Akutt personellkrise i nord: – Det er lite attraktivt å ta hyre på et skip ute av kurs

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN) er det for øyeblikket en rekrutteringskrise på gang. Avisa Nordland hadde nylig en sak hvor det kommer frem at situasjonen er spesielt ille ved kreftavdelingene på sykehusene i Bodø og Tromsø.

– Akutt Krise

Til NRK forteller direktør ved UNN, Anita Schumacher, at bemanningsproblemene ikke er noe som har oppstått nylig.

– Men det situasjonsbildet vi har akkurat nå kan man kalle en akutt krise, sier hun Til NRK.

Hun forventer at omstillingsprosessen i Helse Nord skal bidra til å styrke regionsykehuset. Hun mener redselen for at endringene skal føre til at det blir verre for pasientene, er ubegrunnet.

– I debatten har nærhet blitt vektlagt i mye større grad enn kvalitet og kompetanse. Jeg tror at vi i tiden framover må være tydelige på at dersom pasientene i nord skal få et likeverdig helsetilbud, så kan det hende at de må reise lengre.

Fylkesleder i Nordland: – Tror de det vil ramle inn fagfolk?

Mangel på personell er en kjent sak. At rekruttering er vanskelig – likeså. Schumacher hevder at omstillingen i Helse Nord vil bedre situasjonen.

NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa, er ikke enig.

– Omstillingen i Helse Nord vil overhodet ikke forbedre situasjonen. Tror de det vil ramle inn fagfolk fra de stedene det kuttes? Det kommer ikke til å skje, sier Krokaa til Sykepleien.

Hun mener tvert imot at den pågående prosessen med funksjons- og oppgavedeling i ekspressfart har skapt mer usikkerhet og utfordringer med tanke på både rekruttering og å beholde ansatte.

– Det er lite attraktivt å ta hyre på et skip ute av kurs, sier Krokaa.

– Å utsette pasienter for lange jordomseilinger er forferdelig

– Direktøren mener også det må sies helt tydelig at dersom pasientene i nord skal få et likeverdig helsetilbud, så kan det hende at de må reise lengre. Er det greit?

– Å mene det er greit for pasienter å belage seg på lengre reiser for å få nødvendig helsehjelp, er på ingen måte spiselig. Vi snakker Nord-Norge med enorme avstander og utfordrende vær. Å utsette sårbare pasienter for lange jordomseilinger med de lidelsene det medfører er forferdelig, sier hun.

Krokaa mener i så fall at ingen behøver å snakke mer om likeverdige helsetjenester.

– Det begrepet er ikke for oss i Nord. I tillegg får dette økonomiske konsekvenser som ytterligere kan bidra til å skrape pasientbehandlingen til beinet, sier hun. 

– Bruk lønnsposen på annet enn direktører

Å få tak i vikarer virker heller ikke å være mulig.

– Hva tenker du er løsningen på kort sikt og lang sikt?

– Å rekruttere er utfordrende, uten tvil. Det samme er det å beholde folk. De er slitne. En løsning på kort sikt er å se og ivareta ansatte og den livsnødvendige kompetansen de bidrar med, sier Krokaa og legger til:

– Bruk lønnsposen på annet enn direktører og vikarbyrå og gi til de som sliter hele døgnet og trofast står på. Gjør arbeidsplassene attraktive for å tiltrekke ny arbeidskraft. Gjør noe med rovdriften på ansatte i form av ekstravakter og overtid, pressede vakt og turnusordninger, og tung arbeidsbelastning. Det er på tide.

Fylkesleder i Troms og Finnmark: – Går for raskt

Fylkesleder i Troms og Finnmark, Åshild Østlyngen, er mer avventende til om omstillingen i Helse Nord vil gi bedre helsetjenester. 

– Det kan jeg ikke forskuttere så lenge arbeidsgruppene ikke har lagt frem sine anbefalinger ennå. Jeg er imidlertid bekymret for at prosessen går for raskt, og at dette hindrer forankring av arbeidet blant ansatte, kommuner, og andre berørte parter, sier hun.

Hun mener omstillingene vil få store konsekvenser for befolkningen i hele landsdelen.

– Da er det ekstremt viktig at utredningene er grundige, slik at man ikke risikerer å iverksette store endringer i helsetilbudet som ikke lar seg reversere, sier hun.

– Sentralisere det vi må

Når det gjelder reisevei for pasientene, mener Østlyngen det er ganske opplagt at helsetjenestene i Nord ikke kan organiseres som i tettbygde strøk i sør.

– Vi har utfordringer både på grunn av værforhold og lange avstander, og i tillegg er systemet for pasientreiser alt annet enn pasientvennlig – vi har mange eksempler på at pasienter fra kysten i Finnmark må bruke flere dager på å reise for å komme seg til behandling på UNN i Tromsø, forteller hun.

Østlyngen mener det må ses på løsninger hvor man fagmiljøene kan styrkes på lokalsykehusene.

– Det er der de aller fleste pasientene mottar sin behandling. Vi må desentraliser det vi kan, og sentraliser kun det vi må, mener hun.

Østlyngen legger til at dersom tilbud skal legges ned og sentraliseres, må den prehospitale tjenesten styrkes, og pasientreiser må gjøres mer pasientvennlig.

– Det vil også være kostbart, sier hun.

– Savner politiske grep

Hvordan personellkrisen kan løses på kort og lang sikt, mener hun må gjøres med flere grep.

– Konkurransedyktig lønn og økt grunnbemanning som bidrar til lavere belastning må til. Styrking av fagmiljøene på lokalsykehusene vil også være rekrutterende. Men aller først må man sørge for å beholde de fagfolkene som drifter sykehusene våre i dag, sier Østlyngen.

I tillegg mener hun det er behov for større politiske grep for å sikre befolkning i regionen.

– Folk må ønske å bo her – og gode helsetilbud må ses i sammenheng med næringsliv, bolyst og beredskap.

Av andre tiltak ramser fylkeslederen opp følgende:

– Reduserte flypriser, økt nedskrivning av studielån for sykepleiere, og andre økonomiske intensiver bør iverksettes snarest.