Her gjør helsefagarbeiderne mer enn stell og mating

– Jeg kan skylle venefloner og kople dem ned, gi oksygenbehandling forordnet av lege, kople opp forstøver som sykepleier har gjort klart, ta blodprøver, sette subcutane injeksjoner, sette klyx og kople opp PD, ramser helsefagarbeider Nazma Shaheen opp.

PD står for peritoneal dialyse. Shaheen er som de fleste andre helsefagarbeiderne på medisinsk post 3 ved sykehuset i Drammen, sertifisert gjennom sykehusets kompetanseportal til å utføre dette. Hun har vært gjennom både e-læringskurs og praktiske øvelser med fagsykepleier. Dessuten må hun resertifiseres en gang i året.

– Jeg tømmer buken og kopler på to liter ny dialysevæske inn i kateteret. Pasientene som får denne typen dialyse, får det fra to til fire ganger daglig, sier hun.

– Merker stor forskjell

Shaheen har vært helsefagarbeider ved medisinsk post 3 på Drammen sykehus siden 2011. Hun har altså opplevd å være en «vanlig» helsefagarbeider. Det var i 2016 avdelingen fikk et sertifiseringsopplegg for alle de ekstra oppgavene som helsefagarbeidere gjør nå.

– Jeg merker stor forskjell på før og nå i arbeidshverdagen min. Før måtte jeg løpe i gangene og finne en sykepleier for å kople ned iv-utstyret. Nå gjør jeg det selv og kan bruke tiden jeg sparer til å snakke med pasienten, sier hun og legger til:

– Det gir meg også en bedre selvfølelse å slippe å forklare pasienten at jeg ikke har lov til å gjøre det. Og legene spør meg når de lurer på noe rundt en pasient jeg har hatt å gjøre med. Før snakket de bare med sykepleierne.

– Bra for pasientsikkerheten

– Dette er også bra for pasientsikkerheten, legger avdelingssykepleier Torhild Wibe til.

At helsefagarbeiderne kan ta ut venflonen med én gang infusjonen er ferdig, gjør at den ikke så lett glir ut eller tetter seg. Det merker de på mindre avvik som kan skyldes at PVK ligger for lenge.

– For eksempel har tallene for tromboflebitt, infeksjon rundt stikkstedet, gått ned, sier Wibe.

De har også merkbart mindre pasientklager.

– Dessuten har totalbelastningen på sykepleierne blitt mindre ved at de går sjeldnere nattevakter, og jeg slipper at den femte personen på natt er sykepleier, sier hun.

Akkurat det skal man ikke kimse av i sykepleiermangelens tid.

Skal innføres ved flere avdelinger

23 prosent, mer er enn hvert femte hode i turnus ved medisinsk post 3 ved Drammen sykehus, er helsefagarbeidere.

– Det er mer enn hva som er vanlig ved andre sykehus, sier Wibe.

– Hvorfor gjør ikke flere sykehusavdelinger som dere her i Drammen?

– Jeg skjønner ikke det! Men det skal innføres ved flere avdelinger her, nå når det blir nytt sykehus. Og jeg har vært mye rundt og holdt foredrag, så jeg tror flere steder har blitt inspirert til å gjøre som oss.

Lite sykefravær

Helsefagarbeiderne hadde høyt sykefravær før de fikk utvide prosedyre-repertoaret sitt.

– Nå er de mindre borte enn sykepleierne. Jeg tror det har sammenheng med at de føler seg verdsatt og sett, sier Wibe.

Avdelingen hadde lavt sykefravær første året med korona, siden de da hadde tre ekstra sykepleierstillinger.

– Det var det laveste i landet på bare 3–4 prosent. Men i 2021 måtte de tre gå, og sykefraværet gikk opp igjen. Men det som er, er ikke arbeidsrelatert. Plutselig fikk vi ni gravide på rappen. Nå skal de som fikk nummer én under koronaen ha nummer to.

Før gjorde hjelpepleierne mer

Torhild Wibe er gammel nok til å ha opplevd en tid der det var vanlig med mange helsefagarbeidere, eller hjelpepleiere som de het da, på sykehusene. Den gangen gjorde hjelpepleierne mye av det helsefagarbeiderne nå gjør på hennes avdeling i Drammen.

Avdelingssykepleieren har gode minner fra da hun selv var nyutdannet og lærte masse av hjelpepleieren hun gikk sammen med den første tiden på medisinsk gastro på et sykehus i Nord-Norge.

– Daisy preget meg mye. Hun hadde et fantastisk menneskesyn. «Det her greier vi», brukte hun å si, selv om vi var de eneste to på kveldsvakt med 40 pasienter. Vi sprang som tullinger, minnes Wibe.

Hun har aldri skjønt hvorfor hjelpepleierne plutselig skulle bli fratatt mange oppgaver, slik de ble på begynnelsen av 90-tallet.

– Det var rart og litt trist. Og det førte til en merbelastning for sykepleierne. Mange flere ble utbrent på den måten, sier Wibe.

Les mer om det som skjedde rund hjelpepleierne her.

Ønsker assistenter i faste stillinger

– Det er vel mangel på helsefagarbeidere også?

– Ja, men foreløpig har vi klart å rekruttere dem fordi vi har et godt opplegg rundt lærlingene, hvor vi rekrutterer de flinkeste, sier Wibe.

Hun skulle ønske at hun kunne ansette assistenter også.

– De kan gjøre oppgaver rundt utreise og klargjøring av rom og annet forefallende arbeid. Alt rundt smitte og renhold må de først lære av oss, sier hun.

I dag går de ufaglærte assistentene kun i vakter hvor de ikke får dekket med en sykepleier eller helsefagarbeider ved Wibes avdeling.

– Vi har brukt en del flyktninger med helsebakgrunn også. Tre-fire av assistentene i fjor sommer var flyktninger, og vi har bare gode erfaringer med samarbeidet med Flyktningtjenesten.

– En lettelse i jobbhverdagen

Sykepleier Hanne Størseth har jobbet på medisinsk post 3 i to år, og er kjempefornøyd med organiseringen.

– Jeg tenker ikke over om de jeg jobber med er sykepleiere eller helsefagarbeidere. Her gjør vi alle de oppgavene som kommer vår vei, sier hun.

Unntaket er medisinhåndteringen, som gjøres av den som er teamsykepleier for dagen. Sondeernæring og den mest kompliserte sårbehandlingen er også fremdeles sykepleieroppgaver.

Størseth skryter av helsefagarbeidernes kunnskapsnivå:

– At de er så oppdaterte gjør oss sykepleiere mer trygge. Det er en lettelse i jobbhverdagen.

– Har du et eksempel?

– Når det er mye smitte, slik det var under koronaen, er det en fordel å slippe å skifte til smittevernutstyr bare for å kople vekk antibiotika. Det kan en helsefagarbeider gjøre samtidig som vedkommende er inne med maten for eksempel, sier hun.

En annen bonus er at sykepleierne får mer tid til å være hos pasientene.

– Å ha tid til faktisk å svare ordentlig på spørsmål pasienten har om medisinene sine, gjør at jeg sitter igjen med en god følelse på slutten av dagen, sier Størseth.

Husker bedre når det er litt hektisk

– Trives du bedre med flere oppgaver, eller blir hverdagen mer stressende, Nazma?

– Jeg liker action! Når tida går sakte, blir det kjedelig, og da glemmer jeg lettere. Jeg liker at det er litt hektisk. Da husker jeg faktisk bedre.

– Når du har tatt alle disse sertifiseringene og må gjøre så mye mer enn det grunnutdanningen din tilsier, får du høyere lønn også?

– Nei, jeg tar det jeg får og tenker ikke så mye på det. Jeg har jobbet på andre avdelinger før, og dette er den beste jeg har vært på fordi jeg får gjøre mer, sier helsefagarbeideren.

NSF-lederen: – Glitrende eksempel

Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund, mener dette er et typisk eksempel på glitrende ansvar- og oppgavedeling i praksis:

– Det sykepleieleder Torhild gjør her er nettopp å lede. Hun bygger kompetanse hos hele staben, fra assistent, helsefagarbeider, sykepleier og lege, slik at de trives og har faglig utvikling og karriereveier.

– Enda viktigere er at hun leder hvilke oppgaver som skal gjøres av personell med hvilken kompetanse, og hvor ansvaret for faglig forsvarlighet tilknyttet oppgavene ligger. Assistenter har sitt felt. Helsefagarbeidere har sitt, og gjennom sertifiseringsordning kan de som vil også gjøre flere oppgaver. Noe med eget ansvar, annet som delegert.

– Likedan har hun også ledet sykepleierne til å overta poliklinikk, ansvar og oppgaver som tidligere har ligget hos leger, sier Larsen.