Fikk perm fra sykepleier-jobben for å spille i NRK-serie: – Heldigvis har jeg en veldig kul leder

– Det kjennes rart og urettferdig at jeg får så mye oppmerksomhet nå bare fordi jeg har vært litt på tv, sier Åse Godal.

– Egentlig ville jeg «gitt» dette intervjuet til en av mine sykepleierkolleger, som står på så vanvittig hver dag.

En ting er at Sykepleien skriver om henne nå. Nylig preget hun også forsiden til Stavanger Aftenblads helgebilag [krever betaling] sammen med sin skuespillermann Ole Christoffer Ertvaag («Mannen som elsket Yngve», «Heimebane»).

Ekteparet spiller nemlig også ektepar i NRK-serien «Evy og alltid», som hadde premiere i januar, og som sendes på ny i sin helhet på NRK3 lørdag 18. februar.

Takker aldri nei

Til daglig jobber Godal som sykepleier på barne- og ungdomsklinikken ved Stavanger universitetssykehus. For å være med i innspillingen av «Evy og alltid», søkte hun permisjon i to måneder.

– Heldigvis har jeg en veldig kul leder som bare syntes det var positivt. Jeg jobber uansett bare 50 prosent og tok helgevaktene mine også i innspillingsperioden.

– Hvordan fikk du rollen som Maddi?

– Jeg kjente serieskaperne litt gjennom min mann, og da de spurte svarte jeg bare «ja». Jeg har aldri takket nei til noe kreativt når sjansen byr seg, men har skjønt at ikke alle er slik. Når jeg har spurt venner og kolleger om ikke de også ville grepet en slik mulighet, er det flere om nøler, så folk er forskjellige.

– Hvorfor tror du at nettopp du ble spurt?

– Det har jeg faktisk ikke hørt noe om, men kanskje fordi jeg ikke er så redd eller sjenert av meg. Jeg er nok ikke den som snakker minst i sosiale settinger. Dessuten har jeg spilt litt i revy og sunget i band.

– Hva gir det deg?

– Det er noe med det å være kreativ som trigger meg, og jeg tar den energien jeg får, med meg tilbake til jobb, også i møte med barna der. Samtidig er jeg jo veldig hjemmekjær og kan være redd for forandring. Jeg kan være mye mer nervøs i en sykepleiersetting, for der er jeg mest meg selv.

Flere likheter

– Ser du noen likheter mellom det å være sykepleier og skuespiller?

– Absolutt! Og dette synes jeg er superinteressant. Som sykepleier møter man så mange forskjellige folk og ulike stemninger. Noen ganger går du inn i et pasientrom og kjenner at her må man trø varsomt. I andre rom merker du at noen nettopp har ledd og har en opptur. Da gjelder det å klare å gjøre jobben sin uten å trekke stemningen ned. Kanskje synger jeg litt eller spøker med barna.

Godal er overbevist om at flere av hennes sykepleierkolleger ville gjort det minst like godt som henne foran kamera om de fikk, og tok, sjansen.

– Sykepleiere er ofte kjempegode på å lese stemningen i et rom, og de må forholde seg veldig bevisst til andre mennesker, sier hun.

– Når vi klarer å kjenne og reagere godt på pasienter og pårørendes følelser, så kan det gi både dem og oss veldig mye.

Hun mener det er viktig at det legges til rette for slikt. At man gis tid til de ekstra grepene som kan hjelpe folk i sårbare situasjoner.

– Det varierer for eksempel veldig hvor mye informasjon man får eller rekker å innhente før man går inn i et pasientrom. Er det for eksempel språklige barrierer? Er det noe i pasientens bakgrunn eller familieforhold man må være oppmerksom på? Har de en god eller dårlig periode? Alt slikt kan ha betydning for at jeg som sykepleier skal kunne være den personen jeg bør være overfor pasienten.

Elementer av skuespill

Godal forteller at de på hennes avdeling jobber mye for at barna ikke skal være redde eller at man må bruke tvang for å utføre nødvendige prosedyrer. At de gjerne bruker tøysing og historiefortelling for å berolige og distrahere.

– I slike situasjoner kan jobben ha elementer av skuespill. Når vi tar på oss sykepleieruniformen, går vi jo også inn i en slags rolle. En rolle jeg føler meg veldig beæret over å ha.

Hun kan også kjenne på en nervøsitet i sykepleierjobben som kan minne om sceneskrekk.

– Her forleden skulle jeg ta blodprøve ved hjelp av VAP-nål, noe jeg aldri hadde gjort før. Fagsykepleien var der for å passe på, men jeg merket at pulsen steg. Det kjentes ganske likt som når jeg skal inn på en scene og synge. Men så går man gjennom det. Man tar seg sammen, presterer og mestrer. Som sykepleier belønnes jeg ikke med applaus, men med bevisstheten om at jeg har gjort noe som vil hjelpe barnet.

En annen likhet Godal ser mellom skuespill og sykepleie, handler om betydningen av tillit og trygghet.

– Skuespillere har ulike trust-øvelser, der de øver på å stole på at motspilleren gjør det du forventer. Vi er avhengige av å kunne stole mye på hverandre på sykehusavdelingen også. Vi må ha tillit til at andre gjør jobben sin, og dessuten kjenne oss så trygge at vi våger spørre om noe er uklart.

Slutter ikke

Godal har stått foran kamera også etter «Evy og alltid»-innspillingen. Hun spiller nemlig sykepleier i opplæringsfilmer som skal brukes ved Universitet i Stavanger. Men selv om hun sjelden takker nei når sjansen for kreativ utfoldelse byr seg, er det ikke skuespilleryrket hun drømmer om.

– Jeg har hatt en liten drøm om å bli jordmor, men ikke kommet så langt foreløpig. Som skuespiller fikk jeg jo mer betalt for mindre jobbing, men jeg slutter ikke i hovedjobben av den grunn, sier hun.

– Som sykepleier er belastningen stor, lønna ræva og oppmerksomheten liten, men jeg opplever det som mye mer meningsfullt.