor den grønne sonen for å ta del i det.

Anne Melaas peker på at mange tror operasjonssykepleiere bare er legenes håndlangere.

– Men vi er mye mer enn det. Vi forbereder til inngrep, noen ganger kan vi bruke halvannen time på å forberede en pasient til operasjon. Vi leirer, minimerer risiko for infeksjon og tar hånd om medisinsk-teknisk utstyr. I tillegg drifter vi avdelingen, og jobber sammen med legene om å sette opp operasjonsprogram og prioritere. Vi blir gode på mange ting.

Bildet viser utstyr på operasjonsstue.
DELHUDSTRANSPLANTASJON: Tynne skiver frisk hud (dermis og epidermis) flyttes fra et område på kroppen til et annet område som mangler hud (brannskade, sårdefekt etter ulykke, infeksjon, kreft). For at hudtransplantatet skal kunne dekke et større sårområde, kjøres det gjennom en «hullemaskin». Foto: Operasjonssykepleierne

En varslet krise

Avdelingen har nesten alltid ledige stillinger.

– Veldig mange operasjonssykepleiere har de siste årene gått av med pensjon. At det er mangel nå, har vært varslet lenge, påpeker Anne Melaas.

Fordi mangelen er så stor, konkurrerer operasjon 3 med andre operasjonsavdelinger både på Rikshospitalet og i Oslo-området om sykepleierne.

– Vi måtte tenke nytt, sier Kristin Hjemgaard.

– Rundt juletider i fjor la vi hodene i bløt og bestemte oss for å gå på nettet.

Anne Melaas sier det var litt skummelt i begynnelsen.

– Vi må eksponere oss selv, og det var ikke det vi hadde mest lyst til.

Ivaretar etikken

På kontoen deres florerer det av helsepersonell i grønt.

– Hva har kollegene deres sagt?

– De har vært positive, og det gjelder alle yrkesgruppene, sier Anne Melaas.

– Det har vært enklere enn vi trodde og har blitt en morsom greie innad i avdelingen.

I begynnelsen fikk de mange spørsmål utenfra om etikken.

– Vi har forankret dette hos ledelsen, hatt tett dialog med kommunikasjonsavdelingen og vi følger Oslo universitetssykehus' retningslinjer for foto og video, understreker Kristin Hjemgaard.

– Vi ivaretar personvernet og taushetsplikten og viser aldri bilder av pasienter. Vi spør også alltid om tillatelse fra personalet før vi tar bilder, og det er kun vi to som har tilgang til å legge ut bilder på kontoen på Instagram.

Bildet viser forberedelser på operasjonsstue.
SNART SKAL FLERE FAGFELT I GANG: Bordene er dekket og klare. Foto: Operasjonssykepleierne

Liker samarbeidet

– Hvorfor ble dere operasjonssykepleiere?

– Jeg har alltid vært fascinert av og interessert i kirurgi, sier Kristin Hjemgaard.

– Og jeg fikk lyst til å utvide horisonten.

– Vi har begge jobbet på kirurgiske sengeposter, sier Anne Melaas.

– Og å jobbe på operasjonsstuen er kjempegøy, spesielt liker jeg det samarbeidet vi har inne på stuene.

Her kan operasjonssykepleierne følges på Instagram: Operasjonssykepleierne

Her kan Sykepleien følges på Instagram: Sykepleien

Les også:

Operasjonssykepleieren: Alt jeg gjør, handler om å ikke skade pasienten

«Mange tror kanskje at operasjonssykepleieren har en liten rolle»