Hun har vært en tydelig sykepleierstemme – nå er Cecilie Roche ferdig i yrket
Celine Roche ga i fjor ut bok der hun beskrev en svært krevende sykepleierhverdag. Nå har hun sluttet etter drøyt ti år i yrket.
– Jeg hadde min siste dag på jobb 27. februar, forteller Celine Roche til Nordlys (bak betalingsmur).
Nylig startet hun i en ny jobb i forsikringsbransjen.
– Foreløpig elsker jeg den nye jobben. Jeg hjelper folk på en helt annen måte og er blitt utrolig godt tatt imot der. Føler jeg får den anerkjennelsen jeg fortjener for jobben jeg utfører. Det er et veldig godt miljø, sier Roche til avisa.
I boka «’Bare’ en sykepleier», som kom ut i fjor, fortalte Roche om en hektisk og krevende arbeidshverdag.
«Jeg har blitt kastet ting etter og har stukket meg på brukte sprøytespisser. Men sånt preller av på meg. For det jeg frykter mest, er den stadig mer prekære bemanningssituasjonen og flukten fra yrket og konsekvensene av det», fortalte hun den gangen i en pressemelding.
Roche har også vært en synlig stemme i debatten om bemanningsutfordringene i helsevesenet gjennom intervjuer og innlegg hos blant annet VG, TV 2, Adresseavisen og andre steder.
– En negativ utvikling
Nå har Roche altså selv blitt en av dem som forlater yrket.
– Helt siden jeg begynte som sykepleier, har jeg stilt spørsmål til både ledelse og hvorfor ting er som det er, sier hun til Nordlys.
– I løpet av de disse ti årene har jeg opplevd en negativ utvikling: gjennomgående nedbemanning, ansettelsesstopp og mye mer fokus på effektivisering. Det ble veldig fort kvantitet foran kvalitet.
Roche understreker overfor avisa at det er systemet og ikke enkeltpersoner hun retter sin kritikk mot. Hun synes dessuten det var veldig vanskelig å forlate sine kolleger på UNN, der hun jobbet de siste årene av sykepleierkarrieren.
– Jeg føler på en måte at jeg svikter dem. Men samtidig føler jeg at jeg sviktet dem på jobb.
I sin anmeldelse av boka i Sykepleien skrev Ingrid Jahren Scudder blant annet: «Sykepleiere, som meg selv, vil ha glede av å lese boka. Og søkelyset på innholdet i arbeidet og arbeidsdagen vår vet vi er prekært. Det kan føles som starten på et gigantisk kommunikasjonsprosjekt hvor målet er at historiene når helseministerens skrivebord».
Relatert
Ville valgt økt bemanning fremfor høyere lønn
Sykepleier og bokdebutant Celine Roche skal ha blitt slått, sparket, spyttet
Håper ny bok kan avlive myter om hva sykepleiere faktisk gjør
Anders Christoffersen har sett seg grundig lei på hvordan yrket hans blir mis
Derfor vurderer 3 av 4 sykepleiere i kommunene å slutte
Nesten 3 av 4 sykepleiere ansatt i kommunehelsetjenesten, har det siste
Tonje Kleven vurderer å slutte som sykepleier
– Jeg føler meg til tider som en vikar som kommer inn og bruker hele dagen ti
Mest lest
11 Kommentarer
Sofie
,Jeg har jobbet som sykepleier på sykehus under ett år og jeg har vurdert å slutte alt for mange ganger. Tenker hver dag på hvilket yrke jeg kan bytte til. Det er ikke til å holde ut lengre. Vi trenger hjelp.
Maria
,Søk jobb som veileder i NAV som jeg gjorde. Får hjulpet mennesker bare på en annen måte, og den medisinske kompetansen får du bruk for hvis du jobber med de som arbeidsledige grunnet sykdom.
Mona Lilleøien-Schytzen
,13 år gav jeg av mitt liv til et så givende yrke tils arbeidsgiver vil spare penger å kutte hjørner og tror du er en motorisert nikkedokke som på helger klarer 7 frokoster der alle behøver hjelp med påkledning og mat satt framfor for de å innta alene. 12 middager varmes i mikrobølgeovn. Tell selv, hvor mange minutter får hver utrolig flott person som er i behov av hjelp i sin hverdag? Kjenner jeg at jeg mestrer min arbeidsdag? Svar NEI. Og jeg er ikke i posisjon å gjøre en dritt i å forandre situasjonen!
Pia Welde
,Det er først og fremst den særdeles dårlige politikken bak som rammer helseadministrasjonene og pålegger dem besparelser. Ingvill Kjerkol har på nytt gått ut med beskjed om enda flere nedskjæringer. Hvorfor skulle staten overta sykehusene igjen ...? Personlig synes jeg de gjør en fryktelig dårlig jobb, og bør få sparken!
Heidi Heinrich
,HELT ENIG ! Vært i yrket i 30 år. Har hatt tøffe krevende stillinger som lærer, leder både i somatikken i psykiatrien, i hjemmebasert omsorg, i forvaltningen.
Det har vært veldig tøffe, vanskelige tider og år. Helsepersonell står sammen i solidaritet med pasientene og hverandre. Sånn er det.
Og jeg har alltid hatt den oppfatningen at det å protestere konstruktivt i form av saksfremlegg m.m. hjelper. Og det har hjulpet, i alle fall før.
MEN, det var en annen tid. Siden jeg ble pensjonist 2009 har det bare blitt verre og verre. Jeg er svært misfornøyd med vår regjering og enda mer
med vår helseminister. Hun burde vært byttet ut, men med hvem ??? Jeg ser dessverre ingen lys i tunnelen.
Jeg var stor motstander av Helseforetaksmodellen og det stemte, at det var et feilgrep. Det mener jeg fortsatt. Det er økonomene som styrer Helsetjenesten. For meg ser det ut til at det blir bare verre og verre.
Marius Tidemann Mårvik
,Arbeidsgiver har gjerne liten til ingen kjennskap til omfanget av arbeidsoppgaver og forholdet mellom pleiefaktor og pleietyngde. Bemanningen beregnes ut fra hva det alltid har vært - minus senere tids ostehøvelkutt. Arbeidsgiver vil nok helt sikkert ikke ha denne kunnskapen heller. Det er et eller annet med strukturen som gjør at situasjonen bare får lov til å kontinuerlig forverres. Da er det ikke rart at enkelte tar bladet fra munnen og går til media. Jeg tror ikke det er tydelig nok for hverken befolkningen eller beslutningstagere, at dette er et verdivalg. Beslutningstagerene kan ikke legge fram "meldinger" og "planer" som ser pene ut, uten å legge til rette for at det skal kunne realiseres. Enten så må man ta det på alvor, da må en vesentlig større andel av statsbudsjettet gå til helse. Skal man ta de reelle satsningene på alvor, må de tørre å stå for det at pasienter og brukere kun skal holdes i live, og at myke verdier som habilitering, mestring, livskvalitet m.m er underordnet.
Dilara
,Har jobbet 37 tøffe år på sykehus og sykehjem og har gitt helsen min til det yrket pga elsket det, men er på vei til ufør nå, angrer på det og anbefaler ikke til andre
Bare KAOS
Andrea
,Det finnes snart ikke kompetanse igjen på "gulvet". Vi høyskoleutdannede må bruke mye av tiden vår på vasking, matlaging, hive søppel etc.pga.kutt og en ledelse som kun er opptatt av økonomi. Kvaliteten på tjenestene vi gir blir dermed mangelfulle da mange av vikarene som brukes er ufaglærte.... Hvor skal dette ende?
Kristin
,Fersk spl i aug, vurderer hardt å slutte selv. Elsker mange sider av jobben, men begynner å lande på at min psykiske og fysiske helse helt enkelt er viktigere…. Rett og slett ikke bærekraftig å bli stående i jobben.
Ruben
,Jeg elsker jobben min som sykepleier. Særlig fordi jeg i stor grad kan styre inntekten min selv. I disse tøffe økonomiske tider er det en god følelse.
Anonym
,Etter 27 år som sykepleier i ulike roller i det offentlige-har jeg funnet på annet å gjøre. Det er hverken pasientene eller kollegaene som er grunnen. Kun systemet, innsparingene, mangel folk og andre ressurser-samt det faktum at sykepleiere forventes å utføre mange oppgaver andre kunne gjort; lager/kjøkken/portør/renhold/sekretær for å nevne noen. Kompetansesmuldring når apatien tar folket som er igjen, og som dekker opp ledige vakter om de ønsker det eller ei. De er kjempeslitne-selv om de smiler ute blant pasienter og pårørende. De knekker sammen når de kommer hjem. Pasienter som kvier seg for å be om hjelp, fordi de ser at personalet har det så travelt - er også stadig oftere å høre om. Kamp om knappe ressurser bidrar heller ikke til gode samhandlingklima mellom profesjoner/avdelinger/omsorgsnivåer. Gruer meg til jeg evt. selv trenger helsehjelp.