fbpx Historisk profesjonskamp blusser opp igjen: – Jeg vil ikke ha en slik strid, sier NSF-lederen Hopp til hovedinnhold

Historisk profesjonskamp blusser opp igjen: – Jeg vil ikke ha en slik strid, sier NSF-lederen

DELE OPPGAVER: De er enige om at oppgavene må deles. Men er de enige om hvordan? NSFs leder Lill Sverresdatter (t.v.) og Fagforbundets Iren Luther har ulike perspektiv. Foto: Marit Fonn Montasje: Nils Reppen

– En gammel historie som fortsatt ulmer, sier Iren Luther fra Fagforbundet. – Fagforeningene må ikke bites om gamle vedtak, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Hvorfor skaper fortsatt et vedtak fra 1989, gjort i en liten bygd på Vestlandet, sterke følelser?

– Det er ikke tilfeldig at Loen-vedtaket kommer opp nå. Fagforbundet har en agenda. Det er et ønske om å dekreditere NSF, mener Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Helsefagarbeidere (og andre) kan hjelpe sykepleierne på intensivavdelingene var utspillet fra Fagforbundet i desember.

Det er feil å snakke om «sykepleieroppgaver» og «ikke-sykepleieroppgaver», mente Iren Luther i Fagforbundet, og viste til at NSF er redd for å slippe helsefagarbeiderne inn på sitt område.

Glemme eller ikke glemme Loen-vedtaket?

Det er her det såkalte Loen-vedtaket kommer inn. I 1989 hadde NSF landsmøte i Loen i Nordfjord. Der ble det vedtatt noe som hjelpepleierne, og nå helsefagarbeiderne, ikke så lett kan glemme.

«Få inn flere støttegrupper … rett person på rett plass! Og ikke glem hvem som frøs hjelpepleierne ut!!! Loen vedtaket … sørg for at historien ikke gjentar seg», kommenterte en helsefagarbeider i Sykepleiens Facebook-side 31. januar til en sak om Helsepersonellkommisjonen.

Sykepleier Gro Lillebø så annerledes på det:

«Glem Loen-vedtaket», skrev hun allerede i august i innlegget – Nei, vi vil ikke skvise ut helsefagarbeiderne.

«Vi må heve oss over alle forsøk på å sette opp en fiktiv profesjonskamp. Kom ut av mindreverdighetskomplekset», mente hun.

Det som ble vedtatt

Hva var det som egentlig ble bestemt i Loen? Knapt noen husker hva som sto i selve vedtaket.

Det er ikke så rart. Se bare her hva de ble enige om i sak 12, etter en maratondebatt på åtte timer med 92 på talerlisten:

  • Landsmøtet slutter seg til hovedinnholdet i innstillingen om sykepleietjenesten i fremtiden.
  • NSF må gå aktivt inn i et samarbeid med myndigheter og berørte organisasjoner for å sørge for at personalet i fremtidens helsevesen har en utdanning som står i samsvar med samfunnets krav og forventninger.
  • Innstillingen sendes alle NSFs medlemmer.

Sykepleierne skal pleie

Var dette noe å hisse seg opp over? Nei, det er selve utredningen «Sykepleien i fremtiden» på 180 sider som har tirret.

De cirka ti som utredet, var oppnevnt av NSFs sentralstyre. De skulle blant annet si noe prinsipielt om:

  • Behovet for sykepleietjenester.
  • Hvilke personellgrupper som bør arbeide i sykepleietjenesten, og hvilke kvalifikasjoner og utdanning de må ha.

En av konklusjonene var at NSF vil arbeide for at det i fremtiden er offentlig godkjente sykepleiere som ivaretar den direkte sykepleien til befolkningen.

– Sykepleierne vil gjøre oss til hushjelper

Hjelpepleierforbundets leder Else Vårum Egeberg var slett ikke fornøyd. Hun mente at samarbeidsklimaet mellom de to forbundene nå var helt fastlåst.

– Det sykepleierne har gjort med denne innstillingen er å si at hjelpepleieren skal bort fra pasienten. Sykepleierne vil gjøre oss til godt utdannede hushjelper, sa hun til Sykepleien i 1989.

Les fra Sykepleiens historiske arkiv.

Helsemyndighetene, ved departementets ekspedisjonssjef Harald E. Hauge, var mer optimistisk:

– Inntrykket av beinhard profesjonskrig er klart myket opp, sa Hauge.

Som også la til:

– Det vil aldri bli sykepleiere nok til å dekke alle de oppgaver som sykepleiere gjerne vil påta seg.

Brukte en tredel av tiden på direkte pleie

Allerede på side 2 i utredningen vises fordelingen av arbeidsoppgaver mellom sykepleiere og hjelpepleiere i en tabell.

Den viser at sykepleiere og hjelpepleiere brukte omtrent like mye av sin tid på direkte pleie, henholdsvis 33,5 og 35,5 prosent.

indirekte pleie brukte sykepleierne ti prosent mer tid enn hjelpepleierne.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF lede
IMPONERT: NSF-lederen vil ikke stå til rette for gamle vedtak. Men hun har lest «Sykepleietjenesten i fremtiden» fra 1989. Og ble imponert.  Foto: Marit Fonn

NSF-leder: – Vi har forsøkt å få til et samarbeid

Tilbake til nåtidens debatt om hvem som skal jobbe med hva på sykehusene.

– Helsefagarbeidere med tilleggsutdanning kan godt jobbe med intensivsykepleiere. NSF er positiv til oppgavedeling, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Vi har løftet det inn nasjonalt og forsøkt å få til et samarbeid blant annet med Fagforbundet de to siste årene.

– Hvordan tolker du Loen-vedtaket?

– Jeg var ti år den gangen. Jeg forholder meg til vedtakene gjort fra 2019, sier Larsen.

Det var da hun ble valgt til å lede NSF.

Sykepleiernes plass skulle være ved pasientens seng

Men Larsen har selv lest den lille, blå pocketboken som NSF sendte ut til sine 40 000 medlemmer i 1989.

– Jeg ble ganske imponert. Den beskriver stort sett fremtidens behov for helsetjenester og personell. Det var et viktig poeng at sykepleiernes plass var ved pasientens seng, sier hun.

– Det står ikke at hjelpepleierne skulle ut av sykehusene. De ble effektivisert bort fordi sykehusene ble underfinansiert.

FLERE OG FÆRRE: Det har blitt stadig flere sykepleiere på norske sykehus, og færre hjelpepleiere/helsefagarbeidere. (Grafikk: Nils Reppen)

Ble opplært av supererfaren hjelpepleier

– Skjønner du at hjelpepleiernes reaksjon?

– Ja, det kan jeg forstå. Da jeg begynte som sykepleier i 2002, ble jeg blant andre lært opp av en supererfaren hjelpepleier. Ingen hadde interesse av å miste dem, men helsefagarbeiderne har ikke den samme utdanningen. Og turnusen og arbeidsbelastningene har blitt tøffere for sykepleiere, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Skiftet ut hjelpleieren med sykepleier om natten

NSF-lederen viser til nevrologen, der hun jobbet:

– Først var det én sykepleier og én hjelpepleier på vakt om natten. Så ble det gjort om til å være to sykepleiere, fordi pasientene ble flere og sykere.

Larsen påpeker at utdanningen til helsefagarbeiderne ikke er like relevant for spesialisthelsetjenesten som for kommunehelsetjenesten.

– Helsefagarbeidere kan likevel komme i tillegg til sykepleiere, ikke i stedet for. Sykepleiere må få redusert belastningene på jobb, og de må ha mulighet til et sosialt liv.

– Toppledelsen har tatt beslutninger ut fra økonomiske hensyn, og det er det som har gjort at hjelpepleierne er skvisa ut. Jeg skulle gjerne hatt dem med meg i pleien.

– Jeg vil ikke ha en slik strid

NSF-lederen illustrerer situasjonen slik: Når krybben er tom, bites hestene.

– Det gjelder både da og nå. Arbeidsgiverne så da at det var billigere å ansette sykepleiere, fordi de kunne ta alle oppgavene hele døgnet, og det var liten forskjell på lønnen til helsefagarbeidere og sykepleiere, sier hun.

– Nå er det for mange oppgaver ut fra tilgjengelige sykepleiere. Vi mangler både sykepleiere og helsefagarbeidere, og det er arbeid nok til alle.

– Både pasientene og ansatte trenger at fagforeningene jobber sammen for kvalitet og sikkerhet, i stedet for å bites om gamle vedtak. Jeg vil ikke ha en slik strid.

– Legen kommer på visitt til sykepleietjenesten

– Hvordan jobber dere sammen i dag?

– Vi er begge opptatt av oppgavedeling. Jeg ønsker en overordnet diskusjon om dette veiledet av myndighetene. Det er ikke det samme om det er en sykepleier eller en helsefagarbeider på vakt. Vi har ulik kompetanse og ut fra det ulikt ansvar og ulike oppgaver. I tillegg er det mange andre – sosionomer, portører, kostverter, kliniske ernæringsfysiologer, kliniske farmasøyter, fysioterapeuter, ergoterapeuter …

– I pleien?

– Sykepleietjenesten er ledet av sykepleiere. Mange er innom. Legen kommer på visitt til sykepleietjenesten, sosionomer og andre kan bidra. Men sykepleiere har det helhetlige faglige ansvaret.

Fagforbundet: – Hjelpepleierne ble undervurdert

Iren Luther er leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, som organiserer både helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Hva legger du i Loen-vedtaket fra 1989?

– Da jeg jobbet som hjelpepleier, undret jeg meg stort over hvordan NSF kunne gjøre et sånt vedtak. Det gjorde også mine sykepleierkolleger.

– Hva var problemet?

– Det var rart at en fagorganisasjon for én yrkesgruppe kunne lage en rapport om at det var for dyrt å ansette en annen yrkesgruppe. Hjelpepleierne ble undervurdert så til de grader, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Iren Luther, sykepleier, Fagforbundet
IKKE VASK SENGER: – Jeg har sett sykepleiere vaske senger og servere kaffe. Bruk heller tiden til pasientbehandling, pleie, observasjon og vurdering, sier Iren Luther. Arkivfoto: Marit Fonn

– Nå flykter sykepleierne fra yrket

– Vi var 50/50 på sykehusene. Hjelpepleierne gjorde alt mulig, de hadde jo utdanning, riktignok på et annet nivå. Sykepleierutdanningen hadde akkurat blitt høyskoleutdanning. Den gangen var det ikke samme mangel på helsepersonell som nå, påpeker Luther.

– NSF ville at sykepleierne skulle gjøre alt, så de slapp å forholde seg til andre yrkesgrupper. Konsekvensen var at sykepleierne fikk mange arbeidsoppgaver de ikke trengte å gjøre – som nå gjør at de flykter fra yrket, sier Luther.

En gammel historie som fortsatt ulmer

Iren Luther har selv erfart at sykepleieledere ikke ansatte hjelpepleiere.

Jeg ble sykepleier selv etter hvert, men opparbeidet meg stor aversjon mot NSF som signaliserte at andre yrkesgrupper er så lite verdt. Dette er en gammel historie som fortsatt ulmer hos våre medlemmer.

Men hun legger til:

– Det er veldig mye godt samarbeid på lokale arbeidsplasser. Nasjonalt også. Men vi er også uenige.

– Om hva?

– Nå er det lønnsoppgjør underveis, og vi er opptatt av at hele laget skal reallønnsløft. Og vi ser ikke ulikt på frontfagsmodellen.

– Og hva sier du om oppgavedeling?

– Vi er ikke uenige om det.

– La sykepleierne gjøre det som bare de kan

– Hva er ditt råd?

– Anerkjenn hverandres yrkesgrupper. La sykepleierne gjøre det som bare de kan, da vil færre forsvinne. Jeg har sett sykepleiere vaske senger og servere kaffe. Hva med å vurdere postverter? Og hvor er sengesentralen? Bruk heller tiden til pasientbehandling, pleie, observasjon og vurdering.

– Bør helsefagarbeiderne utvide sitt repertoar i utdanningen?

– Det kommer nyutdannede helsefagarbeider og sykepleiere. Ingen av dem er så mye verdt til å begynne med, de trenger opplæring. Men de begynner å jobbe, bygger på det de har lært. Ingen kommer ny og kan alt.

– Må bli slutt på deltid

Ifølge Nav mangler det 7000 sykepleiere og 2000 helsefagarbeidere.

– Jeg tror mer at mangelen er 50/50, sier Luther.

– Hva må gjøres nå?

– Bemanningen er altfor lav. Der er vi enige med NSF. Også om deltid, som det må bli en slutt på.

Hun går tilbake til den såre historien:

– I den rapporten fra 1989 står det noe om at to sykepleiere kan erstatte tre helsefagarbeidere. Det er rart å bli underkjent sånn. Mange har kjent det på kroppen, sier Iren Luther.

– Går det an å legge Loen-vedtaket bak seg?

– Selvfølgelig. Vi ser fremover. Vi må tenke på en annen måte. Vi må bruke alle de folka vi har ute i tjenestene. Viktig at arbeidslederne setter seg inn i de ulike yrkesgruppene og ansetter flere enn bare noen få.

 Forsker: – Sykepleierne som profesjon har vært viktigste drivkraft

Grafen lenger oppe i saken viser at:

  • I 1980 utgjorde sykepleierne rundt 60 prosent av alle pleierne på sykehusene. I 2020 utgjorde de 90 prosent.
  • Hjelpepleierne/helsefagarbeiderne har gått fra 40 til 10 prosent.

– Sykepleierne har vært dyktige og lykkes i sin profesjonskamp, men noe av resultatet kan du kanskje spore i den krisen man ser nå, sa utdanningsforsker Håkon Høst til Nettavisen nylig.

– Mener du at det er sykepleierne som har drevet hjelpepleierne ut av sykehusene?

– Ja, ikke den enkelte sykepleier, men sykepleierne som profesjon har vært den viktigste drivkraften. De har stor kontroll over eget felt, som ledelse av eget fag, herunder hjelpepleierne og helsefagarbeiderne, sier Høst til Sykepleien.

– Helsefagarbeiderne har ikke et eksklusivt felt

Håkon Høst, som er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), viser til at sykepleiere er i ledelse på alle nivåer av pleien.

– Helsefagarbeiderne har ikke noe felt som er eksklusivt deres, men de får jobbe med de pleieoppgavene sykepleierprofesjonen til enhver tid tillater. Staten har også vært veldig svak til å stå imot sykepleiernes strategi, sier han.

Høst kjenner godt til Loen-vedtaket fra 1989. Heller ikke han husker ordlyden, men essensen gjengir han slik:

– De vedtok at all pleie på sykehusene skulle utføres av sykepleiere. Særlig fra 1990-tallet og utover bidro denne strategien til at hjelpepleierstillingene ble omgjort systematisk og i stort omfang. Det var kanskje ikke så lurt.

Ville profesjonalisere pleiefeltet

– Hjelpepleierne mente at sykepleiernes agenda var å bli kvitt dem?

– På den tiden bygget NSF seg opp for å gjøre faget til en profesjon. For organisasjonen innebar dette den gangen å profesjonalisere hele pleiefeltet – og bemanne det alene.

– Billigere å ansette en sykepleier

– Sykepleierne ønsket først monopol innenfor sykehusene, og begrunnet det både faglig og økonomisk, sier Høst.

– De pekte på teknologisk utvikling, at pasientene hadde mer komplekse lidelser og raskere gjennomstrømning og at det var billigere å ansette en sykepleier, som kunne gjøre alt, enn en hjelpepleier som utdannet til å gjøre mer begrensede oppgaver.

– Konsekvensen var at sykepleierne måtte ta over en del av jobben rundt pasienten som hjelpepleierne i stor grad hadde gjort.

– Mer stell?

– Både det og mange andre oppgaver rundt pasienten. Det må være lov å påpeke at det er den strategien som har ført til at sykepleiere nå klager over at de må gjøre absolutt alt.

– Helsefagarbeiderne er akterutseilt

– Var det en feil utvikling?

– Det er et normativt spørsmål. Jeg tror det er god plass til begge grupper i sykehusene. Men nå har denne utviklingen pågått i 30–40 år, og helsefagarbeiderne er akterutseilt faglig og utdanningsmessig for arbeid i sykehus.

Høst mener det derfor er nødvendig å gjøre noen grep innenfor utdanningen og læretiden. 

– Noen arbeidsgivere viser at det også er mulig innenfor dagens utdanningsordninger, sier han.

– Dersom utdanningen ikke forutsetter praksis på sykehus, så stiller de ikke så faglig sterkt.

(Saken fortsetter under faktaboksen.)

Fra hjelpepleier til helsefagarbeider

Hjelpepleierutdanningen ble opprettet i 1963. Yrkesgruppen skulle avlaste sykepleierne.

I 1979 ble utdanningen lagt inn i videregående skole. Etter skolereformen i 1994 ble den treårig. Elevene skulle ha praksis både i kommuner og sykehus.

For å være hjelpepleier, måtte man ha offentlig godkjenning.

Fra 2006 er yrkesbeskrivelsen erstattet av helsefagarbeider.

Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia

– Utdanningene bygger på felles kunnskapsgrunnlag

– NSF-lederen ønsker mer av helsefagarbeidere og andre som kan avlaste sykepleierne velkomne?

– Ja, og det er jo et veldig positivt signal til de medlemmene som sitter i nøkkelposisjoner når det gjelder bemanning og arbeidsdeling i helseforetakene, sier Håkon Høst.

Han foreslår at NSF setter seg ned sammen med hjelpepleiernes og helsefagarbeidernes organisasjoner og staten for å se på hvordan helsefagarbeiderutdanningen i større grad kan forberede for arbeid i sykehus.

– Det er helt avgjørende at sykepleierprofesjonen og -utdanningen anerkjenner at de i stor grad bygger på felles kunnskapsgrunnlag, men på ulike nivå. Med de bemanningsutfordringene vi står overfor i de nærmeste tiårene er det bruk for begge gruppene, både i helseforetakene og kommunene, sier forskeren.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.