– Eldre flytter hit fordi vi har så godt rykte

VANNØYA (TROMS): Tidligere i sommer ble Agnar Pedersen hentet med luftambulansen. I dag får han besøk av sykepleier Elise Dahl, som jobber i hjemmetjenesten i Karlsøy kommune. 

Lenger ut i havgapet mot storhavet kommer vi ikke.

– Jeg har vært fisker, jeg har vært på ishavet fire ganger, forteller Agnar. Han bor hjemme med kona Haldis.

Agnar har problemer med et sår etter et fall, og det er det sykepleier Elise Dahl skal se på i dag. 

– Dette ser ikke så bra ut, men det blir ikke noe helikopter på deg i dag, sier Dahl.

BILDE OG BANDASJE: Sykepleier Elise Dahl tar bilder som sendes til lege for konsultasjon. Så legger hun på en sakrumsbandasje for å unngå infeksjon. – Av og til får man ta det man har, sier Dahl.

Elise Dahl er en av tre sykepleiere på Vannøya, nord for Tromsø. De har rundt 60 pasienter og beboere her ute. Til sammen bor det rundt 800 personer på øya. 

– Vi er avhengig av ambulansen når noe akutt skjer. Det tar jo tid med fergen og rundt en time å kjøre inn til UNN i Tromsø, men luftambulansen er her på 10–12 minutter, forteller Dahl.

– Vi har kortere tid til sykehuset enn mange i Tromsø kommune.

Og folk vil bli på øya. Kommunen vokser.

– Først og fremst fordi folk får barn, men også fordi pleie- og omsorgstjenesten her ute har så godt rykte, sier Dahl.

Sykepleierne og de ti helsefagarbeiderne sørger for at folk skal kunne bli boende her ute så lenge som mulig.

Hansnes er senteret i Karlsøy kommune, som består av 600 øyer. Derfra går det gratisferge til Vannøya. 

Omgivelsene her er dramatiske og vakre.

De har et legekontor på øya som holder åpent tre dager i uken. Men de savner et apotek.

– Når de sender hjem pasienter fra sykehuset i Tromsø, ber vi dem legge med så mye medisiner som mulig, ellers kan det hende pasienten må vente til vi får tak i dem her ute, forteller Dahl.

Beste turnusen

Sykepleieren Elise Dahl er fra Vannøya, men utdannet seg i Elverum og har jobbet noen år på Ahus i Lørenskog.

– Jeg har det så mye bedre her. Jeg skal aldri tilbake til skiftarbeid, sier hun.

Familien er etablert her. Mannen kjører ambulansen.

Alle er fornøyd med turnusen her ute. De har langfri, fire dager i strekk, hver tredje uke. Og ingen nattevakter.

– Man får hentet seg inn, gjort alt man skal. Tar man ut en fridag i tillegg, så kan man reise bort, også, sier Mariel Pedersen Brynjulfsen. Hun er sykepleier og tillitsvalgt.

Det er avdelingsleder og sykepleier, Gunn-Heidi Robertsen, som styrer hjemmetjenesten Vannøya. Hun får mye ros av de ansatte for jobben hun legger ned med turnusplanleggingen. Hun bor på øya.

– Vi gjør nok noe riktig her. Vi har veldig lite sykefravær, vi er nede i litt over sju prosent i året, forteller Robertsen. 

– Det er min feil, sier Dahl. 

– Da ungen begynte i barnehagen …

Flere grunner til lavt sykefravær

Sykefraværet for sykepleiere i hele Norge var på 9,5 prosent i første halvår i år.

Robertsen mener at sykefraværet holdes nede av flere grunner:

• Langfri i fire dager
• Stabil personalgruppe, uten store utskiftninger
• Høy trivsel
• Deler på oppgaver
• Sykepleierne og helsefagarbeiderne har god tid til pasientene

Ti mil i bil

Robertsen kan ikke få fullrost helsefagarbeiderne sine nok:

– Helsefagarbeiderne våre er veldig selvstendige og dyktige, og utfører mye av det samme som sykepleierne. 

Hun sier at de ansatte må være kreative og at de blir selvstendige, siden de er alene på sine ruter. Ti mil i bil i løpet av en vakt er helt normalt.

De har også et godt samarbeid med de andre øyene rundt seg, om de mangler personale. 

– Vi ønsker å jobbe her, vi trives med å ha kort vei til jobb og naturen er ikke noe minus.

På Vannøya og i kommunen har de Nord-Troms-fordelene, som blant annet gir lavere inntektsskatt, gratis barnehage og andre fordeler.

Avdelingsleder Gunn-Heidi Robertsen forteller at folk flytter hit fra andre kommuner når de blir eldre:

– Flere flytter hit fordi her har vi tid og gode tilbud til de eldre, forteller Robertsen.

De eldre får blant annet tilbud om tid på dagsenteret, som i stor grad drives av helsefagarbeiderne. 

– Her kommer de en dag i uken. De får dekket litt av det sosiale behovet og vi spiser og har andre aktiviteter sammen.

Det er store avstander på Vannøya, så de eldre blir hentet av frivillige, som ofte er pensjonister.

I dag skal Elise Dahl se til pasienter som har bodd her ute hele livet.

Fisk i fem av sju dager

Alfon Nilsen er en av de som gleder seg til tirsdagsmøtene på dagsenteret. Han har passert 90 år. Sykepleier Elise Dahl er innom og ser til ham, spesielt nå når familien hans er på ferie. 

– På dagsenteret blir jeg kjent med nye fjes. De gamle kjenner jeg fra før. Vi trener og lager ting, som glasskavler, forteller Alfon. 

Glasskavler med lys inni, som nå for tiden selges på markeder.

Da han jobbet i fiskeindustrien var det slikt de lagde. Glasskuler hvor rep var flettet rundt, som holdt garnet flytende.

Alfons favorittrett er kveite. Heldigvis.

– Fiskemåltider forekommer fem av sju dager her ute, sier sykepleier Dahl.

Søndager er det kjøtt, men Dahl kan røpe at kylling ikke er særlig populært blant de eldre. 

Flyttet i le

Alfon, som jobbet 30 år i fiskeindustrien, har tidligere bodd på den mest forblåste plassen på Vannøya. Nå har han flyttet i le.

– Her ute er det vinden som styrer alt. Blåser det for mye, står fergen. Snø er ikke et problem. Men blåser det, så blåser veien igjen, forteller sykepleier Elise Dahl.

Værtjenesten YR er flittig brukt av de ansatte i hjemmetjenesten, men ikke for regn, sol og snø. Det er vinden som betyr noe.

Og snart kommer vinteren.

100 år og frisk

Men nå er det sommer, og både på dagsenteret og hjemme hos folk er det mye olympiske leker i fjernsynsapparatene. Akkurat som i år var det også sommer-OL i Paris for 100 år siden, i 1924. Det var året Bergljot Hansen ble født.

Hun får også besøk av hjemmesykepleien i dag.

– Jeg føler meg ikke som en 100-åring, jeg er bare vanlig, sier Hansen.

Hun har bodd halve livet alene på Vannøya. Hun har vært enke siden hun var 46 år.

– Jeg har vært spart for mye av både glede og sorg, sier hun.

Hun sier hun har blitt litt lat, men har akkurat gjort ferdig en kofte, som nå skal få knapper. 

– Jeg har vært oppe i natt, da spiser jeg litt. Hadde jeg vært på sykehjem hadde jeg vel fått en tablett, sier hun.

For henne er også besøket på dagsenteret en dag i uken en fin avkopling.