Hektisk fødesommer ved UNN

Fødetilbudet på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) fikk mye oppmerksomhet i sommer, etter at et barn døde.

– Ingen er uberørte av historiene fra føden på UNN i sommer. Pasienter og pårørende har delt gripende opplevelser om barnedød, utrygghet og ei isbøtte på pauserommet som behandling for ekstreme smerter, forteller leder av NSF Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun legger til at det er fryktelig trist og gjør sterkt inntrykk på jordmødre når slikt skjer.

– Hvordan kunne dette skje?

– Jeg har nylig vært på fødeavdelingen på UNN og pratet med våre ledere og tillitsvalgte for å få klarhet i utfordringene de har stått i lokalt. Sommerstengt avdeling vekselvis mellom Harstad og Narvik i perioden førte til at det ble veldig mange fødende samtidig på UNN. Kombinert med at grunnbemanningen av jordmødre var marginal.

Schjelderup forteller videre at fire fødestuer var tilgjengelig i en uke der det ble født 39 barn.

– Det går ikke opp. Terminlister er tilgjengelige i lang tid, da må foretaket sørge for at jordmorbemanningen møter behovet, sier hun.

Tøff sommer med høyt fødetrykk

Ann Kristin Suhr er hovedtillitsvalgt for jordmødrene ved UNN, og bekrefter at trøkket har vært tøft i sommer.

– Sommeren er høytid for fødsler. Det vet vi. Ut fra terminlistene vet vi sånn noenlunde hvor mange fødsler vi i utgangspunktet skal planlegge for, sier Suhr.

UNN har akuttfunksjon for hele Nord-Norge.

– Dersom kvinnen blir vurdert som risikofødende og det er fare for komplikasjoner eller at ting oppstår underveis i en fødsel, sendes de fødende til oss. I tillegg kan fødsler starte før termin og når som helst på døgnet. Det gjør at selv med god planlegging, er fødsler noe som skjer når det skjer.

En stengt fødeavdeling, ferieavvikling, fødsler med komplikasjoner og kvinner som føder før eller etter termin, er alle faktorer som gjør at jordmødre på vakt får det ekstra travelt.

– Hvorfor gikk det galt?

– Jeg var ikke på jobb den fatale uken hvor det gikk galt og et barn døde. Men det er en utfordring at vi har jordmormangel og var presset på lav grunnbemanningen i utgangspunktet, sier hun.

Flere søker seg bort fra fødeavdelingene

– Er ikke ledelsen klar over det?

– Jo, det er de. Dersom situasjonen skal blir bedre, må arbeidsgiver og UNN ikke bare tenke rekruttering, men også sette inn tiltak for å beholde de jordmødrene de har, mener Suhr.

Hun forteller at stadig flere jordmødre finner seg jobber andre steder enn ved sykehuset.

– Hvor drar de?

– Noen tar jobb utenfor helsevesenet, andre går til kommunehelsetjenesten eller jobber hvor arbeidsbelastningen og turnusen er mer familievennlig, sier hun.

Tradisjonelt har det vært slik at de fleste jordmødre ønsker å jobbe på sykehus ved fødeavdeling hvor fødslene skjer.

– Er dette i ferd med å endre seg?

– Selv om mange føler presset på fødeavdelingene er stort og søker seg bort, er det fremdeles slik at mange vil jobbe på fødeavdelinger. Det er imidlertid ikke gitt at det vil fortsette dersom belastningen og bemanningssituasjonen ikke bedres, sier hun.

Tror ikke situasjonen ved UNN er spesiell

– Tror du situasjonen ved fødeavdelingen ved UNN er spesiell? 

– Nei. Jeg tror bildet er noenlunde likt på fødeavdelinger over hele landet, sier Suhr.

– Betyr det at det bare er flaks at det ikke går galt oftere?

– Nei. Jeg er enig med politikerne i at fødselsomsorgen i Norge er i verdensklassen, sier hun og legger til:

– Men med stadig eldre fødende og mer kompliserte fødsler, må vi styrke bemanningen, beholde kompetansen og få ned belastningen for at vi også i fremtiden skal kunne skryte av å ha et trygt og godt fødetilbud over hele landet, sier hun.

Problematisk finansiering

Hanne Charlotte Schjelderup sier til Sykepleien at Jordmorforbundet i mange år har varslet om et stort arbeidspress som reduserer kvalitet og pasientsikkerhet på landets største fødeavdelinger.

– Fødetilbudet rammes av kutt, stengte avdelinger og nedskjæringer på grunn av at dagens finansiering. Tromsøs fødeavdeling har for eksempel mistet 14 erfarne jordmødre i løpet av de to siste årene, sier Schjelderup.

Ifølge jordmorlederen får også Helsetilsynet flere varsler fra pasienter om forhold på fødestuer og institusjoner over hele landet.

– Pasientombudet har også mottatt et unormalt stort antall henvendelser fra fødende som ikke er fornøyd med forholdene i landets fødselsomsorg, sier Schjelderup.

Marginal bemanning

– Hvilke meldinger har du fått fra jordmødre rundt om med tanke på årets sommer? Er situasjonen ved UNN spesiell?

– Ferieavviklingen generelt har vært hektisk. Våre tillitsvalgte melder om at bemanningen har vært marginal flere steder, med en god del innleie av vikarer, sier Schjelderup.

Hun mener hovedproblemet oppstår når sykehusenes ledelse har ett mål; den økonomiske bunnlinja.

– Da taper beredskap, faglighet, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Underfinansiering kombinert med effektivisering for å sikre egenkapital har negative konsekvenser for fødende og bemanningen på fødeavdelinger, sier hun.

Hun mener det er flere grep som må gjøres for å bedre situasjonen.

– Vi krever økte bevilgninger øremerket fødselsomsorgen, sier hun og referer til tidligere helseminister Bent Høie, som lovet et styrket fødetilbud etter at Helsedirektoratet lanserte rapporten om endret fødepopulasjon i mars 2020.

Jordmorforbundets årlige kartlegginger har dokumentert at viktige kvalitetskrav for fødselsomsorgen ikke møtes godt nok ute i praksisfeltet.

– Rapporten påpekte at dagens fødende er eldre og sykere som krever økte ressurser. Foretakene fulgte likevel ikke opp kravene som de skulle levere på i oppdragsdokumentet med økt jordmorbemanning.

Schjelderup mener det er årsaken til at jordmorkrisen har eskalert.

Mange vi bli jordmor

Ifølge Schjelderup står sykepleiere står i kø for å utdanne seg til å bli jordmødre.

– Det er uhørt at under 50 prosent fikk tilbud om fast stilling da de fikk jordmorautorisasjonen sin. Hele 45 prosent av våre jordmødre som arbeider i en deltidsstilling, ønsker seg en høyere stillingsprosent, sier hun.

Jordmorlederen frykter at dersom ikke noe gjøres, så vil gravide og fødende få et dårligere tilbud i fremtiden.

– Det er det siste vi jordmødre vil. Vi har jo verdens beste yrke, men vi krever økte økonomiske rammer for å kunne gjøre jobben vår og sørge for at familier som skal ha barn får en god opplevelse, sier Schjelderup og legger til:

– Vi vil jo at kvinner skal føde flere barn i landet vårt. Fødende kvinner har varslet i lang tid. Kvinnene fortjener å bli tatt på alvor av helsemyndighetene.