Sykehuset Østfold: – Beslag av våpen og illegale stoffer øker

KALNES (Østfold): Beslag av våpen og illegale narkotiske stoffer øker på Sykehuset Østfold. Bildene Sykepleien viser er resultat av noen ukers beslag. 

– Når volden i samfunnet øker, øker beslagene av våpen og illegale stoffer fra pasienter, forteller Tore Bjørnstad, som er fagansvarlig vakt og sikring ved sykehuset.

Terje Engvik har ansvaret for helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) på sykehuset og har jobbet med dette siden 2015:

– Det er dessverre en økning i antall hendelser og alvorlighetsgraden øker.

«Økt fare for utagering, vold og trusler»

Årsrapporten til sykehuset gir støtte til HMS-sjefens synspunkter:

«Medieoppslag viser en trend i samfunnet med økt bruk av trusler og vold mot offentlige tjenestepersoner, eksempelvis i skoleverket og politiet, og i økende grad fra barn og ungdom.»

Ledere og verneombud ved sykehuset melder også om økt antall hendelser. Økt bruk av rusmidler og også kombinasjonen av rus og psykiske lidelser gir økt fare for utagering, vold og trusler, står det i årsrapporten.

– Avviksmeldingene bekrefter også dette, sier HMS-sjefen.

Sykehuset har imidlertid ikke konkrete tall eller fakta som viser at utagerende unge er et økende problem i dag. 

– Men det er et økende samfunnsproblem vi ser gjennom media, og som vi er oppmerksom på, sier Engvik.

Han tror aldri de blir kvitt lugging, slag og spark. Seksuell trakassering øker.

– Vi gjør det vi kan for å unngå personskader på de ansatte, sier Engvik.

Drapet i Bergen

Når det kommer til våpen på sykehuset har de blant annet brukt drapet ved Nav Årstad i Bergen i 2021 som referanse knyttet til risiko i arbeidslokaler. To behandlere var til stede på et samtalerom. Den ene ble drept med mange knivstikk. Den andre ble alvorlig skadet. 

– Derfor tar vi våpenbeslag veldig alvorlig, sier Engvik.

Fagansvarlig for vakt og sikring, Tore Bjørnstad, som har jobbet her siden 1996, sier de har inntrykk av at voldsøkningen skjer i store deler av landet. Han har god kontakt med sikkerhetsfolk ved flere av landets sykehus.

Trener opp sykepleiere på akutten og intensiven

– Hva gjør dere for å sikre sykepleiere og andre ansatte når volden øker?

– Vi skolerer helsepersonell i både somatikken og psykisk helsevern, og har gjennomført opplæring av sykepleiere som ressurspersoner i somatisk akuttmottak og intensivavdelingen. Det handler om å oppdage og følge pasienter som anses som farlige. Ressurspersonene er våre superbrukere som lærer tidlig opp nyansatte og vikarer, sier Engvik.

Han forteller at regelverket for dette ble innskjerpet i 2017. Da ble det enda høyere krav til risikovurdering og opplæring.

– Vi gikk ut denne uken og tilbød opplæring til alle ansatte i somatikken.

– Hva lærer de?

– Det er forebyggende kommunikasjon, deeskalering av en situasjon, se tegnene. Hvis det ikke nytter, så er oppgaven å sikre rommet, sier Engvik.

– Hva har man lov til å gjøre?

– Innen psykiatrien kan man fatte vedtak om å gå gjennom eiendelen til pasienten, det har vi ikke mulighet til i somatikken.

Håper på nytt regelverk

Engvik forteller at deres jurister i 2018 sendte innspill til Helsedirektoratet rundt dette.

Det de gjør i dag, i somatikken, er at de spør pasienten om de har med seg noe ulovlig. 

– Eskalerer situasjonen trekker vi oss tilbake og kan tilkalle kolleger eller vekter, sier Engvik.

– Så flytter vi tøy og eiendeler, så det ikke er så tilgjengelig, sier Tore Bjørnstad.

Sykehuset bruker erfaringer fra blant annet sykepleiere innen psykiatrien til å utdanne de som jobber innen somatikken.

Det er Bjørnstad som samarbeider med politiet og fengselsvesenet. Han planlegger mottak av spesielt vanskelige pasienter. 

Politiet på besøk tre ganger i uken

– Vi har et økende antall voldssituasjoner nå siste årene. Politiet kalles inn i gjennomsnitt tre ganger i uken, forteller Bjørnstad.

Han forteller at han har åtte tidligere politifolk som jobber som vektere på sykehuset i dag, i tillegg til de andre vekterne.

– Vi tenker sånn her: når kommer neste hendelse? Så håper vi det ikke rammer ansatte, sier Engvik.

Han understreker at de jobber med alle ansatte i sykehuset, ikke bare medisinsk personell.

Ønsker ukentlig fysisk trening for ansatte

Sikkerhetsfolkene forteller at de innen psykiatrien har ukentlig treningstime for de ansatte knyttet til fysisk intervenering. 

– Vi har også simulering og øvelser på agendaen som tilbud for de som jobber innen somatikken, sier Engvik.

Det blir i form av rollespill og noe fysisk trening, det er så langt de har kommet til nå. 

– Du skal vite hva du gjør. Du må være trygg på deg selv i sånne situasjoner. Det beste rådet vi gir er å isolere pasienten til du får den hjelpen du trenger. I psykiatrien har de overfallsalarm, da kommer det 10–15 personer løpende. Det har vi ikke i somatikken ennå, men har et håp om å få til noe liknende i fremtiden, sier Bjørnstad.

– Det som gjør jobben vanskeligere i dag er at vi av og til finner ting som ikke ser ut som våpen. Det kan være et smykke eller noe som ser ut som et kredittkort, men som kan skade et menneske, forteller Bjørnstad.

Når det gjelder illegale narkotiske stoffer, forteller Bjørnstad at de for bare en uke siden leverte rundt 30 beslag til politiet.

Ulike rutiner på sykehusene

Sikkerhetssjefen ved Oslo universitetssykehus (OUS), Gry Strand, sier at de ikke tar bilder av våpnene de registrerer:

– I de aller fleste tilfellene vil avdelingen legge dette rett i deponeringspose, vi bare bekrefter at innholdet stemmer, forsegler og leverer videre til politiet.

Men de registrerer deponeringen av våpenet i pasientens journal. 

Journalen utleveres ikke til politiet.

– Vi har i snitt én innlevering av våpen i måneden – primært kniv, slagvåpen eller slåsshanske, skriver Strand i en e-post til Sykepleien.

Registreringsnummer på deponeringsposen føres i pasientjournal, slik at ansatte kan svare pasienten dersom vedkommende etterspør eiendeler. 

– Dette gjør vi for å sikre våre ansatte mot press eller trusler. Ansatte skal alltid kunne svare at posen er overlevert til politi og at pasienten kan hente posen på Majorstua politistasjon, skriver Strand.

Hun sier også at medarbeiderne håndterer dette godt og at det ikke har vært store utfordringer med dette.

Etisk vurdering på illegale stoffer

Når det gjelder beslag av illegale narkotiske stoffer gjør OUS en etisk vurdering i alle tilfeller.

– For eksempel dersom det er brukerdoser hos tunge narkomane som har hatt langt misbruk, er det ikke alltid vi beslaglegger, men ivaretar, sier Strand. 

– Vi tenker at vår primære rolle er å yte helsehjelp, og det ikke alltid tilsier at vi skal beslaglegge stoffer når vi vet vedkommende muligens må begå kriminalitet eller annet for å kjøpe nye brukerdoser, sier Strand. 

– Vi vet også at flere narkomane ikke ønsker å oppsøke helsehjelp dersom vi beslaglegger og destruerer brukerdoser.

Politiet fører ikke statistikk

Pressevakten i Politidirektoratet skriver i en e-post at de ikke har oversikt over antall beslag som gjøres på ulike sykehus.

– Beslaglagte våpen blir sendt til Kripos for prøveskyting og narkotika blir destruert, ifølge pressevakten.