Mathilde blir en av de første spesialhelsefagarbeiderne

KALNES/FREDRIKSTAD (Østfold): En av dem er Mathilde Linna. Hun har jobbet som helsefagarbeider ved Sykehuset Østfold i flere år. 

– Jeg legger perifert venekateter, kateter og gi klare væsker. Det gir mye mer flyt, sier hun.

– Jeg har alltid visst hvor viktig det er å ta puls, blodtrykk og temperatur på pasienten. Nå tenker jeg enda mer på hvorfor jeg gjør det.

På Sykehuset Østfold har de trolig kommet lengst i landet med oppgavedeling. Sykepleiere er sterkt involvert på alle nivåer.

– Helsefagarbeiderne skal ikke erstatte sykepleierne. De er et supplement. Teamarbeidet må styrkes, sier Hilde Bjørkeng, lærer ved Fagskolen i Viken og utdannet sykepleier.

Bjørkeng forteller at når helsefagarbeiderne lærer prosedyrer, øker det bevisstheten hos sykepleierne også. Selv om de har gjort disse prosedyrene i årevis. 

Start for kurs i «intensivpleie»

Det nye studiet i intensivpleie startet denne høsten. 

– Det er helt nytt, forteller Fredrik Rene Hæren, som er utdanningsleder for helse, oppvekst og ledelsesfag ved Fagskolen i Viken. Han holder til ved fagskolens studiested i Fredrikstad.

– Poenget vårt er ikke å utdanne sykepleiere. Det er kompetansen som samfunnet trenger, vi jobber med. Vi lever i et samfunn hvor oppgavene blir mer avansert. Vi får flere pasienter, og de blir dårligere. Da må vi følge opp i andre ledd. 

Hæren tror mange glemmer hvor lang utdannelse helsefagarbeiderne har. 

– De har to år på videregående og to år i lære. De jobber i mange år etter det. Så tar de to års utdanning på deltid her, forteller han.

Alle helsefagarbeiderne jobber nemlig ved siden av studiet.

Dette gjør helsefagarbeiderne

I 2020 ble det bestemt at helsefagarbeiderne ved Sykehuset Østfold skal gjøre en rekke oppgaver:

• legge inn perifert venekateter
• gjøre i stand og administrere infusjoner: natriumklorid, ringer og glukose
• legge inn urinkateter på kvinner
• forstøverbehandling
• EKG – oppkopling og bruk
• blærevolummåler
• EDA-katetersjekk
• ESAS (sykdomskartlegging)

Tatt blodprøver siden 2014

På akuttgeriatrisk sengepost ved Sykehuset Østfold er sykepleierne udelt positive til utviklingen. 

– En av de første oppgavene vi delte var blodprøvetaking. Sykepleierne har gjort dette siden 2014. Før den tid var det kun bioingeniørene som tok blodprøver. I dag utføres dette både av sykepleiere og helsefagarbeidere, sier sykepleier og assisterende seksjonsleder Anniken Norum.

Tidligere var det leger og bioingeniører som gjorde oppgaven.

– Det startet med at vi hadde store problemer med å rekruttere sykepleiere. Så da ble spørsmålet: Hvordan kan vi løse oppgavene sykepleieren ikke må gjøre?

Seksjonsleder på akuttgeriatri og sykepleier, Ann Katrin Larsen Reinnel, forteller at mange av helsefagarbeiderne allerede gjør flere av de oppgavene Mathilde Linne lærer på fagskolen. De har fått kurs i PVK og klare væsker ved fag- og kompetanseavdelingen på sykehuset.

– Det fungerer godt, vi jobber veldig mye med hva det betyr å være sykepleier, det har ikke vært ensbetydende med én oppgave. Mange av de oppgavene vi jobber med i dag var legeoppgaver før, forteller Reinnel.

På akuttgeriatrisk avdeling jobber de teambasert.

– På dagtid er det to sykepleiere og to helsefagarbeidere. På kvelden er det to sykepleiere og en helsefagarbeider – eller omvendt, sier assisterende seksjonsleder Anniken Norum.

Teamene rullerer. 

– Helsefagarbeiderne er også med inn på previsitt. Det er vi veldig fornøyd med, sier Norum.

– Må ligge kompetanse i bunn

Ved sykehuset har de jobbet mye med hva det betyr å være helsefagarbeider og sykepleier. Hva betyr det for oppgavene? Når er det for eksempel hensiktsmessig at en helsefagarbeider henger opp klare væsker?

– De gjør ikke det på de dårligste pasientene, sier seksjonsleder Reinnel.

Hun understreker at det er sykepleierne som har grunnkompetansen.

– Det vurderes om oppgaver som vi historisk sett har gjort, som vasking av skyllerom og lager og forskjellige påfyllingsoppgaver, kan gjøres av andre, sier Reinnel.

Og legger til:

– Alle våre helsefagarbeidere gjør jo NEWS. Noen gjør kjempegode vurderinger, mens andre ennå ikke har så god kompetanse til å gjøre det. Da blir NEWS bare en oppgave og noen tall. Da blir det farlig om vi bare fordeler oppgaver for å dele. Det må ligge kompetanse i bunn, sier Reinnel.

Kvalitetsråd møtes hver sjette uke

Temaet diskuteres i kvalitetsråd og andre grupper på sykehuset. 

– Rådet møtes hver sjette uke. Vi snakker veldig mye om kompetansedelen.

– Er det enklere å rekruttere sykepleiere når oppgavedelingen fungerer?

– Folk trives bedre når de ikke må løpe fra de kommer til de går. De føler mer mestring og dermed trivsel. Ingen liker å gå hjem med en dårlig følelse, sier tillitsvalgt Iolanda Machado.

– Sykepleiere trives bedre når de ser at høykompetansen deres behøves, mener seksjonsleder Reinnel.

Kvalitetssikret opplæring er nøkkelen

Mette Bøhn Meisingset har ansvaret for oppgavedeling ved Sykehuset Østfold.

– Alle utdanningene vi har vært med å utvikle i samarbeid med fagskolen, er godt forankret i ledelsen ved sykehuset, sier hun. 

Meisingset er også leder for kompetanseprogrammene i oppgavedeling på sykehuset som helsefagarbeiderne har gått og går på.

– Standardisert kvalitetssikret opplæring er helt nødvendig. Likedan at kompetansen dokumenteres og godkjennes. Helsefagarbeidere får tildelt en kompetanseplan som må gjennomføres og godkjennes før de selvstendig kan utføre oppgaven, forklarer hun. 

Oppgavedeling som vurderes som foretaksovergripende, forankres i sykehusledelsen. Oppgavedeling som er bare vurdert som hensiktsmessig for et fagområde, forankres på klinikkledernivå. 

– Sykehuset har ansvar for og godkjenner hva som oppgavedeles. Medarbeiderne som får en ny oppgave, blir godt opplært, mener Meisingset.

Akuttgeriatri og nevrologi for helsefagarbeidere

– Hva er neste oppgavedelingsprosjekt?

– Vi vurderer nå flere oppgavedelinger fra sykepleier til helsefagarbeider og helsesekretær på foretaksnivå, og vi er i samarbeid med fagorganisasjonene og aktuelle fagressurser. 

Målet er å legge frem nye planer for sykehusledelsen i løpet av oktober. 

– Intensivutdanningen har nettopp startet opp, og vi har påbegynt et prosjekt i samarbeid med fagskolen om to mindre utdanninger: videreutdanning i akuttgeriatri og nevrologi. Disse vil sannsynlig være på 30 studiepoeng, sier Mette Bøhn Meisingset.

I det nye prosjektet om videreutdanning i akuttgeriatri og nevrologi deltar også Akershus universitetssykehus og Sørlandet sykehus.

Meisingset forteller at helsefagarbeiderne må ha minst to års erfaring på sykehuset, i tillegg til læretiden, før de kan ta utdanningene.

– Det jobbes med oppgavedeling på mange felt hos oss, spesielt oppgavedeling fra lege til sykepleier. Det kan sies at vi var tidlig ute med å tenke oppgavedeling. Servicemedarbeidere har vi hatt i sykehuset siden 2014, forteller hun.

Håper ny Y-vei fungerer

Sykehuset Østfold har altså flyttet oppgaver fra legene til sykepleierne – og nå fra sykepleierne til helsefagarbeiderne. Flere oppgaver i helsetjenesten er også overført til servicemedarbeidere.

– Fagskolen skal ta frem et Y-veiløp for helsefagarbeidere: Ender dere opp med veldig mange sykepleiere til slutt?

– Når vi oppgavedeler fra sykepleiere til helsefagarbeidere, så er det fordi vi er bekymret for mangelen på sykepleiere. For det er det vi trenger. Vi trenger flere hender til å gjøre fagprosedyrer. Jo flere sykepleiere, dess bedre, sier Meisingset.