Sykepleier ble dikter

Han begynte å skrive dikt i 20-årsalderen hjemme i Lofoten. Men da Johannes Eines kom til Oslo og begynte på sykepleien, ble det stille. Han ble AKP-er, og lyrikken passet ikke inn i det revolusjonære. Han jobbet, var tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund og tok videreutdanning i psykiatri og intensiv.

Skriver om minner

Da han ble pensjonist, kom ordene tilbake. Nå er han aktuell med diktsamling nummer to Eg lovar alt eg kan komme på n o.

– Mye handler om minner, forteller han om diktene.

Om historien moren fortalte ham om fødselen av hans yngste søster, som ble født velskapt, men død. Hun var morens åttende barn.

Han husker han fikk se henne ligge i den hjemmesnekrete kisten. Da var han fem år.

– Etterpå har jeg lurt på hva jeg skjønte av denne situasjonen. Minnet sitter veldig, veldig sterkt, og jeg bare måtte skrive noe om det, sier han.

Som skikken var, ble den lille jenta begravet anonymt. Han husker han gikk sammen med moren sin og lette etter graven.

– Hun fikk aldri oppleve å finne ut hvor hun lå. Men vi vet nå hvor hun ligger.

1948

Boken åpner med diktet 1948, der jeg-personen blir født. Som vanlig var på den tiden i Nord-Norge, foregikk fødselen hjemme. Det er dramatisk, men ender godt.

Eg teiknar

Kim Il-sung
Einar Gerhardsen

talen på Kråkerøya

Så teiknar eg mor som fargar håret raudt
midt på kvite vinteren.

Eg teiknar

uro
fødevear

sjøvottar som grip i salt hav

så teiknar eg mor i kamp
for å føde, angsten for å miste

eg teiknar

jordmor
doktoren

alt som brist og ber

så teiknar mor det fyrste skriket
opp mot himmelen.

Valgte sykepleie

Som ung var Johannes Eines blant annet med i en antologi om nordnorsk lyrikk. Men å satse på skrivingen var ikke aktuelt den gangen.

– Jeg var opptatt av teater og sang. Men jeg er fra et lite, lite sted i Lofoten, og på 1960 og -70-tallet var det ikke aktuelt å gå den veien, sier han.

Å ta utdanning var viktig og han valgte sykepleie fordi han likte nærheten til mennesker.

– Da jeg var ferdig utdannet, fortalte moren min at hun hadde tenkt å bli sykepleier da hun var ung. Det er mange tilfeldigheter.