Brudd i lønnsforhandlingene – kan bli storstreik

– Det var ikke mulig å få framdrift i forhandlingene. Derfor må vi nå be Riksmekleren om hjelp, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hun sier at målet til LO er å utjevne forskjeller mellom folk og snu trenden med at prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten.

– Det er skuffende at NHO ikke ville komme arbeidstakerne i møte. Derfor må vi nå be om hjelp fra Riksmekleren i håp om å komme til enighet der, sier Følsvik.

– Står langt fra hverandre

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier at de har god erfaring med å mekle hos Riksmekleren. Han sier det var umulig å innfri kravene fra arbeidstakerne.

– For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Vi må ikke ende med et oppgjør som går ut over bedriftenes konkurranseevne og mulighet til å skape og utvikle arbeidsplasser. Dessverre står vi så langt fra hverandre at det er naturlig å be Riksmekleren om bistand, sier Almlid.

NHO-sjefen påpeker at det er store forskjeller mellom bedriftene.

– Det er faktisk slik at flertallet av våre bedrifter er mer pessimistiske enn optimistiske for fremtidsutsiktene. Det forteller oss at vi har vanskelige tider foran oss. Det må vi ta hensyn til når vi skal lande et oppgjør til slutt. Det betyr at vi må ha en stor andel lokal lønnsdannelse, som betyr at vi kan ta høyde for de store forskjellene, sier Almlid til NTB.

YS bekymret

Forhandlingene i årets lønnsoppgjør startet med kravoverlevering mellom LO og NHO mandag denne uka. Samme dag leverte også YS sine krav.

Etter tre dager ble det – slik mange ventet – brudd i forhandlingene.

Nå skal partene møtes igjen hos Riksmekleren 14. og 15 april.

YS sier at de er bekymret for fremdriften i forhandlingene.

– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikre dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier leder av YS Privat, Anneli Nyberg.

Kan bli storstreik

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun forhandles om lønn. Dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren, kan inntil 185 000 LO-medlemmer bli tatt ut i streik.

Det vil i så fall være første gang i etterkrigstiden at det skjer i et mellomoppgjør.

Både LO og YS krever at årets oppgjør skal munne ut i økt kjøpekraft, altså at lønnen øker mer enn prisene. Årets prisvekst er beregnet til 4,9 prosent.

I fjor økte prisene såpass mye at nordmenn i snitt fikk reallønnsnedgang, altså at kjøpekraften ble svekket. Ferske tall fra SSB tyder også på at fra 2015 til 2023 har reallønna samlet sett bare økt med 0,4 prosent.

Ikke siden 1980-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling.