Rekruttering av sykepleiere: – Det er ikke bare pengene som avgjør
Er det lokketilbudene som avgjør hvor sykepleiere søker jobb? Ikke ifølge Guro Lyngdal Karlsen og Elena Tinori. De to sykepleierne har flyttet fra sør og opp til Karlsøy i Nord-Norge.
HANSNES (TROMS): Guro Lyngdal Karlsen og Elena Tinori har takket ja til jobbene på sykehjemmet i Hansnes i Karlsøy kommune. Øykommunen nord for Tromsø har fem bebodde øyer og totalt drøyt 2000 innbyggere.
For de to sykepleierne er det nok drømmen om å gjøre noe annet i livet og realisere dem som gjør at de flytter nordover. Guro skal gå i sine slektsrøtter og Elena har fått husdrømmen oppfylt.
Kommunen har i mange år slitt med å få tak i sykepleiere.
Sykepleien har flere ganger skrevet om varaordføreren Parabaran Rajalingam, som jobber som sommervikar på sykehjemmet i Hansnes.
Han behøvde ikke det i år.
– Vi har snudd helt om på livet vårt
Elena Tinori er allerede i jobb og fra 2. august var Guro aktiv. I tillegg har kommunen klart å rekruttere et par sykepleiere fra Filippinene. De starter i oktober.
Guro Lyngdal Karlsen går fra nevrologisk avdeling på Sørlandet sykehus Kristiansand (SSHF), en tredelt avdeling som jobber med nevrologi, slag og som observasjonspost. Hun har også vært innom akuttpsykiatrisk samme sted. Nå er det korttidsrehabilitering som venter på sykehjemmet i Hansnes, kommunesenteret i Karlsøy kommune.
Elena har lang arbeidserfaring med pasienter som lever med demens i Romania. Utdannelsen til sykepleier i Romania er like lang som i Norge. Etter et par år i hjemmesykepleien på Kongsvinger, skal hun nå jobbe på demensavdelingen i Hansnes.
Guro var ferdig på Universitet i Agder i 2022, det var i februar hun bestemte seg:
– Vi har snudd helt om på livet vårt, vi tenkte at det er nå vi kan gjøre dette, sier Guro.
Ettertraktet
Hun tar med seg kjæresten, som er nyutdannet lærer, til kommunen. De er begge ettertraktede på jobbmarkedet her. Så kommunen har hjulpet til med å finne sted å leie og jobb til kjæresten.
– Faren min er fra Vannøya, så jeg har vært her en del og vil oppleve hvordan det er å bo her. Og jeg har farmor og farfar her, forteller Guro.
Hun sier også at det faglig sett er et bevisst valg å få mer tid til pasientene.
– Jeg jobbet på overvåkningen på nevrologen på SSHF. Jeg ville bort fra det travle miljøet, hvor vi ikke har mye tid til å snakke med pasientene, sier Guro.
– Er rekrutteringsstipendet på 80 000 viktig for at du valgte jobben her?
– Det spilte en rolle, men var på ingen måte avgjørende. Det var andre saker som føltes viktigere, syns Guro.
Til sammenlikning har Alta et stipend på 100 000. Begge de nyansatte sykepleierne sier de var innom Sykepleiens oversikt over rekrutteringsstipender og andre lokketilbud da de så etter andre steder å søke.
Husdrømmen gikk i oppfyllelse
Elena Tinari sier hun heller ikke er så opptatt av stipendet.
– Det viktige for meg var å få hjelp til å kjøpe hus, sier Elena.
Hun har allerede jobbet her en måned, og er strålende fornøyd. Men de har ikke funnet arbeid til mannen, som er bilmekaniker. Det løser seg, tror Elena.
– Det å få lån fra Husbanken føles fantastisk: Det er en drøm jeg alltid har hatt. Jeg fikk god hjelp av kommunen med dette, sier hun.
Hun har kjøpt seg et stort hus på Vannøya til familien, og har allerede en leieboer.
Guro Lyngdal Karlsen er også inne på tanke om å skaffe bolig, men det er ikke så enkelt hvis de skal bo nære jobben.
Stipend etter seks måneder
Rekrutteringsstipendet utbetales om man signerer to års kontrakt etter seks måneders prøvetid.
– Vi får jo se om vi trives, ingenting er bestemt rundt det ennå, sier Guro.
Elena virker som hun har funnet drømmestedet allerede.
Begge sier at de går betraktelig opp i lønn ved å flytte nordover. De får automatisk ti års ansiennitet.
Hva det blir totalt i året er de usikre på, men med alle goder som følger med det å bo i Nord-Norge og i den delen som har inntektsskatt på 18,5 prosent, reduksjon av studielån med ti prosent hvert år – maks 30 000 i året – og gratis barnehage, så snakker vi om beløp i 100 000-kronersklassen.
Kommunen har null i statlig arbeidsgiveravgift som et gode, i resten av landet ligger den på litt over 14 prosent. Reelt vil det si at kommunen sparer 84 000 i året på en ansatt som mottar 600 000 i lønn.
Kommunens gode kommunikasjon
Både Elena og Guro sier at måten kommunen kommuniserte med dem på var viktig.
– Vi fikk utrolig raske, gode og grundige svar etter å ha lagt inn spørsmål på kommunens nettsider.
Varaordfører Parabaran Rajalingam, som altså selv er sykepleier og sitter i SVs landsstyre, har vært aktivt inne i prosessen i kommunen.
– Vi har lykkes. Nå gjenstår det å fortsette arbeidet med at sykepleiere får lønnsøkning ved å ta en masterutdanning. Vi har fått innført dette for avdelingsledere. Det betyr nærmere 100 000 mer i lønn i året, forteller Rajalingam.
Gode og direkte intervjuer
Begge de nyrekrutterte trekker også frem intervjuene med lederne på sykehjemmet.
– De hadde virkelig lest alt om meg, sier Guro.
Hun har en CV som er altfor lang, og ble imponert når de hadde plukket opp detaljer som selvfølgelig også gjorde henne mer interessant for jobben som skal gjøres. De så at jeg var glad i å undervise studenter og hadde vært mentor i studietiden.
– De så meg som menneske, ikke bare som sykepleier, sier Elena.
Hun beskriver dem som veldig direkte og interesserte.
Spesialisering var også et tema i intervjuet. Guro er interessert i å spesialisere seg i rehabilitering og Elena i geriatri. De vet allerede nå at det vil bli lagt til rette for at de kan gjøre dette om noen år.
Lokkeduene
– Det er nok deg de snakker om, Monica, sier avdelingsleder Marit Sørensen.
Hun er virksomhetsleder og sykepleier på Karlsøy omsorgssenter i Hansnes. Sykepleien møter Monica Nyrud og Marit Sørensen etter å ha snakket med de nyansatte sykepleierne. Det var disse to som ansatte og intervjuet Lyngdal Karlsen og Tinori.
Monica Nyrud er sykepleier og avdelingsleder:
– Vi har vært nødt til å få til dette, å bruke vikarbyråer er så kortsiktig. 2023 var første året vi hadde vikarbyråer inne her året rundt.
Men nå har det også endret seg.
– Vi har brukt sykepleiervikarer som tidligere jobbet her og som vi leier inn direkte. Det koster oss halvparten av hva det ville kostet med vikarbyråene, forteller Marit Sørensen.
Omsorgsfulle
Sørensen er ellers veldig positiv til å bruke sykepleiere med rumensk utdanning.
– Det er tredje gangen vi har sykepleiere med rumensk bakgrunn her, de glir rett inn i miljøet og er veldig omsorgsfulle, sier Sørensen.
Som helseledere bruker hun og Nyrud mye tid på rekruttering.
I år hadde de over 30 svenske legestudenter fra Lund som ville jobbe på sykehjemmet. De forsvant til andre kommuner.
– De var veldig opptatt av hva betalingen var, forteller Nyrud.
Men det er mange som har vært vikarer i Karlsøy kommune tidligere, som vil tilbake på sommeren.
– Vi kaller dem opplevelsessykepleiere, sier Sørensen.
Mørketid eller Nordlystid
Tilbake til Guro og Elena. Å jobbe i nord har sine sider.
– Hva med mørketid og vinterkulde, er dere klar for det?
– «Å, stakkars deg», sa kollegene mine i Kongsvinger, forteller Elena.
– Jeg syns ikke minus 31 er så kaldt. Jeg må se, jeg er nysgjerrig.
Guro kjenner jo til det og er usikker på hvordan det er over en lang periode.
– Hva med å døpe om mørketiden til nordlystiden, forslår hun.
0 Kommentarer