Sluttet som banksjef og ble sykepleier: – Trivsel er viktigere enn å måle kroner og øre

Svært få tidligere bankfolk jobber på fødestuen eller nyfødtintensiven. Unntaket er Inger Lise Severinsen.

– Den nyblivne moren sa hun hadde sett meg før. «Du har jobbet i bank, du», sa hun.

– Jeg bekreftet det, og da sa hun:

– «Du hadde trua på meg og ga meg mitt første boliglån».

– Jeg tenkte da at det var bra det var positivt, for det var jo ikke alle ønsker som ble innfridd. Hun kunne jo fort vært av de som fikk avslag.

Det forteller Severinsen når Sykepleien treffer henne på nyfødtintensiven på Ahus utenfor Oslo.

29-årig sommerjobb

– Hvem er det som slutter som banksjef for å bli sykepleier?

– Jeg har alltid villet bli lærer eller sykepleier. Jeg gikk reiselivslinjen på videregående, men fordi jeg er født så sent på året, var jeg for ung og måtte vente et år for å komme inn på guideskolen for å jobbe i turistnæringen.

– Jeg hadde utplasseringsuke i Ullensaker sparebank det siste året på videregående og ble tilbudt sommerjobb der. 

Severinsen takket ja til sommerjobben. Året etter kom hun inn på guideskolen.

– Faren min sa jeg måtte satse på banken, og sånn ble det til en 29-årig sommerjobb, forteller hun.

Inger Lise Severinsen er midt i livet, og i 2016 sa hun opp jobben etter 30 år i en av Norges største banker. Hun startet på sykepleierstudiet og tok en jobb i sportsbutikk, så på geriatrisk avdeling på Ahus, og til slutt på nyfødtintensiven sommeren før det siste studieåret.

Hun var alenemor med tre barn.

– Litt for mye spisse albuer

Severinsen har både lagt ned bankkontor og startet bankkontor. Det siste bankkontoret hun drev, ble femte beste bank av 122 filialer i Norge og best i Akershus og Østfold. Hun har også jobbet med Røeggensaken* og var med på å etablere en avdeling som skulle jobbe med utlevering av dokumentasjon til offentlige myndigheter som PST og Skatteetaten.

– Jeg sa jeg skulle gi meg som banksjef med flagget til topps.

Etter at Severinsen sluttet som banksjef på Romerike, dro hun til hovedkontoret i Oslo.

– Her var det litt for mye spisse albuer, og alt ble målt i kroner og øre.

– Direktekontakten med mennesker ble borte, og alt arbeid ble gjort via telefon eller e-post. Jeg savnet jobben med mennesker.

Det får hun nå. Severinsen har etterutdannet seg til palliativ barnesykepleier og studentveileder. Hun jobber mye med nyfødte til mødre som sliter med rus og eller psykiske utfordringer. I tillegg arbeider sykepleieren med premature og barn som har litt ekstra utfordringer etter fødsel.

Hun elsker jobben sin. Hittil i år har hun jobbet 150 timer overtid. I fjor ble det rundt 300 timer overtid.

– Har jeg til melk og brød, er jeg fornøyd

– Har du noen tips til de som tenker på å bli sykepleier i litt voksen alder?

– Du må bare følge drømmen din og ha tro på det. Da lykkes du.

– Folk som er 45–50 år, er i stor grad for redde for at det ikke er plass for dem i nye yrker. Vi tenker vi er utgått på dato.

Sykepleieren synes de som er midt i livet, har mye å bidra med når det gjelder livserfaring. Folk trenger ikke nødvendigvis ha erfaring om man ønsker å bytte yrke, mener hun.

– Jeg hadde aldri vasket andre enn mine egne barn da jeg startet, sier Severinsen.

Da hun tok sykepleierutdanningen,var det to kvinner som var eldre enn henne. Begge hadde passert 50 år. Den ene kom fra Bring, og den andre var eiendomsmekler. De hadde, som henne, et ønske om å hjelpe andre som trengte litt ekstra.

– Altfor mange er for opptatt av å tjene mest mulig. Jeg også ønsker å ha en grei inntekt, men når man har kommet opp i min alder, føler jeg at trivsel er en viktigere verdi enn å måle kroner og øre. Har jeg til melk og brød, er jeg fornøyd, så lenge jeg har en arbeidsplass fylt med fantastiske kolleger jeg møter hver dag, sier sykepleieren.

– Som ung bør man ha en plan A og følge den, for har man i tillegg en plan B, er den lettere å realisere enn plan A når motbakkene blir for tunge, mener Severinsen.

Datteren studerte også sykepleie

– Hva er den største forskjellen mellom bank og sykehus?

– Den største forskjellen sånn jeg ser det, er lønnen du får for videreutdanning i det private. Det er lettere å klatre på lønnsstigen for gode prestasjoner. I det private er det ofte bonuser i tillegg. I det offentlige er det tyngre å jobbe seg oppover på lønnsstigen.

– Det er heller ikke all videreutdanning som genererer økt lønn i det offentlige.

– Hvor er du utdannet?

– Jeg valgte Kongsvinger fordi det er mindre skole. Sett i forhold til min alder så tenkte jeg at det var bedre for meg.

– I tillegg så tok datteren min sykepleierutdanningen på Kjeller. Hun startet året før meg, og jeg tenkte det var greit å gå på hver sin skole.

Når Severinsen hadde praksis, møttes de igjen.

– Ja, datteren min ble min veileder i hjemmesykepleien da jeg hadde praksis. 

Brutalt under pandemien

– Du er smittekontakt på nyfødtintensiven. Hvordan var det under pandemien?

– Det var en fryktelig vond tid. Mødrene er så sårbare etter fødsel.

– Jeg synes det var brutalt at fedrene ikke fikk være med barna under pandemien.

– Savner du bankvesenet?

– Nei, jeg var i Bjørvika på lunsj med gamle kolleger. Det vrengte seg i magen. En god følelse egentlig, for det bekreftet at jeg hadde tatt et riktig valg.

– Sist jeg gikk forbi et bankkontor, leste jeg på døren at man måtte bruke en tilsendt sms-kode for å komme inn. Det synes jeg er en dårlig utvikling, og igjen bekrefter det at valget mitt var rett.

– Syns du flere banksjefer bør bli sykepleiere?

– Ja, noen kanskje, men ikke alle.

– Har du en genuin interesse for mennesker, så bør du vurdere sykepleien.

– Det er aldri for sent å bli sykepleier, sier Inger Lise Severinsen.