Rapport om tvang i Oslo: 1054 pasienter uttrykker motstand mot helsehjelp hver uke

Oslo kommune har kartlagt bruken av tvang i kommunens sykehjem. Liknende undersøkelser ble gjort både i 2000 og i 2011. 

– Det er vanskelig å forklare nedgangen i tvungen helsehjelp fra omtrent 40 prosent i år 2000 til i dag 6,7 prosent, skriver Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO) og Nasjonalt senter for aldring og helse (Aldring og helse), som har gjennomført undersøkelsen.

Hva har skjedd?

Det er gått over 20 år siden første kartleggingen. I 2009 ble kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven innført. Kapittel 4 inneholder rettsregler om de rettigheter pasienter og brukere har overfor helse- og omsorgstjenesten.

Fra 2000 og frem til kartleggingen som kom i 2012, var nedgangen i bruk av tvang på 20 prosent.

– Med innføringen av kapittel 4A ble det gjennomført opplæringsprogrammer rundt om i landet, som regel i regi av Statsforvalteren. Videre ble det fokusert på pasientens autonomi og på tillitsskapende tiltak. Dette ble vektlagt i forklaringen av hvorfor det var en halvering i bruken av tvang i sykehjem fra år 2000 til 2012, står det i rapporten.

Forskerne skriver videre at halveringen de siste ti årene er vanskeligere å forklare.

Funn

Her er noen av funnene som presenteres i rapporten:

• Vektet for avdelingstype motsatte rundt 35 prosent av pasientene seg helsehjelp minst en gang i løpet av uken før kartleggingen.
• Hos 31 prosent av pasientene var det tillitsskapende tiltak, og hos to av tre pasienter som fikk tillitsskapende tiltak, var det tilstrekkelig.
• Hos nesten 14 prosent av pasientene var det utelatt helsehjelp.
• Hos nesten 7 prosent av pasientene ble det ytt tvungen helsehjelp. (Det var overlapp mellom tillitsskapende tiltak, utelatt helsehjelp og tvunget helsehjelp).
• Kun 42 prosent av dem med tvungen helsehjelp hadde vedtak om dette.

1054 pasienter vil ikke ha helsehjelp

I rapporten omregner forskerne tallene, og overfører dem til å omfatte alle langtidsavdelinger.

Da viser tallene at det hver uke er 1054 pasienter som uttrykker motstand mot helsehjelp. Av disse får 200 pasienter tvungen helsehjelp, mens 411 pasienter utelates det å gi helsehjelp.

– Overfører vi funnene fra denne kartleggingen til episoder med tvungen helsehjelp, blir det 1591 episoder per uke med tvungen helsehjelp i langtidsavdelinger samlet i Oslo kommune. For 1051 av disse episodene er det ikke vedtak, skriver forskerne i sin rapport.

Mer tvang på skjermet avdeling

Ikke overraskende viser kartleggingen at det er mer bruk av tvungen helsehjelp i skjermede enheter enn i ordinære langtidsenheter.

– Men det er også en større andel av pasientene som får tillitsskapende tiltak i skjermede enheter. Ordinære langtidsavdelinger har oftere utelatt helsehjelp, skriver forskerne.

Ett problem for forskerne er å finne ut og å definere hva som er motstand, tillitsskapende tiltak og utelatt helsehjelp.

– Både i den kvantitative kartleggingen og i de kvalitative intervjuene kom det frem at det med låst dør kan gi uklarheter om pasienter faktisk er fratatt sin frie utgang uten vedtak og uten noen form for dokumentasjon. Dette gjelder særlig skjermede enheter, skriver de.

Låst dør

Over 70 prosent av de skjermede enhetene hadde låst dør på dagtid.

– Overført til alle skjermede enheter i Oslo betyr det at 533 pasienter med demens bor bak en låst dør, mens omtrent 45 av dem har vedtak om tilbakeholdelse, skriver forskerne.

Alle avdelingene som oppga å ha låst dør, sa også at de hadde minst én pasient med vedtak om at de kunne holde vedkommende tilbake på sykehjemmet.

– Hvis dette skal anses som tilstrekkelig grunnlag for å låse døren, forutsetter det trolig at pasienter uten vedtak om tilbakeholdelse har fri utgang – enten ved at de får assistanse, at de har nøkkelkort, eller at de er i stand til å bruke kodelåsen eller andre innretninger som hindrer utgang, skriver de.

3848 episoder med pasienter som sier nei 

I alt var det utelatt helsehjelp for nærmere 14 prosent av pasientene.

– Det tilsier at det er 411 pasienter som ikke får helsehjelp på grunn av motstand i løpet av en uke i ordinære langtidsplasser, skjermede langtidsplasser og forsterket skjermede langtidsplasser samlet i Oslo, skriver forskerne.

Det utgjør 3848 episoder med utelatt helsehjelp på grunn av motstand mot helsehjelp i løpet av en uke.

Tannpuss

Et eksempel som ble tatt opp i gjennomgangen med intervjuerne etter kartleggingen, var situasjoner rundt tannpuss.

Flere hadde fått spørsmål om det å hoppe over en tannpuss var utelatt helsehjelp når det gikk greit neste gang en forsøkte.

– Å utsette eller hoppe over noen hygienetiltak ble som regel sett på som å ha liten eller ingen helsemessig konsekvens, og personalet vurderte at det var viktigere at pasientene ikke ble utsatt for tvang, og at det oppsto uro. Slike situasjoner ble derfor ofte vurdert som tillitsskapende tiltak, skriver forskerne.