– Når vi tar bort rusen, står vi igjen med mennesket

På Grønland i Oslo ligger et lite hospital. Bemannet med sykepleiere, vernepleiere, leger og fysioterapeut, er det et tilbud til dem med samtidig ruslidelse og somatisk sykdom.

Gatehospitalet har også sin egen konto: @gatehospitaletoslo

– Skal være et trygt og varmt sted

De som kommer hit, har et alvorlig rusproblem, hovedsakelig med illegale rusmidler. I tillegg er de somatisk syke. Diagnosene spenner bredt, fra sår til nyresvikt og kreft. Tre av de 24 sengeplassene er øremerket palliasjon.

Anette Fredriksen har vært sykepleier her siden 2010.

– Det er et fantastisk sted å jobbe, mener hun, som nå er en av tre avdelingsledere.

– Dette skal være et trygt og varmt sted. At det er det, handler både om de som velger å jobbe her og pasientene våre.

Dette forsøker de å vise frem gjennom sin konto på Instagram.

Mister ikke muligheten

Gatehospitalet er ikke et lavterskeltilbud, med drop-in. For å legges inn her, kreves henvisning fra for eksempel sykehus eller fastlege. Mange vil hit, og ventelistene er lange.

Men det stilles strenge krav.

– Skal du være her, må du være helt rusfri, men vi tilbyr samme regime for substitusjonsbehandling som sykehusene, forteller Fredriksen,

Mange har også allerede slik behandling gjennom LAR.

– Det handler om at det skal være trygt å være her, for alle. Og for at de skal klare å være her. For mange er oppholdet livsnødvendig, og det kan være vanskeligere å være rusfri når andre ruser seg.

Å sikre at det er rusfritt innebærer for eksempel at personale følger med på turer ut.

– Vi pleier å si det sånn, sier Fredriksen: Våre dører er låst inn, men åpne ut. 

– Det er for å beskrive at det er frivillig å være pasient, men om man går ut, vil det anses som utskrivelse, og døren er stengt inn. Da må man vurdere nytt inntak igjen.

– Oppleves det problematisk at det er så strengt?

– Pasientene våre er veldig klar over dette før de kommer. For noen er det tøft, og vi opplever at helt nye pasienter bare klarer en dag eller to. Men da prøver vi å tenke: «Ok, neste gang klarer han eller hun kanskje å være her litt lenger». 

Må man reise, betyr det veldig sjelden at man ikke får komme igjen en annen gang.

– Vi ser det som et langvarig prosjekt, og det er viktig å skape allianser. Mange av pasientene her har levd forferdelig slitsomme liv. Vår holdning er: Vi prøver igjen, sier Anette Fredriksen.

Vil være her lenger

Hun omtaler pasientgruppen som fantastisk.

– Det er kjempegøy å jobbe her, sier hun.

– Når vi tar bort rusen, står vi igjen med mennesket. Og mange av disse menneskene får vi lov til å bli kjent med gjennom mange år.

– Det er ekstremt mye humor og latter.

Gjennomsnittlig liggetid er rundt tre uker, mange vil gjerne være lenger.

– Til tross for at de har så lite «frihet», sier Fredriksen.

– Men her får de omsorg, varme, ernæring og helsehjelp.

En ting som skiller Gatehospitalet fra sykehus, er at alle måltider spises i fellesskap. Ansatte og pasienter sammen.

– Selvfølgelig med mer avstand nå under pandemien, men vi er opptatt av disse faste samlingspunktene.

Og et viktig punkt:

– På frokostmenyen har vi kanskje Norges beste havregrøt. Det forventer både kolleger og pasienter at nyansatte skal mestre, sier hun og smiler.

Egen herre- og dameavdeling

Hospitalet har tre avdelinger, en for herrer, en for damer og en blandet.

– Det er ikke så vanlig med ren herre- og dameavdeling?

– Nei. Da vi åpnet, var det bare én avdeling. Men så kom det en rapport om at kvinner fikk bedre behandling om de fikk være på egne kvinneavdelinger. I rusmiljøer har kvinner egne utfordringer, for eksempel erfaring med overgrep, og de kan profittere på å bli skilt fra gutta. sier Anette Fredriksen.

– Ikke dermed sagt at ikke også menn kan ha slike erfaringer, men kvinner i disse miljøene er nok ekstra utsatt. 

Hun erfarer at pasientene synes oppdelingen er all right.

– De sier det er mer avslappende.

Mange ulike oppgaver

Sykepleierne, som er den største gruppen ansatte, har mange ulike prosedyrer og oppgaver. 

– Vi er ikke et fullverdig sykehus og gir for eksempel ikke intravenøs behandling, sier Fredriksen.

– Men vi gjør mange prosedyrer, som sårstell, ultralyd og EKG. Hele tiden prøver vi å se helheten, ikke bare såret.

Det er mye kontakt med ulike NAV-kontorer, følging til ulike avtaler for eksempel på sykehus eller med fastlege, besøk av ruskonsulenter mens pasienten er inneliggende.

– Det er en stor del av jobben, sier Anette Fredriksen.

– Vi forsøker å «få til noe mer», noe som kan vare på utsiden av Gatehospitalet.