– I prinsippet kan alt tilrettelegges

– Vi ser at mange arbeidsgivere fortsatt kvier seg fortsatt for å ansette døve og hørselshemmede fordi de tror de må betale for tolk, hjelpemidler og tilrettelegging. Det må de ikke. Alt slikt dekkes gjennom folketrygden, understreker Petter Noddeland, som er generalsekretær i Norges Døveforbund.

Sykepleien har nylig intervjuet Tom Harald Isakka-Dahl som er døv, og som utdannet seg til sykepleier for rundt 25 år siden. Siden den gang har han hatt en mangslungen karriere i norsk helsevesen og jobber nå som avdelingsleder ved et sykehjem i Oslo.

Han forteller at han er blitt møtt med mye skepsis underveis, og en stor andel døve og hørselshemmede i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. Slik behøver det ikke å være, mener generalsekretær Petter Noddeland i Norges Døveforbund.

– Vi er opptatt av å se muligheter heller enn begrensninger. I prinsippet kan alt tilrettelegges.

– Også for sykepleiere?

– Jeg kjenner ikke alle sider av sykepleieyrket, men historien til Tom Harald Isakka-Dahl og andre viser jo at det er fullt mulig å ha en karriere som sykepleier selv om man er døv.

Flere døve vernepleiere

– Vet dere hvor mange døve eller hørselshemmede sykepleiere det finnes i Norge?

– Vi har ikke nøyaktige tall, men jeg vil anslå at det kan være mellom 10 og 15. Det er derimot langt flere vernepleiere.

Ifølge Noddeland skyldes dette til en viss grad arbeidsmulighetene ved stiftelsen Signo, som tilbyr skole, arbeid og helse- og omsorgstjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilbys nå sågar en tegnspråklig vernepleierutdanning, der det er satt av inntil 16 studieplasser til søkere som dokumenterer at de har tegnspråk som førstespråk. Døveforbundet har vært med på prosjektet og hjulpet til med å tilpasse undervisningen.

Utekstet video

Ifølge Noddeland har mye forandret seg for døve og hørselshemmede i både utdanning og arbeidsliv, siden Isakka-Dahl tok sin sykepleierutdanning for et kvart århundre siden.

– En stor forskjell er at det ikke lenger finnes noe tak på hvor mange timer tegnspråktolkning studenter eller arbeidstakere kan få innvilget fra Nav. Den grensen forsvant på starten av 2000-tallet.

En utfordring som derimot kan sies å ha blitt større er ifølge Noddeland bruken av utekstet video i undervisningen.

– Vi får en del henvendelser om dette for tiden.

Kroppsspråk og blikkontakt

– Siden dere er opptatt av muligheter: Hvilke fordeler tror du helsevesenet kan ha av å ansette flere døve og hørselshemmede?

– En ting er kommunikasjon i situasjoner der tale ikke fungerer så godt. Ikke minst er det mange med hørselsutfordringer innen eldreomsorgen. Døve og hørselshemmede kan også ofte klare å kommunisere godt med nyankomne innvandrere der man ikke har et felles verbalt språk. Vi er godt trent i å bruke kroppsspråk aktivt, ha blikkontakt, tenke visuelt, peke og så videre.

Noddeland påpeker at døve og hørselshemmede gjerne blir mer skjerpet i bruken av andre sanser, og at dette også kan komme godt med i ulike arbeidssituasjoner.

– Tilbakemeldinger vi får, indikerer at døve ofte oppfattes som gode og effektive arbeidstakere. De blir mindre distrahert at forstyrrende lyder og konsentrerer seg ofte godt om oppgavene sine.