Sykehus i Helse Sør-Øst må innføre ny rutine for «eldre» med brudd

– Det var på tide! Dette har vi ønska oss i mange år, sier en lettet ortoped og overlege Frede Frihagen ved Sykehuset Østfold.

Han får medhold fra Lene Bergendal Solberg, ortoped og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), med fagansvar for osteoporose og ortogeriatri. 

De er begge glade for at Helse Sør-Øst, som det eneste regionale helseforetak i landet, i sitt oppdrags- og bestillingsdokument for 2024 krever følgende fra alle sykehus i regionen som behandler pasienter med brudd:

«Helseforetaket skal sørge for at aktuelle kandidater (eldre med brudd) identifiseres og tilbys behandling med sekundær osteoporoseprofylakse (f.eks. Fracture Liaison Service – FLS)».

Oppdragsdokumentet ble vedtatt i foretaksmøte 26. februar i år.

– En seier

Frede Frihagen er president i Fragility Fracture Network og har snakket om FLS-måten å jobbe på i Sykepleien tidligere, sammen med Lene Solberg, som nå har blitt president i den norske delen av nettverket.

Det var flere fagfolk i det norske FLS- og osteoporosemiljøet som sendte inn forslaget til Helse Sør-Øst sitt oppdragsdokument.

– Det er en seier for oss at forslaget ble tatt inn, sier Frihagen og Solberg.

Flere sykehus i landet har allerede utviklet gode FLS-systemer, men de fleste har det ikke. Frihagen nevner Bærum, Drammen og OUS som eksempler hvor det fungerer godt. Ved sykehuset han jobber i Østfold, har de ikke klart det ennå, blant annet fordi de trenger en DXA-maskin (som måler beintetthet) på Kalnes, der bruddbehandlingen foregår.

– Oppdragsdokumentet blir derfor en veldig sterk drahjelp for å få FLS opp og stå hos oss, sier Frihagen.

Gode polikliniske takster

– Følger det med noen finansiering med oppdraget?

– Det gjør vanligvis ikke det, men det blir jo en plikt for sykehusene å følge oppdraget, sier Frihagen.

Frihagen har regnet på det, og ser at de polikliniske takstene er såpass gode at FLS vil være omtrent selvfinansierende.

– DXA-maskinen vil koste 1,5 millioner kroner, og vi vil bruke noen år på å tjene den inn, men så vil vi kunne gå i balanse.

FLS gjelder dem over 50 år

FLS gjelder for dem over 50 år med lavenergibrudd, mens Helse Sør-Øst skriver «eldre med brudd». 

– Er det en fare for at ikke alle som burde ha hatt en sjekk i DXA-maskinen får det da?

– Ja, det blir en oppgave for oss i osteoporosemiljøet å påvirke at dette gjøres optimalt. Når FLS er nevnt i oppdragsdokumentet, bør ikke sykehusene slippe unna med å ta 75-åringer og gi dem en D-vitamintablett, sier Frihagen.

Solberg istemmer:

– Det blir særlig viktig at vi er på ballen med tanke på at vi ønsker å tilby FLS til alle over 50 år med brudd.

Måtte mase seg til beintetthetsmåling

Også faggruppeleder for ortopediske sykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Edel Bruun Bastøe, er glad for den nye bestillingen i oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst.

– Det et er veldig gledelig, men det må følges opp på en ordentlig måte. Når det står eldre, så tenker man ikke umiddelbart på 50-åringer.

Hun har egen erfaring på området: For seks år siden skled hun på glatta og brakk armen. Da hun ba om å bli sjekket for osteoporose, sa legen på Kalnes: «Nei, det trenger du ikke, du som er så ung».

Da var jeg 57, sier Bastøe.

Hun fikk målingen til slutt, etter mye mas, men det var seks måneders ventetid i Moss, hvor den eneste DXA-maskinen ved Sykehuset Østfold står.

– Det er jo ikke bra, for hadde jeg vært benskjør, kunne jeg rukket å brekke flere ganger i mellomtiden. Slik ventetid kan forkortes betraktelig hvis Kalnes får en DXA-maskin, i miljøet hvor brudd behandles og følges opp. For god nok effekt, må muligheten være nær og starte nærmest med en gang, sier Bastøe.

Vil spre forbedringen fra Bærum sykehus

Fagdirektør Ulrich Spreng hos Helse Sør-Øst sier til Sykepleien at de har skrevet eldre, men at den vanlige aldersgrensen vanligvis er 50 år.

– Det har lenge vært kjent at osteoporoseutredning og -behandling av pasienter over 50 år som har gjennomgått lavenergibrudd, er nyttig og kan redusere risikoen for nye brudd i fremtiden, sier han og peker på at slik utredning og behandling også er anbefalt i Norsk ortopedisk forenings Behandlingsveileder ved lavenergibrudd.

Lene Solberg og Frede Frihagen tror at veilederen er en veldig nyttig hjelp når mange sykehus nå skal i gang med FLS. Den ble oppdatert for to år siden, og ble da samstemt med veilederne til Norsk endokrinologisk forening og Norsk revmatologisk forening. De nasjonale retningslinjene har ikke blitt oppdatert siden 2005. 

– Konseptet med Fracture Liaison Service, som er et standardisert program for å forebygge nye beinbrudd hos dem som kommer til sykehus med et brudd, er utprøvd i en rekke land og er etablert ved flere sykehus i Norge, fortsetter fagdirektør Spreng.

Han peker videre på at flere av helseforetakene i Helse Sør-Øst allerede arbeider godt med problemstillingen og har både personell og DXA-maskin på plass, og han fremholder Vestre Viken som et helseforetak som er kommet spesielt langt:

– Avdelingsleder Wender Figved og tverrfaglig forbedringsteam ved Bærum sykehus fikk i fjor høst Helse Sør-Østs Forbedringspris for arbeidet med et hoftebruddsprosjekt som blant annet inkluderer osteoporoseprofylakse til alle aktuelle pasienter. Helse Sør-Øst RHF ønsker å følge opp at denne forbedringen spres til hele regionen, for å tilby pasientene bedre og mer likeverdig behandling, sier Spreng.