Hun ble frisk fra alvorlig sykdom. Nå kjemper sykepleieren for å bevare terapitilbud

Det er en solfylt sommerdag når Sykepleien møter kreftsykepleier og teknologikoordinator Vibeke Normann hjemme på Hadeland. Vi sitter rundt spisebordet, og hun vil snakke om et tema som er viktig for henne.

– Opprørt

– Jeg ble opprørt da jeg hørte at døgnbehandlingen ved BET-seksjonen på Blakstad er foreslått nedlagt. Hvis motivet til Vestre Viken er å spare penger, fremstår det som lite bærekraftig på sikt. Disse pasientene er storforbrukere av helsetjenester på alle nivåer. Hvilke helseøkonomiske konsekvenser vil det få hvis de ikke lenger får tilbud om BET-behandling? spør Normann retorisk.

BET står for basal eksponeringsterapi. Det var Blakstad sykehus som startet med dette. Det er et tilbud til mennesker med omfattende psykiske helseutfordringer (se fakta nederst i saken).

– Min historie

Vibeke Normann har en lang historie med psykisk helsevern, barnevern og Nav. Før hun fikk tilbud om BET-behandling på Blakstad i 2009, hadde hun fått merkelappen «behandlingsresistent». Psykiatrien hadde gitt henne opp.

– Jeg fikk lavere og lavere funksjonsnivå. På det meste gikk jeg på 14 forskjellige medisiner, og fremtiden min skulle være bemannet bolig i regi av kommunen.

Fra 1996 til 2009 hadde Normann 2045 liggedøgn, fordelt på 27 innleggelser i spesialisthelsetjenesten.

Hennes første møte med psykiatrien fant sted da hun var 13 år i 1996. Dette året ble hun lagt inn på Bjerketun psykiatriske behandlingshjem. 

– For meg var utdanning viktig. Ved overgangen til videregående skole var jeg blitt flyttet til en barnevernsinstitusjon. Her passet jeg dårlig inn, og institusjonen hadde ingen kompetanse til å håndtere mine psykiske helseutfordringer. Jeg ble derfor ganske raskt lagt inn på en lukket psykiatrisk akuttavdeling for ungdom. Her ble jeg tungt medisinert, og det ble etter hvert tydelig at jeg ikke kunne fortsette skolegangen forteller Normann. 

Videre fulgte ni år med hyppige innleggelser og stadig nye behandlere, diagnoser og medisiner. Oppholdene var preget av mye tvang. 

– Både i form av beltelegging, skjerming og tvangsmedisinering. I 2009 var jeg innlagt med fotfølging på skjermet på Blakstad. Det var da jeg fikk tilbud om å forsøke BET-behandling.

Takket ja til BET-behandling

Normann var først inne til en innkomstsamtale. Der fikk hun informasjon om behandlingsopplegget, og målene hennes med behandlingen ble kartlagt. 

– BET-behandlingen var da i oppstartsfasen. Etter alle mine år i psykiatrien hadde jeg til gode å egentlig få noe som liknet behandling, utover medisiner, så jeg takket ja, sier hun.

– Hvordan var det?

– Et sjokk. Det var en tøff og krevende overgang, sier hun og legger til:

– Jeg hadde vært utsatt for mye tvang over lang tid, mens på BET-seksjonen fikk jeg rom til å mobilisere egne ressurser og kunne bevege meg fritt.

Normann jobbet hardt i de 18 månedene hun gjennomgikk BET-behandling.

– Jeg fullførte videregående på kveldsskole mens jeg var innlagt på BET, og uken etter at jeg var ferdig med ettervernet fra BET-behandlingen, startet jeg på sykepleierutdanningen.

Fra å være stemplet som behandlingsresistent har Normann ikke hatt en eneste innleggelse eller kontakt med psykisk helsevern siden hun ble skrevet ut fra BET-seksjonen i 2011. Hun har tatt videreutdanning som kreftsykepleier, utdanning som BET-terapeut, og til høsten starter hun på mastergraden sin.

– Ønsket er å undersøke om det er mulig å benytte kunstig intelligens til å heve kvaliteten på helsepersonells kommunikasjonsferdigheter. Studien skal gjennomføres på BET-utdanningen hvis alt går etter planen. 

Flyktet ut på landet

Da Normann ble utskrevet fra Blakstad, måtte hun vekk.

– Jeg kunne ikke ta utdanning og jobbe i området hvor alle i helsevesen, Nav og politi visste hvem jeg var. Da flyttet jeg hit ut på landet, sier hun.

Utenfor stuevinduet er nasjonalromantikken nesten påtrengende med blomsterenger, fruktbusker, hester og kyr og en hane som galer fra nabotomta.

– Hvordan var det å gå fra å være pasient til å være den som skulle behandle?

– I begynnelsen følte jeg det som om jeg var en «undercover»-pasient. Å kunne gå inn på vaktrommet føltes veldig rart de første gangene, for det var strengt forbudt som pasient.

– Vet kollegene dine om bakgrunnen din?

– Nå gjør de det. Men jeg lot det gå litt tid før jeg fortalte det, slik at jeg hadde trygge relasjoner og følte at kollegene mine kjente meg godt nok som fagperson til at det ikke ville endre måten de behandlet meg på. Jeg har brukt deler av historien min på fagdager når jeg har snakket om psykiske reaksjoner hos pasientene, forteller hun.

– BET er fremtiden i psykisk helsevern

At kvinnen på den andre siden av bordet har vært så syk, er vanskelig å forestille seg. Hun er engasjert, og nå håper hun Vestre Viken tenker seg om før den foreslåtte nedleggelsen av BET-døgnseksjonen skal vurderes av styret over sommeren. Normann har tatt kontakt med styrelederen i Vestre Viken på e-post.

– BET-seksjonen er helt unik. De behandler de aller svakeste pasientene som ellers er gitt opp av systemet.

Selv om Normann har hatt gode erfaringer, er det også pasienter som mener de er blitt dårligere av BET-behandling.

– Det er en krevende behandling, og det er ikke slik at BET passer for alle. Men det er et av behandlingsoppleggene innen psykisk helsevern som er best evaluert, og som får stor internasjonal støtte av fagfolk og pasienter, blant annet av WHO, sier hun. 

Normann legger til at pasientene som får tilbudet, gjerne har en lang behandlingshistorie bak seg der mye annet er prøvd.

Lang ventetid

Normann forteller at mange seksjoner rundt om i landet jobber med å bygge opp et tilbud som likner det som er på Blakstad sykehus. Utfordringen er at det tar lang tid og krever en ledelse som er innstilt på å jobbe etter denne metoden, sier Nordmann. Derfor kommer pasienter fra hele landet til Blakstad sykehus for å få behandlingen, som nå har halvannet års ventetid. 

Sammen med en annen pasient og en pårørende ble Normann i 2019 invitert til å møte FNs spesialrapportør, som hadde hørt om behandlingen som hadde hjulpet så mange det ikke var håp for. 

– BET er av WHO og Europarådet trukket frem som eksempel på fremtidens psykiske helsetjenester, og som eksempel på hvordan man kan vektlegge frivillighet og redusere tvang i helsetjenestene, sier hun og viser til WHOs veileder for psykiske helsetjenester.

– Et liv med mening

Normann påpeker at dersom tilbudet legges ned, er det mange mennesker med langvarig og gjennomgripende funksjonsfall som blir stående uten noe alternativt tilbud. 

– Jeg var altfor dårlig fungerende til å kunne nyttiggjøre meg av poliklinisk behandling da jeg fikk tilbud om BET-døgnbehandling. Hadde jeg ikke fått denne behandlingen, ville jeg vært en stor utgiftspost på statens regning resten av livet mitt, i stedet for å være en skattebetalende kreftsykepleier, sier hun.

 Og føyer til:

– Jeg ville aldri fått sjansen til å leve det livet det var meningen jeg skulle leve – et liv der jeg kan gjøre en forskjell, et liv med mening.